Amfetamin.png
 

1. Introduksjon

Amfetamin (alfa-metylfenetylamin) er et lengevirkende sentralstimulerende stoff som er blitt brukt medisinsk siden 1930-tallet. I dag brukes amfetamin hovedsakelig i behandling av ADHD, og forskrives i Norge i form av dekstroamfetamin, lisdeksamfetamin og racemisk amfetamin. Amfetamin svelges vanligvis, men kan også sniffes eller inntas i endetarmen, som gir raskere virkning, kortere rus og høyere risiko for overdose og avhengighet. Enkelte injiserer amfetamin, som medfører fare for blodpropp og infeksjoner.

Lave doser amfetamin gjør brukeren rolig og konsentrert og gir økt utholdenhet og arbeidskapasitet. Ved bruk i høyere doser er det vanlig å oppleve eufori, økt energi og kroppslig uro. Mens moderat bruk i lave doser ikke er spesielt skadelig for friske personer, er overdreven bruk forbundet med skade på hjernen, hjerteproblemer, depresjon og avhengighet. Amfetamin kan utløse psykoser ved søvnmangel, overdoser eller overdreven bruk over tid, samt ved moderat bruk hos spesielt sårbare individer.

Metamfetamin gir svært lik rusvirkning som amfetamin, men varer lenger. Metamfetamin fås også medisinsk i utlandet under merkenavnet Desoxyn, men forskrives mer restriktivt enn amfetamin. Ifølge Kripos er en fjerdedel av norske amfetaminbeslag metamfetamin, og illegalt metamfetamin er i snitt mer enn dobbelt så rent som illegalt amfetamin. Hydrokloridsaltet av metamfetamin (“crystal meth”) kan røykes, som gir en kortvarig og intens rus med høy risiko for avhengighet.


2. Rusvettregler

Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

  • Ikke injisér amfetamin. Dette kan føre til infeksjoner og blodpropp og øker risikoen for overdose og avhengighet. Svelging er tryggere enn alle andre inntaksmåter.

  • Ikke bruk amfetamin hvis du i løpet av de siste dagene har brukt harmalin/harmin (brukt i DMT-blandinger som ayahuasca og changa) eller legemiddelet moklobemid, eller hvis du i løpet av de siste to ukene har brukt legemidlene fenelzin eller selegilin.

  • Dersom du går på syrenøytraliserende midler (natriumbikarbonat, kalsiumkarbonat e.l.), skal du redusere dosen amfetamin.

  • Vær også varsom med amfetamin dersom du går på SSRI- eller SNRI-baserte antidepressiva, eller bruker tramadol.

  • Unngå å bruke amfetamin sammen med andre sentralstimulerende rusmidler som MDMA eller kokain. Dette gir økt risiko for skade på hjernen og kan medføre farlig forhøyet puls og blodtrykk.

  • Unngå å bruke lisdeksamfetamin til rus. Lisdeksamfetamin gir svært begrenset rusvirkning hvis man har toleranse, men høye doser er fortsatt like skadelige for hjertet.

  • Vær svært varsom med å kombinere amfetamin med et sentraldempende stoff, spesielt alkohol, GHB eller opioider. Du vil ikke merke en overdose av det ene før det andre slutter å virke.

  • Unngå gjentatt inntak av høye doser. Jo mer og lenger du bruker av gangen, desto skadeligere er amfetamin.

  • Vær varsom med amfetamin hvis du har sovet lite. Søvnmangel gir økt risiko for psykose.

  • Unngå anstrengende fysisk aktivitet ved bruk av amfetamin i høye doser, og pass på at du ikke blir for varm.

  • Unngå å bruke amfetamin for å yte mer enn du egentlig orker. Dette kan føre til hjerteproblemer og utbrenthet.


3. Risikoprofil

Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala for rusmidler, med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen følgende fire risikokategorier: 1. Antatt giftighet for kroppens organer. 2. Risiko for avhengighet eller overdreven bruk. 3. Risiko for psykiske problemer. 4. Andre risikomomenter. Vurderingene er basert på tilgjengelig forskning og brukerlitteratur, og må kun anses som veiledende. Ingen rusmidlers risikoprofil er ferdig kartlagt av vitenskapen, og det kan være ukjente skadevirkninger av et stoff som først viser seg ved lang tids bruk, eller sjeldne skadevirkninger som kun viser seg hos personer med spesiell sårbarhet. Merk også at verdier som "svært lav risiko" er relative, og ikke skal forstås som at noe er ufarlig. Bruk av alle rusmidler er forbundet med en viss risiko.

GIFTIGHET

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)

Amfetamin og metamfetamin brukt i lave doser er lite skadelig for kroppen, men bruk i høye doser kan gi hjerteproblemer. Overdreven bruk av amfetamin øker risikoen for hjerteinfarkt, men i mindre grad enn bruk av kokain. Metamfetamin er tilsynelatende direkte giftig for hjernen, mens dette ikke er dokumentert for amfetamin. Høye doser amfetamin kan likevel skade hjernen indirekte via oksidativt stress som følge av frigjorte signalstoffer. Risikoen for slik skade øker ved høy kroppstemperatur, og man bør derfor justere aktivitetsnivå, bekledning og romtemperatur ved bruk av amfetamin i høye doser.


AVHENGIGHETSRISIKO

⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy)

Amfetamin aktiverer hjernens belønningssenter og regnes som vanedannende. Den lengre virketiden og forskjeller i virkemekanisme gjør det trolig mindre vanedannende enn kokain, men risikoen for avhengighet vil likevel variere betydelig med dosering, bruksmåte, bruksfrekvens, inntaksmåte og individuell sårbarhet. Høye doser, ukontrollert hyppig bruk og hurtigvirkende inntaksmåter (injisering, røyking, sniffing eller inntak i endetarmen) gir høyere avhengighetsrisiko. Personer med dårlig impulskontroll, ADHD eller traumehistorikk er mer utsatt for å bli avhengige, og samtidig tobakksbruk øker trolig risikoen.

Bruk av amfetamin i lave doser fører normalt ikke til avhengighet, men det er mulig å oppleve nedsatt humør og energinivå i en periode etter langvarig hyppig bruk. Høye doser gir både en kraftigere belønningseffekt og en hardere nedtur som gjør det fristende å ta mer for å føle seg bedre. Disse effektene er kraftigst ved injisering og røyking, og også noe kraftigere ved sniffing eller inntak via endetarmen enn ved svelging. Ved avhold etter langvarig, tung amfetaminbruk vil abstinenssymptomer kunne inntreffe cirka et døgn etter siste dose og vare i 3-4 uker. Det er da ikke uvanlig å oppleve angst, russug, nedstemthet, utslitthet, økt apetitt, rastløshet, manglende motivasjon og både søvnløshet og søvnighet. Symptomene er som oftest verst den første uken. Risikoen for avhengighet er noe høyere ved bruk av metamfetamin enn ved bruk av amfetamin, og metamfetamin har et noe verre abstinenssyndrom.

Mange amfetaminbrukere bruker beroligende stoffer for å dempe nedturen og få sove. Disse kan gjøre brukeren sløv dagen derpå, slik at det blir nødvendig å ta mer amfetamin for å fungere. Slik kan man ende opp med å bruke både stimulerende og beroligende midler i det daglige, og mange utvikler samtidig avhengighet av f. eks. benzodiazepiner eller GHB ved langvarig amfetaminbruk.


PSYKISK HELSERISIKO

⦿⦿⦿⦾⦾ (moderat)

Risikoen for psykiske problemer ved bruk av amfetamin avhenger av dosering og bruksmønster. Det er i utgangspunktet liten risiko for alvorlige psykiske problemer ved bruk i lave doser og tilstrekkelig søvn, men enkelte opplever angst, irritabilitet, følelser av overlegenhet, tvangspreget atferd, endringer i sexlyst og rastløshet. Spesielt sårbare individer kan bli psykotiske av mindre mengder amfetamin, og enkelte kan utvikle depresjon ved regelmessig bruk. Ved bruk i høye doser, og særlig dersom bruken går på bekostning av søvn, er det en reell risiko for akutte psykotiske reaksjoner også hos individer uten noen spesiell sårbarhet. Risikoen er noe høyere ved bruk av metamfetamin, samt ved hurtigvirkende inntaksmåter.


ANNEN RISIKO

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)

Det kan være fristende å bruke amfetamin til å yte mer i det daglige. Dette gjør at man lett overstiger sin naturlige arbeidskapasitet og nedprioriterer søvn, hvilket over tid kan føre til utbrenthet. De som bruker amfetamin til prestasjonsfremmende formål regelmessig, bør derfor ideelt sett sørge for mer søvn og hvile enn de vanligvis ville ha behov for, og ta lengre pauser fra stoffet med jevne mellomrom for å restituere fullstendig og unngå toleranseutvikling.

Amfetaminets aktivering av belønningssenteret gir forsterket mestringsfølelse. Dette kan svekke evnen til feilkontroll og selvkritikk og føre til forhastede eller uansvarlige avgjørelser. Det kan også gjøre brukeren mindre oppmerksom på egne og andres behov. Det er viktig at man er oppmerksom på dette hvis man bruker amfetamin i det daglige til medisinske eller prestasjonsfremmende formål, og senker dosen hvis man føler seg uvanlig tilfreds eller ruset. De som bruker amfetamin sporadisk til prestasjonsfremmende formål, bør kun ta halvparten av dosene beregnet på tilvente medisinske brukere som bruker stoffet hver dag.

Overdreven amfetaminbruk er forbundet med feil- og underernæring, da amfetamin undertrykker sultfølelsen. Mange får i tillegg dårlig tannhelse på grunn av munntørrhet. Regelmessige brukere bør være påpasselige med å få i seg ekstra næringsrik mat og drikke når de først spiser, og bruke fluortabletter/fluorskyll og munntørrhetsdrops for å ivareta munnhygienen.


4. Fargereaksjoner ved hurtigtesting

Marquis-hurtigtest bør brukes først, og skal gå fra gul til oransje på 10-30 sekunder ved reaksjon med amfetamin. Du kan se video av reaksjonen her. Metamfetamin skal gå fra oransje til rødbrun på under ett minutt. Du kan se video av reaksjonen her.

Mecke-hurtigtest skal ikke gi noen fargereaksjon med amfetamin, men blir svakt gul i løpet av ett minutt med metamfetamin. Du kan se video av reaksjonen her.

Simons-hurtigtest gir en svak rødfarge i løpet av et minutt ved reaksjon med amfetamin. Du kan se video av reaksjonen her. Metamfetamin blir sterkt lilla i løpet av fem sekunder. Du kan se video av reaksjonen her.

NB! Sørg alltid for å oppbevare hurtigtester i kjøleskap, og sjekk at de ikke er utgått på dato. Hurtigtester som er blitt dårlige, vil ofte kunne gi feil reaksjon.


5. Dosering og inntaksmåte

DOSERING

En rusdose rent racemisk amfetamin er typisk 20-40 mg svelget eller sniffet, men førstegangsbrukere og små personer bør ikke bruke mer enn 20 mg. Selv om styrkegraden av illegalt produsert amfetamin kan variere betydelig, bør man gå ut fra at stoffet er rent når man prøver en ny ladning for første gang. Man bør også bruke hurtigtest for å finne ut om man har amfetamin eller metamfetamin, som er både kraftigere og som regel renere. Hurtigtest kan i tillegg utelukke enkelte andre, farligere stoffer.

Ved medisinsk bruk er en vanlig dose for tilvente, voksne brukere 10-20 mg dekstroamfetamin eller 15-25 mg racemisk amfetamin to ganger daglig. Personer som bruker amfetamin sporadisk til prestasjonsfremmende formål uten resept, bør halvere de medisinske doseanbefalingene, da de ikke har samme toleranse som forutsettes hos tilvente medisinske brukere.

Dersom man injiserer amfetamin, skal man alltid halvere dosen i forhold til svelget eller sniffet mengde. OBS! Man må aldri injisere stoff som ikke er fullstendig oppløst og filtrert, og aldri bruke samme sprøyte flere ganger eller sammen med andre. Det anbefales på det sterkeste at man unngår injisering, da dette medfører risiko for overdose, avhengighet, smitte, infeksjoner og blodpropp.

Metamfetamin er mer potent enn amfetamin og forskrives medisinsk i dagsdoser tilsvarende cirka 2/3 dagsdose for racemisk amfetamin. Merk imidlertid at illegalt metamfetamin ofte er renere enn illegalt amfetamin, slik at forskjellen i styrke kan være enda større ved bruk av illegalt stoff.

DOSERINGSTABELL

NivåMengde
Terskel (minste merkbare dose)5 mg
Svak10-20 mg
Vanlig (små eller sensitive personer)20-30 mg
Vanlig (større eller mindre sensitive personer)30-40 mg
Kraftig40-70 mg
Veldig kraftig (økt fare for overdose)70+ mg

NB! Doseringstabellen er basert på en oversikt hentet fra www.psychonautwiki.org, og gjelder ved oralt inntak av rent racemisk amfetamin. Doseringsinformasjonen er en oppsummering av data hentet inn fra brukere, forskning og andre ressurser.

OVERDOSE

Overdosegrensen for amfetamin varierer fra person til person, og svært tolerante brukere har brukt opptil 5 gram amfetamin om dagen. Generelt øker imidlertid risikoen betydelig dersom man overstiger 50 mg per dose. Dødsfall som følge av amfetaminoverdose er sjeldne, men risikoen er høyere ved bruk av metamfetamin eller injisering.

En moderat overdose er som oftest svært ubehagelig og kan skade kroppens organer. Vanlige symptomer på en moderat overdose er unormal hjerterytme, skjelving, muskelsmerter, forvirring, panikkanfall, rask pust, økt kroppstemperatur, nystagmus (dirrende pupiller) og kraftig svetting.

En kraftig overdose kan føre til alvorlig skade og krever umiddelbar medisinsk hjelp. Vanlige symptomer på kraftig overdose er besvimelse, hallusinasjoner eller vrangforestillinger, krampeanfall, brystsmerter, pustevansker og svært høy kroppstemperatur. Kraftige overdoser vil som regel skyldes inntak av svært store mengder amfetamin, og skjer typisk ved nedsatt toleranse hos tilvente brukere etter en pause fra stoffet.

Dersom du tror noen har tatt en overdose amfetamin, skal du ringe 113. Forsøk gjerne å få ned kroppstemperaturen til vedkommende ved å åpne et vindu, ta av varme klær og holde en kald klut eller ispose mot siden av halsen.

FORMAT

Illegalt amfetamin fås i Norge i all hovedsak som pulversalt, vanligvis i sulfatform. Dette kan ikke røykes, i motsetning til hydrokloridformen av amfetamin, som er mindre vanlig. Mens røykbart metamfetaminhydroklorid (“crystal meth”) er vanlig i andre land, er metamfetaminsulfat vanligere i Norge.

Amfetamin og metamfetamin er kirale molekyler, som betyr at de forekommer i to speilvendte utgaver (enantiomerer), én høyredreiende og én venstredreiende. Disse kalles dekstroamfetamin eller dekstrometamfetamin og levoamfetamin eller levometamfetamin. Illegalt amfetamin og metamfetamin er vanligvis racemisk, dvs. en lik blanding av dekstro- og levoenantiomeren, men dekstroamfetamin og levoamfetamin fås tidvis også i isolert form. Mens dekstrometamfetamin tidligere var utbredt på det illegale markedet, er racemisk metamfetamin vanligst i dag både som rusmiddel og til medisinsk bruk. Levoamfetamin og levometamfetamin gir mer fysisk uro og lengre våkenhet etter rusen, mens dekstroamfetamin og dekstrometamfetamin gir en roligere rus med mer eufori.

Medisinsk amfetamin fås i Norge i tabletter med 5, 10 eller 20 mg dekstroamfetaminsulfat under merkenavnet Attentin. Racemisk amfetamin forskrives i 5 mg tabletter produsert av Norges apotekerforening (NAF). Lisdeksamfetamin forskrives i kapsler med 20, 30, 40, 50, 60 eller 70 mg lisdeksamfetamindimesilat, under merkenavnet Elvanse for barn og Aduvanz for voksne. Lisdeksamfetamindimesilat brytes langsomt ned til fritt dekstroamfetamin av enzymer i blodet, og varer cirka dobbelt så lenge som dekstroamfetaminsulfat. 20 mg lisdeksamfetamindimesilat tilsvarer 5,9 mg fritt dekstroamfetamin. Dette tilsvarer 7-8 mg dekstroamfetaminsulfat i virkning.

OBS! Personer med høy amfetamintoleranse vil typisk få lite eufori av lisdeksamfetamin. Dette fordi lisdeksamfetamin gradvis omdannes til dekstroamfetamin i blodet i løpet av en times tid, mens de euforiske effektene av amfetamin er størst når nivåene av amfetamin i blodet øker raskt. Dette kan føre til at noen tar mer lisdeksamfetamin for å kompensere for svak rus, hvilket er svært farlig ettersom den kardiovaskulære påkjenningen beror på hvor høye nivåene i blodet er, ikke hvor raskt de stiger.

INNTAKSMÅTE

Amfetamin svelges vanligvis som pulver pakket inn i papir, eventuelt i lovlig produserte medisinske tabletter. Det kan også sniffes, som gir en raskere virkning med mer intens opp- og nedtur og høyere avhengighetsrisiko. Sniffing kan utsette brukeren for smitte dersom brukerutstyret deles mellom flere eller er skittent. Bruk derfor heller et sugerør enn sammenrullede pengesedler eller liknende, og sørg for å ha et eget sugerør dersom du sniffer sammen med andre. Et alternativ til sniffing som gir noenlunde lik effekt, er å løse opp amfetaminet i et par milliliter vann og sprøyte løsningen opp i endetarmen med en medisinsprøyte (uten spiss).

Noen brukere injiserer også amfetamin, hvilket er enda mer avhengighetsskapende og medfører mye høyere infeksjons- og overdosefare. OBS! Injisér aldri væske som ikke er fullstendig oppløst og filtrert, og bruk aldri samme sprøyte flere ganger eller sammen med andre. Det anbefales på det sterkeste unngå injisering, da dette medfører risiko for overdose, avhengighet, smitte, infeksjoner og blodpropp.

Både amfetamin og metamfetamin kan røykes, men bare metamfetamin er vanlig å finne som røykbart hydrokloridsalt. I likhet med injisering gir røyking kraftigere og raskere virkning enn andre inntaksmåter, samt økt risiko for overdose og avhengighet.

 


6. Virkning og rusopplevelse

VIRKEMEKANISME

Amfetamin og metamfetamin tilhører rusmiddelklassen fenetylaminer og stimulerer til økt frigjøring av signalstoffene dopamin, noradrenalin og serotonin via aktivering av TAAR1-reseptoren i hjernen. De hindrer også signalstoffene i å gjenopptas i nevronet via hemming av transportørene DAT, NET og VMAT2. Amfetamin har størst effekt på signalstoffene dopamin og noradrenalin, mens frigjøringen av serotonin er beskjeden i forhold til stoffer som MDMA. Metamfetamin fører imidlertid til høyere grad av serotoninfrigjøring. Levoamfetamin og levometamfetamin har sterkere effekt på noradrenalin og svakere effekt på dopamin, hvilket gir mer kroppslig uro og våkenhet og mindre eufori og belønningsfølelse, mens det er motsatt for dekstroamfetamin og dekstrometamfetamin.

VARIGHET

Virkningen av amfetamin merkes 15 til 30 minutter etter at stoffet svelges, og varer mellom 6 og 8 timer med sterkest virkning 2 til 4 timer etter inntak. Man kan oppleve ettervirkninger i 5 til 10 timer etter at rusvirkningen har gått over. Ved sniffing vil virkningen merkes allerede etter 1 til 5 minutter, men varigheten av rusen vil være noe kortere.

Metamfetamin varer i 8 til 12 timer ved svelging, med ettervirkninger i opptil 24 timer. Ved røyking varer virkningen mellom 2 og 3 timer, med sterkest virkning etter ca. 20 minutter. Ved injisering har metamfetamin omtrent samme varighet som svelget amfetamin.

RUSvirkning

Amfetamin og metamfetamin er sterkt sentralstimulerende og har likhetstrekk med både kokain og MDMA i opplevd rus. Rusen gir økt våkenhet, selvtillit og motivasjon, og kan gjøre brukeren oppstemt og pratsom. Mange føler økt glede av musikkopplevelser og følelse av nærhet til andre. Virkelighetsoppfatningen endres ved at sanseinntrykk forsterkes og tankene går raskere, og det er vanlig å overvurdere hvor mye tid som er gått underveis i rusen. Amfetaminrusen medfører fysisk stimulering som ofte gir behov for bevegelse og fysisk aktivitet, og det er vanlig å oppleve kraftig kroppslig velbehag i høye doser. Opplevelsen av smerte reduseres og fysisk styrke og utholdenhet øker. Mens kraftig serotoninfrigjørende amfetaminstoffer som MDMA ofte kan dempe sexlysten, er det vanligere å oppleve økt sexlyst ved bruk av amfetamin og metamfetamin.

I de første timene av amfetaminrusen er det vanlig å føle seg oppstemt, trygg og selvsikker. Etter hvert som rusen avtar, kan de positive følelsene gradvis erstattes av angst og tungsinn, samtidig som hjernen fortsatt jobber raskere enn vanlig. Det er da ikke uvanlig å oppleve negativt tankekjør, depresjon eller paranoide tanker. Denne følelsesmessige “krasjen” er som regel mild eller lite merkbar ved lave doser, men blir verre ved høye doser og hurtigvirkende inntaksmåter.

BIVIRKNINGER

Vanlige bivirkninger ved bruk av amfetamin eller metamfetamin er økt puls og blodtrykk, munntørrhet, økt kroppstemperatur, svette, hyppig urinering, tanngnissing, sammentrekning av blodårene og ereksjonssvikt. Kvalme er mindre vanlig, men kan forekomme. Enkelte opplever at humøret og følelseslivet blir flatere ved bruk av amfetamin, også i medisinske doser.

I høyere doser kan både amfetamin og metamfetamin forårsake unormal hjerterytme. Metamfetamin er også assosiert med muskelspasmer og -sammentrekninger, samt anfall. Ved høyere doser er det mulig å oppleve at man ser dobbelt eller at synsfeltet vibrerer (grunnet nystagmus). Ved inntak av svært høye doser eller i kraftig søvnunderskudd er det mulig å oppleve hallusinasjoner.

Det er vanlig å oppleve et “krasj” dagen etter man har brukt amfetamin eller metamfetamin i høye doser. Dette kan innebære nedstemthet, irritabilitet og mangel på motivasjon, særlig hvis man har brukt en høy dose og/eller sovet lite. Man kan føle seg fristet til å ta amfetamin eller metamfetamin igjen for å motvirke denne effekten. Dette anbefales ikke, da det lett kan føre til et mønster der man bruker stadig høyere og høyere doser for å holde humøret stabilt.  


7. Kombinasjoner med andre rusmidler

Amfetamin kombineres ofte med sentraldempende og beroligende stoffer. Formålet kan være kombinasjonsrus, å motvirke sløvhet fra et dempende stoff, eller å dempe nedturen fra amfetaminet og få sove. Kombinasjon med overdosefarlige sentraldempende stoffer, som alkohol, GHB og opioider, kan være farlig idet amfetaminet øker toleransen for det sentraldempende stoffet helt til det slutter å virke. Man kan da oppleve en forsinket overdose etter å ha inntatt langt mer enn man vanligvis ville ha tålt.

Kombinasjon med andre sentralstimulerende rusmidler som kokain eller MDMA kan lede til overstimulering og gi forhøyet puls, blodtrykk og kroppstemperatur. Dette øker risikoen for hjerteproblemer og skade på hjernen.

Kombinasjon med cannabis kan øke risiko for forvirring, angst og paranoia, spesielt ved bruk av sterke cannabisvarianter (“skunk”). Kombinasjon med cannabis kan også fremkalle psykedeliske visuelle effekter som normalt kun forekommer ved svært høye doser eller kraftig søvnunderskudd.

Unngå å bruke amfetamin i dagene etter at du har brukt ayahuasca eller changa (DMT-blandinger med en MAO-hemmer), da dette kan føre til kraftig ubehag og i verste fall overdosereaksjoner.


8. Mer informasjon