mdma

Innholdsfortegnelse

  1. INTRODUKSJON

  2. RUSVETTREGLER

  3. RISIKOPROFIL

  4. FARGEREAKSJONER VED HURTIGTESTING

  5. DOSERING OG INNTAKSMÅTE

  6. VIRKNING OG RUSOPPLEVELSE

  7. MER INFORMASJON


NøkkelinfoRMASJON


1. Introduksjon

MDMA (3,4-metylendioksymetamfetamin), virkestoffet i ecstasy, er et sentralstimulerende stoff som gjør brukeren glad, rolig, empatisk, åpen og pratsom. I høye doser kan brukeren få mye energi og lyst til å bevege seg. En brukerdose ligger typisk mellom 70 og 200 mg avhengig av brukerens kroppsvekt, kjønn og individuelle toleranse. Normal dose for normalvektige er 90-125 mg, men førstegangsbrukere bør ikke ta mer enn 70 mg, da enkelte personer er særlig følsomme. Effekten varer normalt i 4-5 timer. 

MDMA ble først tatt i bruk på 70- og 80-tallet i eksperimentell behandling av bl.a. rusavhengighet, depresjon, samlivsproblemer og autisme. Tidlig på 80-tallet ble det også utbredt som rusmiddel, hvilket førte til at stoffet ble forbudt i løpet av få år.

MDMA har liten avhengighetsrisiko, men hyppig bruk eller for høye doser kan være skadelig. Det anbefales at man ikke bruker MDMA oftere enn hver 3. til 4. uke, og ikke tar mer enn 1-2 doser per gang. Noen opplever dårligere humør eller nedstemhet 2-3 dager etter bruk, særlig ved høye/flere doser og/eller høyt fysisk aktivitetsnivå. Den største faren ved bruk av MDMA er muligheten for å få et annet, skadeligere stoff, men dødsfall av MDMA har forekommet. Den vanligste inntaksmåten er svelging, men stoffet kan også sniffes eller opptas via endetarmen, hvilket gir en raskere og mer kortvarig effekt.


2. Rusvettregler

Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

  1. Forsikre deg om at stoffet faktisk er MDMA. Bruk hurtigtest eller en profesjonell analysetjeneste som www.ecstasydata.org.

  2. Dersom det er første gang du tar MDMA, skal du ikke ta mer enn 70 milligram. Se an virkningen før du eventuelt tar mer.

  3. Ikke bruk MDMA sammen med andre rusmidler. Unngå særlig kombinasjon med alkohol eller stimulanter (kokain, amfetamin, katinoner, koffein). Kombinasjon med cannabis kan føre til forvirring og hukommelsesproblemer under rusen.

  4. Kvinner er mer følsomme for effektene av MDMA, og bør ta mindre doser og være særlig påpasselige med å opprettholde riktig væske- og saltbalanse, f.eks. ved å drikke en sportsdrikk. 

  5. Vent minst 3-4 uker mellom hver gang du tar MDMA. Unngå å ta flere enn 1-2 doser i løpet av én kveld. (Se doseinformasjon nedenfor.) Har du brukt MDMA hyppig i en periode, bør du ta en pause fra stoffet i noen måneder.

  6. Sørg for nok søvn både før og etter bruk av MDMA. Spis sunt og mosjonér regelmessig.

  7. Ikke bruk MDMA med folk du ikke stoler på, og sørg for å ha noen du kan prate fortrolig med både under og etter opplevelsen. Vær forberedt på at dypt personlige eller vanskelige tanker kan komme til overflaten.


3. Risikoprofil

Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala for rusmidler, med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen følgende fire risikokategorier: 1. Antatt giftighet for kroppens organer. 2. Risiko for avhengighet eller overdreven bruk. 3. Risiko for psykiske problemer. 4. Andre risikomomenter. Vurderingene er basert på tilgjengelig forskning og brukerlitteratur, og må kun anses som veiledende. Ingen rusmidlers risikoprofil er ferdig kartlagt av vitenskapen, og det kan være ukjente skadevirkninger av et stoff som først viser seg ved lang tids bruk, eller sjeldne skadevirkninger som kun viser seg hos personer med spesiell sårbarhet. Merk også at verdier som "svært lav risiko" er relative, og ikke skal forstås som at noe er ufarlig. Alle rusmidler er forbundet med en viss risiko.


Giftighet

⦿⦿⦾⦾⦾ (lav)

MDMA regnes som lite skadelig, men høye doser/overdoser kan føre til skade på serotoninsystemet i hjernen. Antioksidanttilskudd før og under bruk kan muligens gi en viss beskyttelse mot dette. (Se nedenfor om kosttilskudd.) Det er i tillegg en viss fare for hjerteproblemer ved vedvarende høy fysisk aktivitet med økning i kroppstemperatur dersom man er i risikogruppen for dette. Noen studier tyder på at sterkt overdreven bruk av MDMA over tid kan medføre abnormaliteter (fibrose) i hjerteklaffene hos noen brukere.


Avhengighetsrisiko

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)

MDMA regnes ikke som vanedannende. Stoffet gir ikke fysiske abstinenser, og effekten vil avta og bivirkningene tilta ved hyppig bruk over tid. Den euforiske rusopplevelsen kan likevel gjøre at enkelte ønsker å gjenta opplevelsen oftere enn de burde. Personer som lider av depresjon, sosial angst e.l. kan være mer utsatt for å utvikle et usunt bruksmønster, og bør være særlig bevisst på behovet for pauser. 


Psykisk helserisiko

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)

MDMA kan gi forbigående dårlig humør i form av nedstemthet, irritabilitet og lavt energinivå. Dette inntreffer vanligvis dag 2 til 3 etter bruk, og varer som regel i en dag eller to. Ved hyppig bruk over tid, eller bruk i svært høye doser, kan man oppleve mild til tung depresjon i noen tid etter bruk. Denne effekten kan dempes ved etterfølgende bruk av kosttilskudd som 5-HTP, som hjelper kroppen å produsere mer serotonin. (Se nedenfor om skadeforebygging.) Hyppig bruk av MDMA vil gjøre det vanskelig å stabilisere humøret etter bruk, siden serotoninsystemet aldri rekker å innhente seg. Har man brukt MDMA hyppig i en periode, bør man ta en lengre pause, helst i flere måneder. Dette vil også sørge for fortsatt gode rusopplevelser på sikt, da det forebygger toleranse.


Annen risiko

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)

Den største faren ved bruk av ulovlig produsert MDMA, er muligheten for å få et annet, farligere stoff. Risikoen for dette er statistisk liten, men konsekvensene av en forgiftning kan være fatale. I Norge alene har 33 personer dødd av stoffene PMMA og PMA, som typisk selges som MDMA. Disse stoffene har langsommere virkning enn MDMA, slik at mange tar mer når de først ikke merker noe. Samtidig er de sterkere og vesentlig giftigere enn MDMA, med lavere terskel for dødelig overdose. Det anbefales at man bruker hurtigtest, om ikke også en profesjonell analysetjeneste som www.ecstasydata.org, for å forsikre seg om at man faktisk har ekte MDMA. 


4. Fargereaksjoner ved hurtigtesting

Den største faren ved bruk av MDMA er muligheten for å få et annet, farligere stoff. Det er derfor viktig at man i størst mulig grad forsikrer seg om at det man har, faktisk er MDMA.

Marquis-hurtigtest bør brukes først. MDMA blir mørk lilla i 0,5 til 5 sekunder, og deretter svart. Du kan se fargereaksjonen her.

Man bør i tillegg alltid bruke Mandelin-hurtigtest, som skal reagere noenlunde likt Marquis. Du kan se fargereaksjonen her.

Fargereaksjoner med vanlige etterlikningsstoffer:

  • PMMA og PMA, to av de farligste MDMA-etterlikningsstoffene, reagerer fargeløst ved Marquis-hurtigtest. Disse reagerer med grønnfarge som går over til brunfarge ved Mandelin-hurtigtest. OBS! Bruk alltid Mandelin-hurtigtest, da bare denne gir mulighet til å oppdage PMMA/PMA blandet med ekte MDMA, hvilket kan forekomme i sjeldne tilfeller. Merk likevel at slike blandinger er vanskelige å teste for, og at kun profesjonelle analysetjenester som www.ecstasydata.org er helt sikre.
     
  • Flere vanlige katinonstoffer, som MDPV, metylon og butylon, reagerer med gulfarge ved Marquis-hurtigtest og fargeløst ved Mandelin-hurtigtest.
     
  • 2C-B reagerer med gulfarge som går over i grønt ved Marquis-hurtigtest og svakt gult til fargeløst ved Mandelin-hurtigtest.

5. dosering og inntaksmåte

DOSERING

Førstegangsbrukere bør begynne med maksimalt 70 mg. Dette da noen individer har dårligere evne til å bryte ned MDMA, og kan reagere svært kraftig selv på lave doser. Dersom man merker positive effekter uten negative reaksjoner etter en time, kan man fylle på med 40 til 60 mg. Hvis man ikke merker noe etter halvannen time, skal man ikke ta mer – i tilfelle man har fått i seg et annet stoff som tar lengre tid å virke.

For å dosere nøyaktig, bør man ha tilgang til en vekt nøyaktig til i hvert fall 0,01 g. Aller best er en milligramvekt nøyaktig til 0,002 g eller liknende. Kvinner og personer med lav kroppsvekt bør være ekstra nøye med dosering. Man bør aldri dosere MDMA på øyemål.

De færreste brukere vil trenge mer enn 125 mg for å få full virkning av MDMA, og doser høyere enn dette gir heller mer bivirkninger enn bedre rusvirkning. Særlig store og tunge individer kan oppnå full virkning i området 125-160 mg. Også disse bør imidlertid holde seg til en lav dose når de prøver MDMA for første gang, i tilfelle de er følsomme for stoffet. Har man brukt MDMA en stund og trenger vesentlig høyere doser enn anbefalt her, bør man ta en lang pause fra stoffet.
 

DOSERINGSTABELL

NivåMengde
Terskel (minste merkbare dose)30mg
Svak40-75mg
Vanlig (små eller sensitive personer)60-90mg
Vanlig (større eller mindre sensitive personer)75-125mg
Kraftig150-200mg
Veldig kraftig (økt fare for overdose)200mg +

NB! Doseringstabellen tar utgangspunkt i 100 % ren MDMA i hydrokloridform, og er oversatt fra www.erowid.org. Erowids doseringsinformasjon er en oppsummering av data hentet inn fra brukere, forskning og andre ressurser.


OVERDOSE

Overdosegrensen for MDMA varierer fra person til person, men risikoen øker betydelig dersom man overgår 250-300 mg i løpet av én økt. Dødelig forgiftning forutsetter normalt en svært høy dose, og enkelte har tatt mer enn 1000 mg uten å dø. Ikke-dødelige overdoser kan likevel skade organer som hjerne og lever. Dødsfall på grunn av overoppheting og dehydrering kan imidlertid forekomme ved ellers forsvarlige doser i for varme omgivelser eller ved for høyt aktivitetsnivå. Vanligste dødsårsak er likevel vannforgiftning – som følge av at man drikker for å unngå overoppheting og dehydrering, men ikke får i seg nok mineraler i forhold til væske. Det er altså viktig å sørge for å regulere sin kroppstemperatur, men man bør heller ta hvile- og luftepauser enn å drikke voldsomme mengder. Ved behov for høyt væskeinntak, er sportsdrikk som Powerade e.l. bedre enn vann. Unngå kombinasjon med alkohol, da det øker belastningen på leveren og risikoen for overoppheting.

OBS! Noen personer med lav egenproduksjon av visse enzymer kan oppleve symptomer på moderat overdose etter å ha tatt en vanlig brukerdose MDMA. Disse kan få alvorlige overdosereaksjoner ved høye doser. Begynn derfor alltid med en lav dose hvis du prøver MDMA for første gang, maksimalt 70 mg.

En moderat overdose er som oftest svært ubehagelig og kan være skadelig for kroppen. Oppkast, hodepine, forvirring, svimmelhet og kraftig svetting er vanlige symptomer på moderat overdose. Disse symptomene avtar som regel etter ca. en halvtime.

En akutt overdose kan føre til alvorlig skade og krever umiddelbar medisinsk hjelp. Symptomer på akutt overdose er besvimelse, kraftige hallusinasjoner, krampeanfall, brystsmerter, panikkanfall, pustevansker og høy kroppstemperatur. Akutt overdose vil som regel skyldes inntak av svært store mengder MDMA, men noen særlig følsomme individer kan reagere atypisk på en normalt forsvarlig dose. 

Dersom man tror noen har tatt en overdose MDMA, skal man ringe 113 for veiledning. Forsøk gjerne å få ned kroppstemperaturen til vedkommende ved å åpne et vindu, ta av eventuelle varme klær og holde en kald klut eller ispose mot siden av halsen.


FORMAT

Ecstasy-tabletter er oftere urene enn MDMA-krystaller, og noen beslaglagte tabletter solgt som ecstasy har vist seg å inneholde helt andre virkestoffer. De fleste tabletter inneholder også fyllstoffer, hvilket gjør det vanskelig å anslå mengden MDMA i en gitt tablett. Europeiske ecstasy-tabletter med høy renhetsgrad, dvs. de som kun inneholder MDMA, inneholder gjerne mellom 80 og 150 mg per tablett. Enkelte tabletter kan inneholde mer enn 300 mg, hvilket er en potensielt farlig dose for noen brukere. Dersom du tar ecstasy i tablettform, bør du alltid begynne med kun en halv pille, og vente halvannen time før du eventuelt tar resten.

MDMA i pulver- eller krystallform, som er det vanligste i Norge i dag, er som regel heller ikke 100 % rent. Urenheter kan oppstå under produksjon og ende opp i sluttproduktet. I tillegg vil noen selgere blande ut eller drøye sluttproduktet med andre tilsetningsstoffer. Det er dermed også vanskelig å si både hvor mye MDMA som faktisk er i ulovlig kjøpt “MDMA”, og om det inneholder blandingsstoffer eller urenheter som er skadelige for kroppen. Det meste av MDMA-krystaller som beslaglegges av norsk politi holder likevel høy renhetsgrad, ofte opp mot 90 % rent hydrokloridsalt. Det er mulig å rense MDMA med aceton for å fjerne mye av urenhetene, men dette bør ikke gjøres uten god kunnskap om prosessen.


Krystaller/pulver (evt. i kapsler)

  • Består av MDMA i saltform (hydrokloridsalt) av varierende renhetsgrad 
  • Svelges vanligvis, ofte pakket inn i papir (“parachuting”) eller gelatinkapsler
  • Sterkt bitter og kjemisk/metallisk smak
  • Krystallene er i utgangspunktet hvite, men urenheter fra fremstillingsprosessen fører ofte til brun, grå eller lilla misfarging


Ecstasypiller/tabletter

  • Hver tablett inneholder som oftest én gjennomsnittlig brukerdose MDMA, men mengden kan variere betydelig
  • Inneholder ofte andre virkestoffer (f.eks. koffein, amfetamin, ketamin, 2C-B) og fyllstoffer (potetstivelse, maltodekstrin) i tillegg til MDMA
  • Mange tabletter inneholder ikke MDMA i det hele tatt, men liknende virkestoffer som i noen tilfeller kan være svært farlige (f.eks. PMMA/PMA)
  • Produsenter preger ofte tablettene med unike logoer/fasonger og lager egne kombinasjoner av virkestoffer for å skille seg fra konkurrenter. OBS! Konkurrenter vil i blant etterlikne hverandres merker, slik at en tablett ikke nødvendigvis inneholder det samme som andre tabletter med samme preg. Dette kan gjøres både for å utnytte og eventuelt ødelegge konkurrentens rykte.


INNTAKSMÅTE

Den aller vanligste måten å innta MDMA på, er oralt (ved svelging). Dersom man har MDMA i krystallform, blir stoffet vanligvis pakket i papir ("parachuting") eller gelatinkapsler før det svelges.

Noen brukere velger å innta MDMA intranasalt (ved sniffing) eller rektalt (via endetarmen). Begge disse inntaksmåtene gir en hurtigere rusvirkning med noe kortere virketid enn ved oralt inntak.


6. Virkning og rusopplevelse

VIRKEMEKANISME

MDMA er et fenetylamin, en kjemisk stoffgruppe som også omfatter bl.a. meskalin, 2C-stoffene, katinoner og amfetamin. Virkemekanismen til MDMA er svært spesiell; stoffet stimulerer hjernens serotoninsystem på en måte som resulterer i frigjøring av store mengder av signalstoffet serotonin, samtidig som det selv etterlikner serotonin og binder seg til serotoninreseptorene. Virkningen er kompleks, og det er ennå ikke helt klart hvordan stoffet produserer sine subjektive effekter. Bilder av hjernen under påvirkning av MDMA viser imidlertid økt aktivitet i prefrontal cortex, som er involvert i personlighet og refleksjon over egne handlinger, samt redusert aktivitet i amygdala ("reptilhjernen"), som spiller en sentral rolle i basisemosjoner som frykt, aggresjon og seksuelt begjær.

MDMA-rusen varer normalt i 4-5 timer med ytterligere ettereffekter i 1-3 timer. Rusvirkningen kan merkes fra 15 til 60 minutter etter inntak, men det kan ta mer enn 90 minutter før rusen merkes dersom man nylig har spist. Her kan du finne en grundig innføring i hvordan MDMA fungerer. 
 

RUSvirkning

MDMA er kjent for sine euforiske, empatifremmende og stimulerende effekter, og brukeren opplever økt glede, våkenhet og energi. Omstendigheter og omgivelser har mye å si for rusvirkningen, og opplevelsen vil gjerne være annerledes dersom stoffet tas i en rolig, intim setting, enn på et utested med høy musikk og mange mennesker og inntrykk. Til tross for at MDMA normalt forbindes med glede og velvære, kan det også by på krevende opplevelser.

Empati og åpenhet
MDMA gjør ofte brukeren kjærlig og forståelsesfull overfor folk rundt seg. Man bør imidlertid være oppmerksom på at MDMA gjør det vanskeligere å oppfatte negative ansiktsuttrykk, slik at folk kan oppfattes som mer positivt innstilt enn de er. Dette gjør MDMA-rusen konfliktdempende, men kan gjøre noen brukere innpåslitne dersom de ikke får klar beskjed om at atferden deres er uønsket. Mange blir veldig kosete og får et behov for kroppslig intimitet, men oftest uten seksuell interesse. (Enkelte individer kan likevel oppleve MDMA som seksuelt stimulerende; stoffet gir imidlertid ereksjonssvikt og vanskeliggjør orgasme hos begge kjønn.) Nye vennskap dannes veldig lett på MDMA, hvilket kan slå både positivt og negativt ut. På den ene side kan man danne nære vennskap på kort tid som varer livet ut; på den annen side man kan oppleve å bli nær folk man egentlig ikke har god kjemi med, hvilket i ettertid kan føles kleint eller upassende.

Energi og våkenhet
Personer påvirket av MDMA blir vanligvis svært våkne, da stoffet virker sentralstimulerende. I moderate og lave doser kan stoffet likevel gjøre brukeren roligere, og enkelte kan føle seg "låst til sofaen" av tilfredshet. Høyere doser vil derimot ofte medføre rastløshet og et behov for å bevege seg. Moderate og lave doser kan gi en følelse av å være mentalt skjerpet, mens høyere doser er mer desorienterende. Brukeren kan gjerne sosialisere eller feste uavbrutt i flere timer, og føler ikke sult så lenge rusen pågår. Dette kan føre til at kroppen bruker opp mer energi enn den egentlig har tilgjengelig, særlig ved intens dansing. Dersom man ikke er uthvilt på forhånd, eventuelt ikke passer på å få i seg næring og regulere aktivitetsnivået under opplevelsen, kan man plutselig oppleve kraftig utmattelse når rusen går over. 

Eufori og glede
Det er vanlig å oppleve fysisk og psykisk velbehag på MDMA. Enkelte kan bli veldig begeistret, sosiale og i godt humør, mens andre kan bli mer reflekterende og tankefulle. Til tross for at det normalt gir en følelse av glede, kan MDMA føre til en svært "inderlig" stemning. Det er ikke uvanlig å ville fortelle om seg selv og høre andre fortelle om seg, eller si til folk hvor glad man er i dem eller hvor fine de er, mens fleip og tull kan føles mindre naturlig. 

Krevende opplevelser
Selv om de fleste opplever redusert angst og frykt under påvirkning av MDMA, kan noen individer oppleve det motsatte. Det er viktig å huske på at MDMA er et kraftig psykoterapeutisk verktøy som kan bringe underbevisst psykologisk materiale til overflaten. Folk som har en traumatisk fortid eller befinner seg i en vanskelig livssituasjon, kan oppleve at MDMA vekker til live tanker og minner de ikke er forberedt på å håndtere. Det anbefales at man er bevisst på dette hvis man tar MDMA, og har en betrodd person man kan snakke med om nødvendig, både under og etter opplevelsen.
 

BIVIRKNINGER

MDMA har en del bivirkninger som kan oppleves som ubehagelige. Disse blir sterkere ved høyere doser og/eller hyppig bruk. Noen brukere opplever generelt flere bivirkninger enn andre, og kvinner ser ut til å være mer utsatt for bivirkninger enn menn. Noe av årsaken til dette kan være hormonelle svingninger i forbindelse med menstruasjon. 

Svært vanlige bivirkninger (uansett dose)
Det er vanlig å bli tørr i munnen av MDMA, og dette fører til dårlig ånde hos de fleste. Sugetabletter eller halspastiller kan hjelpe mot dette. Det er også vanlig at kroppstemperaturen stiger litt. Ved stillesitting i normal romtemperatur er dette sjelden problematisk, men ved fysisk aktivitet eller høyere romtemperatur bør man sørge for regelmessig avkjøling og tilpasset bekledning. Problemer med å urinere kan forekomme, spesielt hos kvinner. Dette kan være farlig hvis brukeren drikker veldig mye væske uten samtidig å få i seg nok elektrolytter (mineralsalter). Svette, rask puls og vansker med å fokusere blikket er også vanlig, men sjelden problematisk. Noen opplever også ufrivillige hurtige øyebevegelser (nystagmus), men dette er som oftest forbigående og ufarlig. Enkelte opplever en lett hodepine når rusen går over. Milde hallusinasjoner kan forekomme ved bruk av MDMA i moderate mengder, spesielt dersom man tar mer enn én dose. Dette skyldes nedbrytning av MDMA til den mer hallusinogene psykoaktive metabolitten MDA (3,4-metylendioksyamfetamin). Nedbrytning til MDA kan begrenses ved inntak av grapefruitjuice eller svart pepper, som hemmer enzymet CYP3A4.

Mindre vanlige bivirkninger (ofte ved høyere doser)
Noen opplever ubehagelig stivhet eller rykninger/krampe i kjeven, og enkelte kan få munnsår fordi de biter seg i kinnet/leppen. Magnesiumtilskudd kan hjelpe mot stivhet i kjeven, og antibakterielt munnskyllevann reduserer sannsynligheten for infiserte munnsår. Enkelte opplever forvirring og svekket korttidshukommelse, særlig etter å ha kombinert med andre stoffer (f.eks. alkohol eller cannabis). Noen brukere kan oppleve forbigående angst, kvalme og/eller hodepine. Enkelte kan oppleve en plutselig følelse av savn eller skuffelse når rusen går over. Bruk av MDMA i høye doser kan gi kraftige og realistiske hallusinasjoner, da nivåene av MDA i blodet blir uforholdsmessig høye. Dette bør helst unngås, da MDA er skadeligere enn MDMA.

Svært uvanlige bivirkninger (mulige tegn på overfølsomhet eller overdose)
I svært sjeldne tilfeller kan førstegangsbrukere oppleve symptomer av moderat overdose etter å ha tatt en vanlig brukerdose MDMA. Disse personene har trolig lav egenproduksjon av visse enzymer, og kan i verste fall ta skade av mengder som de fleste hadde tålt. Derfor bør man første gangen starte med maks 70 mg og se an virkningen før man eventuelt tar mer. Kvalme/oppkast, hodepine, angst, forvirring og svært høy kroppstemperatur, er vanlige tegn på overdose og/eller overfølsomhet. Dersom man tror noen har tatt en overdose, skal man ringe 113 for veiledning. Forsøk gjerne å få ned kroppstemperaturen til vedkommende ved å åpne et vindu, ta av eventuelle varme klær og holde en kald klut eller ispose mot siden av halsen.

Langvarige bivirkninger (dagen derpå og videre)
Etter at MDMA-rusen gir seg, er det normalt å være sliten. Dette gjelder særlig dersom man har tatt mye av stoffet og/eller danset intenst i flere timer. Det er da lurt å sørge for en god natts søvn. Noen kan imidlertid ha problemer med å sovne i noen tid etter at rusen har gitt seg, særlig hvis de har tatt mange doser på én kveld, eller hvis stoffet har vært blandet med andre stimulanter. Det er vanlig å føle seg trøtt og litt sløv dagen etter å ha brukt MDMA. Man bør sørge for å ha minst én fridag etter bruk, f. eks. en lørdag, søndag eller helligdag, så man slipper å måtte gå på skole eller jobb i redusert tilstand.

Enkelte kan føle lavt energinivå og nedstemthet i 3-5 dager etter bruk, særlig etter høye doser. Hvis man er redd for å få en depressiv reaksjon etter bruk av MDMA, bør man holde seg til få og lave doser (se dosering), unngå kombinasjon med alkohol eller stimulanter og ikke bruke MDMA for ofte. Mye tyder på at den depressive ettervirkningen av MDMA kan dempes ved etterfølgende bruk av kosttilskuddet 5-HTP i noen dager. Rikelig med søvn, næringsrik mat og mosjon bidrar også til raskere restitusjon etter bruk av MDMA.

Noen brukere utvikler toleranse etter å ha brukt MDMA en stund, og får ikke lenger samme virkning av stoffet som før. Virkningen blir da mer amfetaminliknende, en sentralstimulerende rus uten den sterke empatien og kjærlighetsfølelsen man normalt forbinder med MDMA. Dette kalles gjerne å “miste magien”, og skyldes oftest for hyppig bruk i høye doser. Dette kan føre til at man stadig øker dosene, hvilket kun bidrar til enda høyere toleranse og økt risiko for skadevirkninger – helt til man til slutt ikke lenger får samme virkning uansett dose. En slik toleranse kan ta flere år å komme seg fra, og noen brukere rapporterer at de aldri får full virkning av MDMA igjen. Dette kan skyldes skade på hjernens serotoninsystem. Hvis man opplever at de positive effektene av MDMA avtar merkbart, og ikke kommer tilbake etter noen ukers eller måneders pause fra stoffet, bør man ta en lengre pause fra stoffet, f.eks. i et halvt til ett år – eller rett og slett slutte.

KOSTTILSKUDD

Magnesium
En vanlig bivirkning av MDMA er stramhet/spasmer i kjevemuskulaturen. Det kan da hjelpe å ta et magnesiumtilskudd med høy biotilgjengelighet, for eksempel magnesiumglukonat, magnesiumglysinat eller magnesiumsitrat, enten forut for eller etter at spasmene oppstår. Tyggegummi kan også hjelpe på stivhet i kjeven, og beskytte tennene noe mot gnissing. (Noen brukere som er sterkt plaget med gnissing av tenner på MDMA, går til anskaffelse av en diskré tannbeskytter.)

Antioksidanter
Noe forskning kan tyde på at eventuelle skadevirkninger i hjernen ved bruk av MDMA kan begrenses ved bruk av visse kosttilskudd, først og fremst ulike antioksidanter. Dyreforsøk har vist at store mengder antioksidanttilskudd – som C-vitamin, E-vitamin, alfa-liponsyre og acetyl-L-karnitin – forebygger skade på hjernen ved overdoser av MDMA. Merk likevel at det er uvisst om MDMA gjør skade på hjernen hos mennesker i de doser folk faktisk bruker, og at dyreforsøk ofte ikke er overførbare til menneskelige forhold. Likevel skader det neppe å ta et antioksidanttilskudd før man inntar MDMA, og det er ikke en stor ekstrautgift. Unngå imidlertid å bruke antioksidanttilskudd daglig over tid, da dette neppe har noen ytterligere gevinst, og kan være skadelig.

5-HTP
Mange brukere opplever at kosttilskudd som 5-HTP (som omdannes til serotonin i kroppen) kan dempe og forebygge de depressive symptomene som ofte følger et par dager etter bruk av MDMA. Det anbefales å ta 5-HTP sammen med ekstrakt av grønn te, som inneholder mye ECGC (epigallokatekingallat). ECGC hemmer nedbrytningen av 5-HTP til serotonin utenfor hjernen, slik at man unngår uønsket serotonin i resten av blodomløpet. Merk at 5-HTP i kombinasjon med ECGC kan gi fordøyelsesbesvær og noe dårlig mage. Ta 5-HTP først når rusen har gitt seg helt, typisk ved leggetid, og fortsett med dette hver kveld til den depressive perioden normalt ville være over.


7. Mer informasjon