Alcohol.png

ALKOHOL

Alkohol (etanol/etylalkohol) er blitt fremstilt i ulike sivilisasjoner i minst 10 000 år, og er det mest brukte rusmiddelet i verden i dag etter tobakk, kaffe og te. Det er det eneste sterkt bevissthetsendrende rusmiddelet som er lovlig i de fleste land, og er unntatt fra internasjonal narkotikalovgivning. Alkohol nytes også som tilbehør til mat, og mange drikker alkoholholdig drikke helt eller delvis for smakens skyld. Ifølge en undersøkelse fra 2017, drikker 90 prosent av nordmenn alkohol, og 60 prosent oppgir å ha vært beruset i løpet av det siste året, definert som å ha drukket minst seks glass vin for menn eller fire glass for kvinner. De 10 prosent som drikker mest alkohol, står for over halvparten av det totale forbruket.

 
 

 
 
THC.png

CANNABIS

Cannabis er en plante med flere tusen års historie som rus- og legemiddel. Den inneholder en rekke virkestoffer, hvorav delta-9-tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD) er de viktigste for rusvirkningen. Den vanligste inntaksmåten er å røyke plantematerialet, enten alene eller blandet med tobakk, men cannabis kan også spises eller drikkes som te. Cannabis er et av de mest utbredte rusmidlene i verden og i Norge. Rundt 5 prosent av Norges befolkning bruker cannabis i løpet av et år, og 1 av 3 unge voksne har brukt stoffet. 

 

 
 
 
MDMA.png

MDMA

MDMA (3,4-metylendioksymetamfetamin), virkestoffet i ecstasy, er et sentralstimulerende stoff som gjør brukeren glad, rolig, empatisk, åpen og pratsom. I høye doser kan brukeren få mye energi og lyst til å bevege seg. En brukerdose ligger typisk mellom 70 og 200 mg avhengig av brukerens kroppsvekt, kjønn og individuelle toleranse. Normal dose for normalvektige er 90-125 mg, men førstegangsbrukere bør ikke ta mer enn 60-70 mg, da noen personer er svært sensitive for MDMA. Den vanligste inntaksmåten er svelging, men stoffet kan også sniffes eller opptas via endetarmen, hvilket gir en raskere og mer kortvarig effekt. Rusen varer normalt i 4-5 timer.

 
 

 
 
 
LSD.png

LSD

LSD (lysergsyredietylamid) er et lengevirkende og svært kraftig psykedelisk stoff som gir forsterkede følelser, sansebedrag, frie tankeassosiasjoner og økt våkenhet. Stoffets effekter ble oppdaget i 1943, og LSD ble brukt som legemiddel innen psykiatrien fra 1947 til 1966, da det ble forbudt i USA på grunn av utbredelsen som rusmiddel blant hippier og andre motkulturelle.

LSD er ikke giftig eller vanedannende, men rusen kan være svært mentalt krevende. Stoffet bør behandles med respekt, og uerfarne brukere bør ikke ta høye doser. Omstendigheter og omgivelser ("set" og "setting") er avgjørende ved bruk av LSD og andre psykedelika. Den største faren ved bruk av LSD er muligheten for å få et annet, farligere stoff. Det anbefales at man bruker en hurtigtest (test kit) for å forsikre seg om at det er LSD man har.

 
 

 
 
 
GHB.png

GHB

GHB (gammahydroksybutyrat) er en naturlig forekommende fettsyre som har vært brukt som rusmiddel siden 1980-tallet. Stoffet fås på resept som sovemiddel under merkenavnet Xyrem, og brukes også i behandling av alkoholavhengige under merkenavnet Alcover. GHB inntas ofte som GBL (gammabutyrolakton), eventuelt unntaksvis som BD (1,4-butandiol). Disse er industriløsemidler som omdannes til GHB i kroppen, og må tynnes ut for ikke å gi etseskader. GHB bør også alltid tynnes ut, da det kan inneholde spor av lut fra fremstillingsprosessen.

 
 

 
 
 
kokain.png

Kokain

Kokain (bensoylmetylekgonin) er et sentralstimulerende rusmiddel utvunnet fra bladene av kokaplanten, som historisk er blitt brukt av innfødte i Andesregionen til å lindre høydesyke og andre plager. På siste halvdel av 1800-tallet ble kokain isolert til bruk som lokalbedøvelsesmiddel, og var i en periode en populær tilsetning i vin og leskedrikker, blant annet Coca-Cola. Kokain gir normalt økt energi, velvære og selvtillit, og fører ofte til gjentatt dosering grunnet sin korte varighet.


 
 
psilocin.png

Fleinsopp

Fleinsopp er en fellesbetegnelse på en gruppe sopparter som gir en karakteristisk rusvirkning ved inntak. De vanligste i Norge er spiss fleinsopp (psilocybe semilanceata), som vokser vilt, og cubafleinsopp (psilocybe cubensis), som dyrkes innendørs. Fleinsopp har vært brukt til religiøse og spirituelle formål i ulike kulturer over hele kloden. 

Rusvirkningen ved inntak av fleinsopp skyldes primært stoffet psilocin. I fleinsopp forekommer psilocin sammen med det mer stabile molekylet psilocybin, som brytes ned til psilocin i kroppen. I tillegg inneholder fleinsopp ofte baeocystin og norbaeocystin, som antas å ha en lignende rusvirkning. Rusen varer typisk i 4-6 timer, og har likhetstrekk med både LSD og DMT i virkning. Avhengig av dosering, omstendigheter og omgivelser kan rusen gi en følelse av velvære, forsterkede sanseinntrykk, synsbedrag og synestesi, men også forbigående angst eller forvirring.

 

 
 
amphetamine2.png

Amfetamin

Amfetamin (alfa-metylfenetylamin) er et lengevirkende sentralstimulerende stoff som er blitt brukt medisinsk siden 1930-tallet. I dag brukes amfetamin hovedsakelig i behandling av ADHD, og forskrives i Norge i form av dekstroamfetamin, lisdeksamfetamin og racemisk amfetamin. Amfetamin svelges vanligvis, men kan også sniffes eller inntas i endetarmen, som gir raskere virkning, kortere rus og høyere risiko for overdose og avhengighet. Enkelte injiserer amfetamin, som medfører fare for blodpropp og infeksjoner.