ALKOHOL

 
 

Innholdsfortegnelse

  1. INTRODUKSJON

  2. RUSVETTREGLER

  3. RISIKOPROFIL

  4. DOSERING OG INNTAKSMÅTE

  5. VIRKNING OG RUSOPPLEVELSE

  6. Kombinasjoner med andre rusmidler

  7. MER INFORMASJON


NøkkelinfoRMASJON

  • Normal dose: 30-50 gram etanol (2-4 alkoholenheter)
  • Varighet: 2-4 timer
  • Risikoprofil:
    Giftighet: ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy)
    Avhengighetsrisiko: ⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy)
    Psykisk helserisiko: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
    Annen risiko: ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy)
alcohol_image.jpg
 
 

1. Introduksjon

Alkohol (etanol/etylalkohol) er blitt fremstilt i ulike sivilisasjoner i minst 10 000 år. Det er det mest brukte rusmiddelet i verden i dag etter tobakk, kaffe og te, og det eneste sterkt bevissthetsendrende rusmiddelet som selges lovlig i de fleste land. Ifølge en undersøkelse fra 2017 drikker 90 prosent av nordmenn alkohol. 60 prosent oppgir å ha vært beruset i løpet av det siste året, definert som å ha drukket minst seks glass vin for menn eller fire glass for kvinner. De 10 prosent som drikker mest, står for over halvparten av det totale forbruket.

Alkohol gjør mer skade i samfunnet enn noe annet rusmiddel – dels på grunn av hvor mange som bruker det, men også på grunn av hvordan det virker. Alkoholrus påvirker særlig impulskontroll og dømmekraft, og er ofte involvert i vold, selvmord, ulykker og overgrep. Alkohol skader også organene, og øker risikoen for leversykdom, slag, hjerteproblemer, demens og flere krefttyper. Rundt 350 personer dør som direkte følge av alkoholbruk i Norge hvert år, enda flere indirekte. Både sporadisk stordrikking og hyppig inntak av moderate alkoholmengder øker risikoen for angst og depresjon, og et svært høyt forbruk over tid kan utløse alvorlige abstinenser – med psykose, epilepsiliknende anfall og død som ytterste konsekvens. Alkohol er særlig skadelig for unge hjerner, og kan hemme hjernens utvikling. Mye tyder på at små mengder alkohol kan beskytte mot enkelte sykdommer, men risikoen for annen sykdom og skade øker fort ved regelmessig bruk. Det er sannsynligvis lite skadelig for friske, voksne mennesker å drikke et par alkoholenheter noen ganger i uken, så fremt de tar lengre pauser i blant.


2. Rusvettregler

Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

  • Vær varsom med sterkt alkoholholdig drikke. Faren for forgiftning, ulykker og sykdom øker betydelig ved inntak av sprit.

  • Vær varsom ved kombinasjon av alkohol med andre rus- og legemidler. IKKE bruk alkohol sammen med andre sentraldempende (beroligende eller sløvende) stoffer – spesielt ikke heroin og andre opioider, eller GHB/GBL.

  • Unngå drikkeleker, shot-konkurranser og andre situasjoner som skaper drikkepress.  

  • Ikke drikk deg full alene, da dette øker risikoen for farlige situasjoner og ulykker.

  • Bestem deg på forhånd for hvor mye du vil drikke, og ha oversikt over hvor mye du har drukket. Har du problemer med å begrense inntaket på fest, kan det være lurt å ha mindre alkohol tilgjengelig, eller legge igjen bankkortet hjemme og kun ta med kontanter.

  • Ikke drikk alkohol dersom du skal kjøre bil innen 12 timer. Har du drukket deg full, bør du vente minst 24 timer med å kjøre. Husk at også bakrus gir dårligere kjøreferdigheter! Det er straffbart å føre bil når man ikke er en trygg sjåfør, enten dette skyldes rus, trøtthet, sykdom eller annet.

  • Drikk vann før, under og etter alkoholinntak for å unngå for rask promilleøkning. Spis også salt mat for å opprettholde elektrolyttbalansen.

  • Sørg for nok søvn både før du drikker og etter at du har drukket, da alkoholrus gir nedsatt søvnkvalitet.

  • Drikker du ofte store mengder, eller flere enheter daglig, bør du med jevne mellomrom ta en pause fra alkohol i én til halvannen måned for å forebygge leversykdom. Du bør i tillegg sørge for et høyere inntak av folat, B6 og B12 for å forebygge mangelsykdommer.

  • Vær svært varsom med alkohol dersom du har alkoholavhengighet i familien, eller dersom du får en mye kraftigere gledesrus av alkohol enn de rundt deg gjør.


3. Risikoprofil

Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala for rusmidler, med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen følgende fire risikokategorier: 1. Antatt giftighet for kroppens organer. 2. Risiko for avhengighet eller overdreven bruk. 3. Risiko for psykiske problemer. 4. Andre risikomomenter. Vurderingene er basert på tilgjengelig forskning og brukerlitteratur, og må kun anses som veiledende. Ingen rusmidlers risikoprofil er ferdig kartlagt av vitenskapen, og det kan være ukjente skadevirkninger av et stoff som først viser seg ved lang tids bruk, eller sjeldne skadevirkninger som kun viser seg hos personer med spesiell sårbarhet. Merk også at verdier som "svært lav risiko" er relative, og ikke skal forstås som at noe er ufarlig. Bruk av alle rusmidler er forbundet med en viss risiko.


Giftighet

⦿⦿⦿⦿⦿ (svært høy)

Alkohol er et løsemiddel som skader de fleste vev i menneskekroppen, og brytes ned i leveren til giftstoffet acetaldehyd. Alkohol er kreftfremkallende, og minst 3,5 prosent av alle kreftdødsfall på verdensbasis skyldes trolig alkoholbruk. Hyppig alkoholbruk over tid fører til fettlever, en tilstand hvor leverens funksjon svekkes. Personer med fettlever står i fare for å utvikle leverbetennelse og skrumplever ved fortsatt overdreven alkoholbruk, og kan være ekstra sårbare for forgiftning av andre rus- og legemidler. Alkoholbruk kan også utløse andre kroniske betennelsestilstander, som magekatarr og bukspyttkjertelbetennelse. Alkohol er et av de skadeligste rusmidlene for hjernen, og et høyt alkoholforbruk over tid gir økt risiko for førtidig demens. Alkohol påvirker også hjertet, og gir økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser og slag, både ved hyppig inntak av moderate mengder over tid og ved enkeltstående inntak av større mengder. Alkohol reduserer i tillegg tarmens opptak av folat, vitamin B6 og vitamin B12, og høyt alkoholforbruk over tid kan føre til underernæring og mangelsykdommer. Alkohol er et av de aller skadeligste rusmidlene for fostre, og gravide bør holde seg helt unna alkohol. Amming etter moderat alkoholinntak er neppe farlig, da mengden alkohol som går over i brystmelken er ekstremt liten, men man bør unngå høyt eller hyppig alkoholinntak når man ammer, og aldri ha ansvar for barn mens man er beruset.


Avhengighetsrisiko

⦿⦿⦿⦿⦾ (høy)

Alkohol regnes som et av de sterkest vanedannende rusmidlene. Etter høyt alkoholforbruk over en kortere periode, eksempelvis en helg med svært mye drikking, kan man oppleve abstinenser i form av angst og søvnproblemer. Etter høyt forbruk over lang tid, ses gjerne abstinenser i form av kraftig angst og søvnløshet, eventuelt psykoser og epilepsiliknende anfall som i ekstremtilfeller kan være dødelige. Enkeltinntak av større mengder alkohol kan gjøre brukeren mer tilbøyelig til å drikke seg full igjen i nær fremtid, da evnen til konsekvenstenkning kan påvirkes i lengre tid etter endt rus. Alkoholavhengighet har tilsynelatende en sterk genetisk komponent, og det er stor individuell variasjon i hvor euforisk alkoholrusen oppleves. De med alkoholproblemer i familien bør derfor være svært varsomme med alkohol. 


Psykisk helserisiko

⦿⦿⦿⦾⦾ (moderat)

Både hyppig bruk av moderate mengder alkohol og regelmessig inntak av større mengder (helgefyll) er forbundet med økt risiko for angst og depresjon i det daglige. Svært høyt alkoholforbruk over tid kan føre til psykoselidelser. Noen få personer kan oppleve forbigående psykotiske symptomer (vrangforestillinger, hallusinasjoner) ved inntak av en moderat alkoholmengde, uten at de har et høyt alkoholforbruk til vanlig eller noen kjent underliggende psykisk lidelse. Også inntak av større mengder alkohol kan resultere i psykotiske symptomer; disse tilfellene vil ofte ses som overstadig beruselse/blackout, da brukeren er full og gjerne ikke husker mye i ettertid. Dersom man har blitt psykotisk i alkoholrus, bør man helst slutte å drikke, da dette tilsier høy risiko for senere rusutløste psykoser.


Annen risiko

⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy)

Alkoholrusens virkning på impulskontroll og dømmekraft gjør alkoholpåvirkede overrepresentert i ulykker, vold, voldtekt og selvmord. Alkohol fører i større grad enn andre rusmidler til aggresjon, og det anslås at 70-80 prosent av dem som er involvert i voldsepisoder, er alkoholpåvirket. Alkohol er også spesielt farlig i trafikken grunnet kombinasjonen av svekket reaksjonsevne og økt risikovilje. Nyere forskning viser at også bakrus fra alkohol er trafikkfarlig, selv om alkoholen er ute av blodet. Å kjøre i en slik tilstand vil kunne være straffbart etter vegtrafikkloven § 21 første ledd. Alkoholens virkning på brukerens dømmekraft gjør også at evnen til å kontrollere inntaket svekkes etter hvert som promillen stiger. Dette kombinert med at rusen er kortvarig, slik at man må drikke jevnt for å opprettholde "lykkepromillen", gjør alkohol lett å ta for mye av sammenliknet med enkelte andre rusmidler. Uerfarne brukere bør derfor ha et bevisst forhold til hvor mye de har tenkt å drikke, og helst planlegge dette i forveien.

Alkohol er et av de mest problematiske rusmidlene å kombinere med andre rusmidler. Samtidig er det også det vanligste å kombinere med, både fordi det er det mest utbredte og eneste lovlige festrusmiddelet, og fordi de fleste som debuterer med et ulovlig rusmiddel, har svekket hemningene med alkohol først. Siden alkohol virker sentraldempende, øker alkoholpromille risikoen for blackout, koma, pustestans og død ved kombinasjon med andre sentraldempende stoffer, som opioider, GHB/GBL, benzodiazepiner og en rekke sovemidler. Liknende tendenser kan også ses ved kombinasjon med ketamin dersom promillen er høy. Alkoholpromille kan også senke terskelen for overdose ved bruk av blant annet MDMA og kokain, da store mengder alkohol kan overbelaste lever og nyrer slik at kroppen ikke lenger klarer bryte ned disse stoffene like lett. Dette gjelder også ved samtidig bruk av legemidler som belaster lever og nyrer, blant annet vanlige smerte- og betennelsesdempende (f. eks. Paracet, Ibux, Voltaren/Voltarol).


4. Dosering og inntaksmåte

DOSERING

I Norge måles alkoholinntak etter alkoholenheter, definert som 15 milliliter eller 12,8 gram ren alkohol. Dette tilsvarer:

  • Én flaske (33 cl/330 ml) pils, 4,5 vol %
  • Et glass (15 cl/150 ml) vin, 12 vol %
  • Et lite glass (7,5 cl/75 ml) sterkvin, 20 vol %
  • Et lite glass (4 cl/40 ml) brennevin, 40 vol %

Rusvirkningen av alkohol måles ved alkoholpromille i blodet, som påvirkes av hvor stort inntaket av alkohol er over en gitt tid, samt kroppens evne til å bryte ned stoffet. Menn og kvinner reagerer ulikt på alkohol, og doseringsanbefalingene er derfor ulike:  

For en gjennomsnittlig mann på 80 kg vil 1, 2 og 3 alkoholenheter, inntatt på kort tid, øke promillen med henholdsvis 0,1, 0,4 og 0,6.

For en gjennomsnittlig kvinne på 60 kg vil 1, 2 og 3 alkoholenheter, inntatt på kort tid, øke promillen med henholdsvis 0,3, 0,6 og 1,0.

Promilleøkningen vil kunne variere med +/- 25 % avhengig av individ. 

Alkoholbruk deles inn i to kategorier av Verdens helseorganisasjon (WHO): 1) moderat og 2) høyt forbruk. Høyt forbruk defineres som 21 eller flere enheter for normalvektige menn og 14 eller flere for normalvektige kvinner, jevnt fordelt per uke. Dette betyr i praksis tre eller flere enheter daglig for menn og to eller flere enheter daglig for kvinner. Lavere forbruk enn dette defineres som moderat, men man bør i hvert fall halvere denne mengden, og unngå å drikke hver dag, dersom man ønsker å minimere helserisiko ved bruk over tid.

 

OVERDOSE

Akutt overdose, definert som ca. 3 i promille og oppover, kan føre til koma og dødsfall i løpet av kort tid. Alkoholens kraftige sentraldempende effekt gjør at man ved høye doser mister bevisstheten og risikerer kvelning ved pustestans eller oppkast. Akutt alkoholoverdose fører årlig til 30-40 dødsfall i Norge. Alkohol er i tillegg ofte involvert i overdoser av andre sentraldempende rusmidler, eksempelvis heroin eller GHB/GBL, og spiller trolig en rolle i en stor andel av kokain- og MDMA-relaterte dødsfall.

 

FORMAT OG INNTAKSMÅTE

Alkohol inntas i all hovedsak i ulike drikkevarer. I Norge er alkoholholdige drikke regulert etter alkoholinnhold, og kan deles inn i følgende kategorier:

  • Øl, sider, rusbrus: 2,5-10 % alkohol, normal styrke ca. 4 %.

  • Svakvin: 7-15 % alkohol, normal styrke ca. 12 %

  • Sterkvin, dessertvin, likør: 15-22 % alkohol, normal styrke ca. 18 %

  • Brennevin (bl.a. vodka, whiskey, rom, akevitt, cognac): 22-60 % alkohol, normal styrke ca. 40 %

  • Hjemmebrent, teknisk sprit: 50-96 % alkohol, normal styrke ca 60 %

Drikkevarer som inneholder mindre enn 2,5 % alkohol, faller i Norge utenfor alkohollovgivningen, mens alkoholholdig drikke med styrkegrad over 60 % er strengt regulert, og ikke tillates omsatt som rusmiddel.


5. Virkning og rusopplevelse

VIRKEMEKANISME

Alkohol har en "global" effekt i kroppen, og virker på svært mange ulike systemer i hjernen. Den viktigste mekanismen for rusvirkningen er trolig stoffets aktivitet ved GABA-reseptorene, som medfører en sentraldempende virkning og en sløvende, angstdempende rusvirkning ikke ulik benzodiazepiner eller GHB/GBL. Alkohol virker også dempende på NMDA-reseptorene, hvilket gir en dissosiativ rusvirkning ikke ulik rusmidler som ketamin og fensyklidin (PCP). Alkohol frigjør i tillegg endogene opioider, og reduserer utskillelse av stoffene vasopressin og oksytosin fra hypofysen.
 

VARIGHET

Alkohol opptas hovedsakelig i tarmen, og rusvirkning merkes normalt ca. 15-30 minutter etter inntak, avhengig av når og hvor mye man sist spiste, kroppsmasse og forbrenning. På full mage kan opptaket ta opptil tre timer, og mye av alkoholen vil da forbrennes i magesekken uten å gi høyere alkoholverdier i blodet. Effekten vil derfor merkes senere dersom man nettopp har spist eller drukket mye, og hurtigere om man har tom mage eller er dehydrert.

Det tar omtrent halvannen time fra én alkoholenhet er tatt opp i blodet til den er nedbrutt i leveren. Etter inntak av en moderat mengde alkohol, vil rusvirkningen avta etter 1-2 timer, og være helt eller nesten borte etter 3-4 timer. Ved inntak av større mengder, kan rusvirkningen vare betydelig lenger.

 

RUSvirkning

Alkoholrusen påvirker ulike individer ulikt: Noen blir lystige og utadvendt av alkohol, mens andre blir stille og innesluttet. Noen blir sentimentale eller melodramatiske, mens andre blir kranglete, aggressive eller voldelige. Noen har en stor grad av kontroll over sine handlinger under rusen, mens andre mer eller mindre mister kontrollen. Effekten kan være doseavhengig, og andre faktorer – som sinnsstemning, hvilebehov, hormonnivåer og bruk av medisiner – spiller også inn.

For en person som drikker en mindre mengde alkohol 1-3 ganger i uken, kan imidlertid typiske effekter inndeles slik, etter promillenivå (se dosering for tilsvarende antall alkoholenheter):

0,2 – 0,5 promille: De fleste vil oppleve en mildt merkbar ruspåvirkning i form av oppstemt humør, nedsatt oppmerksomhet og kritisk sans og økt impulsivitet og risikovilje. 

0,5 – 1,0 promille: Rusvirkningen blir mer merkbar. De fleste vil i tillegg oppleve svekkede kognitive og motoriske ferdigheter, men rusen oppleves av de fleste fortsatt som positiv.

1 – 2 promille: Den positive rusvirkningen blir ikke mer merkbar, men de fleste opplever ytterligere svekkede kognitive og motoriske ferdigheter. Mange opplever også kvalme og oppkast, ustøhet og trøtthet, eventuelt bevisstløsthet.

2 – 3 promille: Økende risiko for bevisstløshet, nedsatt pust og i noen tilfeller pustestans.

Over 3 promille: Høy risiko for pustestans og død.

Over 4 promille: Dødelig for de aller fleste.

Merk at høyere eller lavere alkoholtoleranse vil forskyve disse grensene, samtidig som ikke alle effektene påvirkes like mye av toleranse.

 

BIVIRKNINGER

Under rusen

Vanlige bivirkninger ved alkoholpåvirkning er rødme og røde øyne, svekket ansiktsmimikk og diksjon (snøvling), ustø gange og generelt svekket koordinasjon og motorikk. Rusen gir nedsatt korttids- og arbeidsminne, og personer med høy promille vil ofte kunne gjenta seg selv når de snakker, eller ha problemer med å komme til poenget. Det er også vanlig å bli mer høylytt, da alkohol svekker hørselen i det frekvensspekteret menneskestemmen befinner seg i. Alkohol irriterer i tillegg fordøyelsessystemet, og kan gi luft i magen og irritert tarm. Kvalme og oppkast er vanlig ved inntak av større mengder.

Bakrus

Etter høyt alkoholinntak vil de fleste oppleve ubehagelige bivirkninger når alkoholen har gått ut av blodet, som kvalme, mageproblemer, hodepine, svimmelhet og angst. Dette er kjent som bakrus eller fyllesyke, og skyldes trolig en kombinasjon av abstinenser etter rusvirkningen og inflammasjonstilstander og væskeubalanse i ulike organer. Graden av fyllesyke avhenger av mange faktorer, som alder og helse, individuell alkoholtoleranse og hva slags alkoholdrikkevarer som er inntatt, men den mest avgjørende faktoren er mengden alkohol som inntas.


6. Kombinasjoner med andre rusmidler

Andre sentraldempende stoffer

Alkohol er sterkt sentraldempende i større mengder, og vil i kombinasjon med andre sentraldempende stoffer (heroin og andre opioider, GHB/GBL, benzodiazepiner og diverse sovemidler) øke risikoen for blackout, bevisstløshet, koma, pustestans og kvelning ved oppkast. Kombinasjon med ketamin øker også risikoen for blackout, bevisstløshet og kvelning ved oppkast, eventuelt også pustestans dersom alkoholpromillen er høy nok. 

Sentralstimulerende stoffer

Kombinasjon av alkohol med et sentralstimulerende stoff vil normalt føre til høyere toleranse for begge stoffer, slik at man kan innta mer. I noen tilfeller kan dette være fordelaktig, typisk hvis noen har for høy promille og trenger å bli mer skjerpet for å kunne ta vare på seg selv. Den skjerpende effekten vil være størst ved kombinasjon med rene stimulanter som f. eks. koffein, amfetamin, kokain eller metylfenidat (Ritalin). Sentralstimulerende stoffer med en mer desorienterende rusvirkning, som MDMA eller diverse psykedelika, er i mindre grad egnet til slike formål, men lave doser kan brukes. Det primære problemet ved samtidig bruk av sentraldempende og sentralstimulerende stoffer, er faren for overstadig rus eller overdose av det ene stoffet når det andre slutter å virke. Dette er typisk et problem når det ene stoffet varer mye kortere enn det andre (f. eks. alkohol vs. amfetamin eller LSD), eller når det ene stoffet inntas mye senere enn det andre. 

Stoffer som belaster lever eller nyrer

Alkohol er farlig å kombinere med andre rusmidler som belaster lever eller nyrer, eksempelvis MDMA eller kokain. For store mengder alkohol og et eller flere slike rusmidler i kombinasjon, øker risikoen for overdose idet organene ikke klarer bryte ned stoffene fort nok, og kan i verste fall medføre organsvikt. Dette gjelder også ved samtidig bruk av legemidler som belaster disse organene, blant annet vanlige smerte- og betennelsesdempende (f. eks. Paracet, Ibux, Voltaren/Voltarol).

Kokain og kokaetylen

Kombinasjon av alkohol og kokain fører til produksjon av stoffet kokaetylen i leveren, som likner kokain i rusvirkning, men varer mye lenger. Siden kombinasjon av alkohol med et sentralstimulerende stoff ofte fører til et høyere forbruk av begge stoffer, blir også nivåene av kokaetylen høye. Dette er problematisk idet kokain, alkohol og kokaetylen alle er skadelige for hjertet, og øker risikoen for hjerterytmeforstyrrelser, slag og infarkt på både kort og lang sikt.  

Cannabis

Kombinasjon av alkohol og cannabis er trolig ikke mye mer skadelig enn rusmidlene hver for seg, og noe forskning kan tyde på at cannabis faktisk begrenser alkoholens skadevirkninger i lever og hjerne, muligens på grunn av en antiinflammatorisk virkning. Mange brukere oppgir at de drikker mindre når de kombinerer med cannabis, i hvert fall dersom de inntar cannabis før alkohol. Kombinasjonen gir imidlertid en kraftig rus, da alkoholpromille gir høyere konsentrasjon av THC i blodet. Denne rusen kan være desorienterende og ubehagelig hvis den blir for sterk, og det er ikke uvanlig å kaste opp eller føle at rommet snurrer rundt dersom man inntar for mye.

Psykedelika

Kombinasjon av alkohol og psykedelika (LSD, psilocybin, 2C-B etc.) er trolig heller ikke mye mer skadelig enn rusmidlene hver for seg, men for høy alkoholpromille øker risikoen for forvirring, irrasjonell atferd og krevende opplevelser. Psykedelika kan samtidig øke toleransen for alkoholens rusvirkning, da de har en sentralstimulerende virkning, slik at man ikke merker at man har drukket for mye. Dette kan i verste fall være farlig på grunn av risikoen for alkoholforgiftning, og dersom alkoholinntaket skjer mot slutten av psykedelikarusen, kan man oppleve plutselig overstadig alkoholrus idet psykedelikarusen avtar. Mange erfarne psykedelikabrukere unngår kombinasjon med alkohol, men enkelte opplever at en liten mengde alkohol har en angstdempende virkning og kan hjelpe på uønsket våkenhet mot slutten av kvelden.


7. Mer informasjon


Fant du det du lette etter?
Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.