GHB

 
 

Innholdsfortegnelse

  1. INTRODUKSJON

  2. RUSVETTREGLER

  3. RISIKOPROFIL

  4. DOSERING OG INNTAKSMÅTE

  5. VIRKNING OG RUSOPPLEVELSE

  6. MER INFORMASJON


NøkkelinfoRMASJON

ghb image2.jpg

1. Introduksjon

GHB (gammahydroksybutyrat) er en naturlig forekommende fettsyre som har vært brukt som rusmiddel siden 1980-tallet. Stoffet fås på resept som sovemiddel under merkenavnet Xyrem, og brukes også i behandling av alkoholavhengige under merkenavnet Alcover. GHB inntas ofte som GBL (gammabutyrolakton), eventuelt unntaksvis som BD (1,4-butandiol). Disse er industriløsemidler som omdannes til GHB i kroppen, og må tynnes ut for ikke å gi etseskader. GHB bør også alltid tynnes ut, da det kan inneholde spor av lut fra fremstillingsprosessen.

GHB gir en kortvarig rus med både beroligende og oppkvikkende egenskaper som kan minne om alkohol. I større doser virker det søvndyssende, og overdose medfører normalt dyp, narkoseliknende søvn som varer i noen timer. GHB kan være vanskelig å dosere, da det er relativt liten forskjell mellom en dose som gir rus og en dose som fører til søvn, og noen av effektene varer lenger enn rusfølelsen. Man bør derfor alltid måle opp med medisinsprøyte eller millilitermål fremfor bruskork eller liknende, vente minst én time mellom dosene, og halvere mengden fra første til andre dose for å ta høyde for stoff som fortsatt er i blodet.

Hverken GHB, GBL eller BD later til å være giftige for kroppens organer, men overdosedødsfall forekommer, særlig ved kombinasjon med andre rusmidler. Kombinasjon med alkohol eller andre sentraldempende stoffer senker terskelen for overdose, og øker risikoen for pustestans betydelig. Ved kombinasjon med sentralstimulerende stoffer, utsettes overdosen til det sentralstimulerende stoffet slutter å virke, og man kan få i seg en farlig mengde hvis man ikke er oppmerksom på dosering og varighet. Sterkt overdreven bruk av GHB over tid kan føre til fysiske abstinenser som likner dem man ser ved alkoholavhengighet.


2. Rusvettregler

Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

  • Bruk ALDRI GHB sammen med andre sentraldempende stoffer, som alkohol, opioider, benzodiazepiner eller sovemedisiner. Vær også svært varsom med å kombinere GHB med ketamin eller andre dissosiative stoffer. 

  • Ikke dosér GHB med bruskork eller liknende. Bruk alltid medisinsprøyte eller millilitermål, eventuelt store gelatinkapsler. Hvis du prøver en ny ladning med ukjent blandingsforhold/styrke, skal du ALDRI ta mer enn 1 ml av gangen, og du bør se an virkningen i minst halvannen time før du eventuelt tar mer. Øk dosen gradvis til du finner din ideelle startdose. Gjør dette i trygge omgivelser og ta ALDRI med uutprøvd vare på fest.

  • Når du vet din ideelle startdose: La det gå minst én time fra du merker virkning til du eventuelt tar en ny dose. Nye doser bør ikke være mer enn halvparten av ideell startdose. Er din ideelle startdose f. eks. 4 ml, kan du ta 2 ml til når virkningen har vart i én time, og enda 2 ml når virkningen av den nye dosen har vart i én time. Bruk stoppeklokken på mobilen din, og husk å starte klokken først når du begynner å merke virkning – ikke idet du tar dosen. (Tiden før du merker virkning kan variere betydelig avhengig av mageinnhold og om stoffet er GHB eller GBL.)

  • Vær særlig oppmerksom på dosering og virketid dersom du har inntatt sentralstimulerende stoffer sammen med GHB. Kombinasjon med sentralstimulerende kan utsette en GHB-overdose til de sentralstimulerende stoffene slutter å virke. Unngå helst å kombinere GHB med kortvirkende sentralstimulerende stoffer, f. eks. kokain.

  • Ikke ta store doser GHB alene, og sørg for at noen vet hva du har tatt og hva de skal gjøre hvis du sovner.

  • Ikke bruk GHB sammen med folk du ikke stoler på, og ta ALDRI imot GHB med ukjent blandingsforhold/styrke.

  • Ikke gi GHB til noen som ikke vet hva det er, eller noen som har tatt eller kommer til å ta et annet sentraldempende stoff. Unngå å ta med GHB til settinger der det er mye alkohol.

  • Hvis du har GHB i en flaske: Merk flasken tydelig eller ha sterk konditorfarge i blandingen, og ikke la den stå fremme hvor noen kan drikke av den. Rist alltid flasken før bruk.

  • Ikke bruk GHB hver dag. Dersom du utvikler abstinenser, skal du trappe ned gradvis over et par uker. Å slutte på dagen kan være farlig. Oppsøk lege for nedtrapping med beroligende medikamenter hvis du ikke har nok GHB.

  • Hvis du tror noen har tatt en GHB-overdose: Legg i stabilt sideleie og sjekk at vedkommende har frie luftveier og puster. Ring ALLTID 113 hvis pusten blir langsommere enn åtte ganger per minutt, eller hvis du mistenker at vedkommende også kan ha inntatt alkohol, opioider, benzodiazepiner eller sovemedisiner.

 

 

3. Risikoprofil

Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala for rusmidler, med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen følgende fire risikokategorier: 1. Antatt giftighet for kroppens organer. 2. Risiko for avhengighet eller overdreven bruk. 3. Risiko for psykiske problemer. 4. Andre risikomomenter. Vurderingene er basert på tilgjengelig forskning og brukerlitteratur, og må kun anses som veiledende. Ingen rusmidlers risikoprofil er ferdig kartlagt av vitenskapen, og det kan være ukjente skadevirkninger av et stoff som først viser seg ved lang tids bruk, eller sjeldne skadevirkninger som kun viser seg hos personer med spesiell sårbarhet. Merk også at verdier som "svært lav risiko" er relative, og ikke skal forstås som at noe er ufarlig. Alle rusmidler er forbundet med en viss risiko.

 

Giftighet

⦿⦿⦾⦾⦾ (lav)

GHB finnes naturlig i menneskekroppen og brytes ned til karbondioksid og vann. Stoffet forskrives som sovemedisin til bruk hver natt i store doser uten tilsynelatende skadevirkninger. GBL (gammabutyrolakton) tolereres også godt av kroppen så lenge det tynnes ut før inntak, og brytes ned svært fort til GHB i blodet. BD (1,4-butandiol) brytes først ned til gammabutyraldehyd, som trolig er giftig, men dette brytes igjen raskt nok ned til GHB til at det trolig ikke rekker å gjøre skade, og dyreforsøk viser ingen nevneverdig organtoksisitet. Noen rottestudier viser nevrotoksisk virkning ved gjentatte lave, men ikke høyere doser. Det er imidlertid ikke dokumentert at dette skjer hos mennesker. Merk likevel at ulovlig produsert GHB kan inneholde skadelige mengder lut (kaustisk soda), og at GBL og BD til industribruk vil kunne inneholde skadelige tilsetningsstoffer.

 

Avhengighetsrisiko

⦿⦿⦿⦾⦾ (moderat)

Avhengighet av GHB har likhetstrekk med avhengighet av alkohol og benzodiazepiner, men risikoen for å utvikle fysisk avhengighet er tilsynelatende lavere, og abstinenssyndromet vanligvis mindre ekstremt. Stoffet kan imidlertid være svært fristende å bruke ofte, da det normalt ikke gir noen bakrus, har kort virketid og gir god søvn. Fysiske abstinenser melder seg normalt først etter bruk flere ganger daglig i lengre tid, og arter seg typisk som angst og søvnløshet. Avhengige brukere må vanligvis trappe ned inntaket gradvis over et par uker for å bli kvitt abstinensene, da brått avbrudd kan gi noen av de samme komplikasjonene som ved alkohol- eller benzodiazepinavhengighet, blant annet kraftig angst og i ekstremtilfeller epilepsiliknende anfall og psykose.

 

Psykisk helserisiko

⦿⦿⦾⦾⦾ (lav)

Måteholden bruk av GHB later ikke til å være forbundet med psykiske helseproblemer, og enkelte opplever en antidepressiv virkning av stoffet. Bruk av GHB ved leggetid kan imidlertid gi søvnmangel over tid dersom man kun tar én dose per natt, da en søvndose går fra å ha sentraldempende og søvndyssende virkning til å få sentralstimulerende og oppkvikkende virkning etter 4-5 timer. Man vil gjerne føle seg mye mer uthvilt etter disse timene enn normalt ved tilsvarende søvnmengde, dels fordi GHB fremmer REM-søvn og dels fordi man våkner stimulert. Dette gjør at enkelte fristes til å bruke GHB for å klare seg med mindre søvn. Dersom man holder på slik over lengre tid, vil et søvnunderskudd likevel kunne bygge seg opp gradvis, og man kan oppleve hukommelsesproblemer, depresjon og økt risiko for psykose. Dersom man velger å bruke GHB til søvn, bør man derfor dosere to ganger per natt, slik Xyrem-pasienter gjør.

 

Annen risiko

⦿⦿⦿⦿⦿ (svært høy)

Den største faren ved bruk av GHB er muligheten for overdose. En overdose av GHB alene vil sjelden resultere i annet enn en dyp søvn- eller komatilstand, og i dyreforsøk anslås dødelig dose til mellom 5 og 15 ganger en komadose. Det kan imidlertid være umulig å vekkes så lenge rusen varer, og brukeren er svært sårbar i en slik tilstand. GHB er blitt benyttet ved en rekke neddopingsvoldtekter. Det er også fare for kvelning dersom vedkommende blir liggende i en stilling som blokkerer luftveiene, eller kaster opp i søvne. Man bør derfor alltid legge personer som har fått for mye GHB i stabilt sideleie, og hele tiden påse at de puster normalt. 

Kombineres GHB med andre sentraldempende stoffer som alkohol, opioider og benzodiazepiner, øker risikoen for både overdose og oppkast, og pusterefleksen kan svekkes nok til at brukeren slutter å puste i bevisstløs tilstand. GHB øker risikoen for alkoholforgiftning, siden det brytes ned av enzymet kroppen trenger for å bryte ned giftstoffet acetaldehyd. BD (1,4-butandiol) er trolig enda farligere å kombinere med alkohol enn GHB og GBL, da det først brytes ned av enzymet som kroppen trenger for å bryte ned alkohol. Risikoen for overdose ved GHB-bruk kan også øke dersom man har tatt et sentralstimulerende stoff, da dette gjør at man tåler større mengder GHB frem til den sentralstimulerende effekten avtar, og den sentraldempende virkningen av GHB plutselig kommer for fullt. Mens det er registrert svært få dødsfall ved bruk av GHB alene, har kombinasjon av GHB med andre stoffer ført til en del dødsfall. Er det mistanke om at en bevisstløs person har fått i seg både GHB og et annet sentraldempende stoff, skal man ringe 113 umiddelbart.

GHB-rusen svekker brukerens hemninger og motorikk og øker risikoen for ulykker og uaktsom atferd. Risikoen for å sovne gjør GHB-påvirkning særlig farlig i trafikken og andre situasjoner som krever årvåkenhet. Det foreligger liten forskning på risikoen for vold og aggresjon ved påvirkning av GHB, men flere opplever å bli mer empatiske og klartenkte enn i alkoholrus. Noen personer kan imidlertid bli utagerende, og aggressiv eller uberegnelig oppførsel i GHB-rus forekommer, spesielt ved kombinasjon med andre rusmidler eller oppvåkning etter en overdose.

 

4. Dosering og inntaksmåte

GHB, som i utgangspunktet er et salt, fås vanligvis ferdig utblandet i vann, men ikke ferdig uttynnet. Enkelte forhandlere selger også GHB-salt i pulverform for lettere transport, men dette har dårlig holdbarhet hvis ikke det oppbevares vakumpakket, og blir derfor vanligvis blandet ut av kjøper. En rusdose vil typisk være fra 0,5 til 2,5 g rent salt avhengig av kroppsvekt, individuell toleranse og ønsket virkning. Hva slags saltforbindelse man har, gjør også en forskjell; natriumsalt er det vanligste og mest potente, men kaliumsalt forekommer også. En GHB-løsning kan inneholde inntil cirka 2,5 g salt per milliliter, og man bør derfor aldri ta mer enn 1 ml når man prøver en ny ladning for første gang.

Siden GHB vanligvis fås ferdig utblandet med ukjent blandingsforhold, vil brukeren normalt måtte prøve seg forsiktig frem med små mengder for å finne sin dose for hver nye ladning. Ved et typisk blandingsforhold vil én dose være ca. 5 til 7 ml (én "bruskork"), men når blandingsforholdet er ukjent, eller man ikke har prøvd GHB før, bør man aldri ta mer enn 1 ml, og vente minst halvannen time før man eventuelt prøver en høyere dose. Øk alltid dosen gradvis, da små økninger kan gjøre stor forskjell, og det er store individuelle forskjeller i følsomhet. Utprøvingen bør alltid skje på forhånd i trygge omgivelser, aldri på fest. Når man har funnet sin ideelle startdose, bør man vente minst en hel time fra man merker virkning til man eventuelt tar mer. Neste dose bør ikke være mer enn halvparten av startdosen, siden cirka halvparten av GHB-en fortsatt vil være i blodet fra forrige dose. (Man kan likevel føle seg ganske edru, siden lave doser GHB virker mer sentralstimulerende enn sentraldempende. Denne effekten lurer mange til å redosere med mer enn de burde.) En eventuell tredje dose bør også være halvparten av startdosen, og tas først en hel time etter at man merker virkning av andre dose. Bruk stoppeklokken på mobilen og start klokken først når du begynner å merke virkningen. Tiden det tar før man merker virkning kan variere betydelig avhengig av både mageinnhold og hvilket GHB-stoff man tar.

GBL (gammabutyrolakton) og BD (1,4-butandiol) er stoffer som brytes ned til GHB i kroppen, og selges ofte enten som GHB eller som alternativ til GHB. Begge stoffer er sterke løsemidler som kan skade hud og slimhinner i ren form, og må tynnes ut før de kan inntas. Merk at GBL og BD har ulik styrkegrad: 1 ml ren GBL tilsvarer ca. 1,7 g GHB, mens 1 ml ren BD tilsvarer ca. 1 g GHB. I praksis har dette lite å si, da man som oftest ikke vet hverken hvilket blandingsforhold løsningen har eller hvilket stoff man har fått. GBL er svært utbredt på markedet siden det også brukes i fremstilling av GHB, mens BD er ganske lite utbredt. GBL og BD kan identifiseres ved at de smaker løsemiddel-/alkoholaktig, mens GHB smaker salt. (Kaliumsaltet av GHB har en lakrisaktig bismak som natriumsaltet ikke har.) Mens GBL virker cirka dobbelt så fort som GHB, med full virkning etter så lite som 10 minutter, virker BD cirka dobbelt så langsomt som GHB, med full virkning etter halvannen time eller mer.

GHB inntas vanligvis i en uttynnet løsning som igjen blandes ut i drikke. Noen brukere inntar også GBL i store gelatinkapsler som rommer et par milliliter. Dette kan være en enkel måte å dosere på, men man bør da passe på å svelge kapslene med nok drikke, siden uutblandet løsning kan irritere magen. GHB, GBL og BD er alle tyngre enn vann, og man bør derfor alltid riste flasken før man måler opp en dose. Ingen av stoffene bør drikkes uutblandet, da GBL og BD i sterke løsninger er skadelige for slimhinnene, og kan gi alvorlige etseskader dersom de inntas i ren form. Rent GHB-salt er ikke etsende, men ulovlig produsert GHB kan inneholde spor av lut (kaustisk soda) fra fremstillingsprosessen, som kan gi etseskader. Man bør derfor også alltid tynne ut GHB, og blande løsningen i nok drikke.

 

5. Virkning og rusopplevelse

GHB sammenliknes ofte med alkohol i rusvirkning, og brukes typisk som alternativ til alkohol. Det har i likhet med alkohol sin hovedvirkning på GABA-reseptorene i hjernen, som er ansvarlige for stoffets sentraldempende effekt. Mens alkohol virker på begge GABA-reseptortypene, A og B, virker GHB kun på GABA B-reseptorene, ikke ulikt legemiddelet baklofen (Lioresal). (Benzodiazepiner virker til sammenlikning kun på A-reseptorene.) GHB virker i tillegg på GHB-reseptorene, som gir en samtidig sentralstimulerende effekt. Siden GHB har høyere affinitet for GHB-reseptorene enn for GABA-reseptorene, virker stoffet primært sentralstimulerende i lave doser, med stadig mer sentraldempende virkning etter hvert som dosen øker.

Det er ikke uvanlig å føle svake bølger av eufori som strømmer gjennom kroppen på GHB, hvilket har gitt stoffet tilnavnet "liquid ecstasy". Rusen er likevel langt nærmere alkohol enn MDMA i opplevelse, samtidig som mange brukere opplever å være mer klartenkt under påvirkning av GHB enn ved tilsvarende alkoholpromille. I likhet med alkohol reduserer GHB angst og hemninger, og enkelte kan bli ukritiske og impulsive, noen også utagerende. Mange opplever at GHB er et sosialt rusmiddel som gir økt følelse av kjærlighet til andre og god flyt i samtalen, og stoffet er populært å bruke til sex, da det kan fremme sexlyst hos enkelte.

 

Bivirkninger

GHB påvirker motorikken sterkt, og mange opplever kraftigere fysisk enn psykisk påvirkning. Sjangling og ustø gange er ikke uvanlig ved inntak av større doser. Den lille marginen mellom rusgivende og søvndyssende dose gjør også at man lett kan bli trøtt og sovne fra festen etter å ha dosert for mye eller for tidlig etter forrige dose. GHB kan forårsake forbigående kvalme, mageknip og fordøyelsesbesvær hos noen brukere.

GHB gir normalt ingen ubehagelig bakrus, men man blir gjerne svært våken når rusen gir seg. Dette skyldes at GHB har både sentraldempende og sentralstimulerende effekter som varierer med dosens størrelse, og det er den sentralstimulerende effekten som blir dominerende etter hvert som virkningen avtar. Denne effekten kan være forstyrrende for nattesøvnen hvis man tar GHB sent om kvelden, og er årsaken til at de som får GHB på resept som sovemiddel (Xyrem), må ta stoffet to ganger hver natt. Enkelte brukere opplever bivirkninger som munntørrhet og tørre øyne dagen etter bruk av GHB, eller ved bruk av GHB som sovemiddel over tid.


6. Mer informasjon


 
Fant du det du lette etter?
Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.