CANNABIS

 
 

Innholdsfortegnelse

  1. INTRODUKSJON

  2. RUSVETTREGLER

  3. RISIKOPROFIL

  4. DOSERING OG INNTAKSMÅTE

  5. VIRKNING OG RUSOPPLEVELSE

  6. MER INFORMASJON


NøkkelinfoRMASJON

cannabis_image.jpg
 
 

1. introduksjon

Cannabis er en plante med flere tusen års historie som rus- og legemiddel. Den inneholder en rekke virkestoffer, hvorav delta-9-tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD) er de viktigste for rusvirkningen. Den vanligste inntaksmåten er å røyke plantematerialet, enten alene eller blandet med tobakk, men cannabis kan også spises eller drikkes i te. Cannabis er et av de mest utbredte rusmidlene i verden og i Norge. Rundt 5 prosent av Norges befolkning bruker cannabis i løpet av et år, og 1 av 3 unge voksne har brukt stoffet. 

Cannabisrusen innebærer normalt en følelse av glede, tilfredshet og avslapping, men ulike cannabisvarianter kan gi vidt forskjellig virkning – fra søvndyssende og angstdempende til stimulerende og psykedelisk. Cannabis gir ofte økt apetitt, og sanseinntrykk som smak, farge og lyd kan forsterkes. Cannabis blir i flere land benyttet medisinsk til smertelindrende, appetittstimulerende og kvalmestillende formål. Det forskes også på bruk av cannabis i en rekke andre medisinske sammenhenger. I Norge er cannabisekstraktet Sativex godkjent som legemiddel for pasienter med multippel sklerose (MS).


2. Rusvettregler

Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

  • Unngå bruk av cannabis dersom du eller noen i din nærmeste familie har en psykoselidelse. 

  • Unngå også bruk av cannabis dersom du lett blir paranoid, får vrangforestillinger eller hallusinerer under rusen.

  • Unngå å bruke cannabis daglig. Hyppig bruk kan ha negativ innvirkning på hukommelse og oppmerksomhet, og kan føre til avhengighet hos enkelte.

  • Unngå helst å blande cannabis med tobakk, da tobakk er skadelig, øker risikoen for avhengighet og kan gi en ubehagelig kombinasjonsrus. Bruk gjerne en fordamper (vaporizer) eller E-sigarett med cannabisolje i stedet for å røyke i joint. Cannabis kan også spises, hvilket gir en forsinket og kraftigere rus.

  • Ikke bruk cannabis på et utrygt sted eller med folk du ikke er trygg på. Dersom du får angst eller "noia", kan det hjelpe å finne et stille sted å slappe av, puste rolig og høre på rolig musikk.

  • Vær varsom med å kombinere cannabis med alkohol, da dette kan gi en kraftig kombinasjonsrus og medføre svimmelhet og kvalme. Dersom du kombinerer, bør du innta cannabis før alkohol, og drikke mindre alkohol enn vanlig.

  • Unngå helst å kombinere cannabis med psykedelika, da dette kan medføre forvirring og angst.


3. Risikoprofil

Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala for rusmidler, med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen følgende fire risikokategorier: 1. Antatt giftighet for kroppens organer. 2. Risiko for avhengighet eller overdreven bruk. 3. Risiko for psykiske problemer. 4. Andre risikomomenter. Vurderingene er basert på tilgjengelig forskning og brukerlitteratur, og må kun anses som veiledende. Ingen rusmidlers risikoprofil er ferdig kartlagt av vitenskapen, og det kan være ukjente skadevirkninger av et stoff som først viser seg ved lang tids bruk, eller sjeldne skadevirkninger som kun viser seg hos personer med spesiell sårbarhet. Merk også at verdier som "svært lav risiko" er relative, og ikke skal forstås som at noe er ufarlig. Bruk av alle rusmidler er forbundet med en viss risiko.


Giftighet

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)

Cannabis er tilsynelatende lite giftig for kroppen. Noen storforbrukere av svært sterk cannabis viser tegn til strukturelle avvik i deler av hjernen, men dette ses ikke ved høyt forbruk av cannabis med normal styrkegrad. Hyppig bruk av cannabis i tenårene er forbundet med unormal fordeling av hvit og grå hjernemasse senere i livet, men i mindre grad enn hyppig bruk av alkohol. Røyking av cannabis er svakt forbundet med økning i risiko for visse krefttyper, men denne forskningen har i liten grad klart å kontrollere for bruk av tobakk. Røyking av brent plantemateriale kan føre til luftveisproblemer, og det anbefales at man bruker en fordamper (vaporizer) eller E-sigarett med cannabisolje fremfor å røyke cannabis i joint.
 

Avhengighetsrisiko

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)

Cannabis er ikke blant de mest vanedannende rusmidlene, men cirka 1 av 10 brukere vil kunne regnes som avhengige i løpet av livet. Av dem som begynner i tenårene, utvikler 1 av 6 avhengighet. Det er uvisst om dette skyldes at de begynner i ung alder, eller at de som begynner i ung alder oftere har underliggende problemer. Avhengighetsrisikoen er lavere enn for alkohol, og avhengighet av cannabis varer som regel kortere enn alkoholavhengighet, men risikoen varierer tilsynelatende avhengig av styrkegrad. Cannabis med mye THC og lite CBD er i større grad forbundet med avhengighet enn mer balanserte cannabisvarianter. Å slutte med cannabis gir sjelden sterke fysiske abstinenser, men irritabilitet og søvnproblemer kan forekomme. Noen har problemer med å moderere bruken av cannabis fordi det er lett å bruke daglig, eller fordi de bruker det om kveldene for å få sove.
 

Psykisk helserisiko

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)

Cannabisbrukere har cirka dobbelt så høy risiko for psykoselidelser som normalbefolkningen og utvikler symptomer cirka tre år tidligere enn ikke-brukere. Det er likevel uvisst om cannabis forårsaker psykoselidelser, eller kun er mer brukt av personer med latente psykoselidelser og fremskynder symptomene. Bildet kompliseres av at de som utvikler psykoselidelser typisk ruser seg mer enn normalbefolkningen fra ung alder av, og at de som bruker ulovlige rusmidler ofte har flere psykososiale risikofaktorer. Konsensus i dag synes å være at cannabisbruk alene ikke forårsaker psykoselidelser, men kan være én av flere stressorer som sammen utløser en psykoselidelse hos noen. At det likevel ikke er blitt flere psykoselidelser i land som har sett stor økning i cannabisbruk, tyder på at risikoen er liten, eventuelt at de sårbare ofte slutter på grunn av symptomer under rusen.

De aller fleste cannabisbrukere, cirka 98 prosent, vil uansett aldri oppleve en psykose. Risikoen er primært tilstede hvis man har psykoselidelser i familien, bruker cannabis svært ofte og bruker sterke cannabisvarianter med mye THC og svært lite CBD. Ved meget høye doser vil de fleste likevel kunne oppleve forbigående psykoseliknende symptomer under rusen, typisk paranoia, vrangforestillinger eller hallusinasjoner. Dette kan være skremmende, men går normalt over i løpet av få timer. Det kan hjelpe å konsentrere seg om å puste rolig, flytte seg til trygge omgivelser og ha en venn å prate med.

Det er lite som tyder på at cannabisbruk gir varig kognitiv svekkelse, og tvillingstudier finner at cannabisbruk i ung alder ikke gir lavere IQ i voksen alder. Derimot kan både akutt rus, bakrus etter større inntak og abstinenser etter hyppig bruk påvirke en rekke kognitive funksjoner negativt, blant annet hukommelse, oppmerksomhet og læring. Forskning finner ingen kognitiv svikt hos dem som bruker cannabis to ganger i måneden, mens hyppige brukere i snitt scorer noe lavere enn ikke-brukere på kognitive tester. Ved avsluttet bruk forsvinner den kognitive svekkelsen etter noen dager til noen få uker, avhengig av brukens omfang. Hos yngre brukere forsvinner svekkelsen raskere, og er ikke påviselig etter 72 timer. Hyppig bruk av cannabis kan føre til at små mengder THC blir værende i blodet i lang tid, men man utvikler raskt toleranse for disse nivåene. For den akutte rusvirkningen er toleranseutviklingen imidlertid mindre, og ved bruk flere ganger daglig, vil man kunne ha nedsatte kognitive evner på grunn av vedvarende rus.

Annen risiko

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)

Cannabis er trolig det rusmiddelet som innebærer størst risiko for å få et kriminelt rulleblad, da det særlig ved røyking avgir en sterk og karakteristisk lukt som påkaller oppmerksomheten til politi og andre. Det er også det stoffet flest narkotikahunder er opplært til å lukte, og cannabislukt på klærne medfører en risiko for å bli tatt også med andre ulovlige rusmidler. I tillegg er cannabis det stoffet som kan spores lengst i urinprøver, noen ganger i flere uker hvis man er en hyppig bruker. Å bli tatt for cannabisbruk kan foruten straff og rulleblad medføre at man mister førerkortet dersom man innrømmer bruk oftere enn noen få ganger i året. Dette fordi regelmessige cannabisbrukere regnes som konstant trafikkfarlige etter førerkortforskriften. Det samme gjelder dersom man innrømmer bruk av cannabis overfor fastlege eller psykolog, som har plikt til å melde fra til politiet om ulovlig rusmiddelbruk.


4. Dosering og inntaksmåte

dosering

Det er enklest å dosere cannabis ved røyking, da virkningen kommer svært fort, slik at man kan føle på den før man eventuelt tar mer. Er man uerfaren med cannabis, eller røyker man en cannabisvariant man ikke kjenner styrkegraden av, bør man begrense inntaket til et par trekk av gangen og vente 20 minutter før man tar mer.
 

doseringstabell

NivåMengde (lav toleranse)Mengde (høy toleranse)
Terskel (minste merkbare dose)0,025 g0,100 g
Svak0,033 g0,120 g
Vanlig 0,066 g0,260 g
Kraftig0,100 g +0,500 g +

NB! Doseringstabellen tar utgangspunkt i rent plantemateriale (marihuana, eller "grønt") og hasj/harpiks ("brunt") og er oversatt fra www.erowid.org. Erowids doseringsinformasjon er en oppsummering av data hentet inn fra brukere, forskning og andre ressurser. 

For konsentrater og oljer gjelder andre og noe lavere verdier. For mer detaljert informasjon anbefales det å lese doseringsinformasjonen på Erowid: https://www.erowid.org/plants/cannabis/cannabis_dose.shtml

OVERDOSE

Dødelig forgiftning ved bruk av cannabis forekommer ikke, men overdose kan medføre angstanfall og psykoseliknende reaksjoner. Det er uvanlig å overdosere cannabis ved røyking, og overdoser forekommer oftest ved oralt inntak (spising/drikking i form av te), som gjør det lettere å få i seg for mye virkestoff pga. forsinket rusvirkning.

FORMAT

Cannabis omsettes hovedsakelig i form av harpiks (hasj) eller tørkede blomstertopper (marihuana). Det er i senere tid også blitt populært med både olje- og vokskonsentrat ("dabs"), samt infusert godteri og andre spiselige cannabisprodukter. Spiselige cannabisprodukter kan være ekstremt kraftige og gir en noe annerledes og tregere rusvirkning enn røyking.
 

INNTAKSMÅTE

Cannabis røykes vanligvis, enten rent (vanligst i f. eks. USA) eller sammen med tobakk (en såkalt "spliff" og vanligst i Norge). Mange velger fordamper (vaporizer) fremfor å røyke, da dette er mindre irriterende for luftveiene og sannsynligvis mindre helseskadelig. Noen opplever også at blanding med tobakk gir en ubehagelig kombinasjonsrus med høyere risiko for forvirring og angst; dette gjelder særlig brukere som ikke røyker eller snuser fra før. 

Mange inntar cannabis oralt, enten ved å spise det eller ved å ha det i te. Dette gir en annerledes, mer langvarig og langt kraftigere rusvirkning. Ved spising kan det ta flere timer før rusen setter inn, hvilket gjør det lett å få i seg for mye og kan resultere i en svært ubehagelig opplevelse.


5. Virkning og rusopplevelse

VIRKEMEKANISME og virkestoffer

Cannabis inneholder en rekke cannabinoider, hvorav delta-9-tetrahydrocannabinol (THC) regnes som den viktigste for rusopplevelsen. Cannabinoidene virker på cannabinoidreseptorer i hjernen og kroppen, og imiterer kroppens egne endocannabinoider, som blant annet anandamid. Det er grenser for hvor mye reseptorene kan aktiveres av THC, da det kun er en såkalt delvis agonist. Man vil derfor etter en viss mengde ikke oppleve økt virkning, selv ved økt inntak, og er beskyttet mot toksisk overdose. Mange syntetiske cannabinoider (såkalt "spice") er fullagonister, og har ikke et slikt "tak" på stimulering av reseptorene. Dette gjør dem langt farligere enn cannabis, og bruk av syntetiske cannabinoider har ført til dødsfall, alvorlige psykoser og kraftige fysiske abstinenser.

Mens THC står for de primære og ønskede ruseffektene av cannabis, demper CBD de uønskede effektene av THC, som angst og psykotiske tendenser. CBD har i kontrollerte forsøk vist seg å ha en antispykotisk effekt på linje med noen godkjente antipsykotiske medikamenter. Mengdeforholdet mellom THC og CBD i en cannabisplante er av stor betydning for hva slags karakter rusen får. Siden cannabisplanten bruker mer tid på å produsere CBD enn THC, og ulovlig cannabisdyrking er forbundet med stor risiko, har man med tiden sett en utvikling mot sterkere cannabis med stadig mindre CBD i forhold til THC (såkalt "skunk"), til tross for at brukere flest foretrekker mer balanserte varianter. Dette er uheldig for de brukerne som er sårbare for de negative virkningene av THC.
 

RUSvirkning

Ved røyking av cannabis kommer rusen raskt og topper seg etter ca. 20 minutter. Den avtar igjen etter 2-3 timer, og er helt over etter 6 timer. I kroppen konverteres THC til den psykoaktive metabolitten 11-hydroksy-THC, og videre til inaktiv THC-syre. Spising av cannabis resulterer i høyere nivåer av 11-hydroksy-THC enn røyking gjør, og gir dermed en noe annerledes rusvirkning.  

Mild cannabisrus gir normalt en følelse av tilfredshet og kroppslig velbehag, og man kan oppleve at tankene stilner litt. Ved høyere doser kan man få mer aktive og kaotiske tanker, og det er ikke uvanlig å bli forvirret. Enkelte kan oppleve at høye doser cannabis får rommet til å gå rundt – eventuelt også i moderate doser dersom de først har drukket alkohol, siden alkoholrus fører til høyere nivåer av THC i blodet.

Det er ikke uvanlig at cannabisrus kan gi filosofiske tanker, og trivielle ting kan fremstå komiske og absurde, slik at man får latterkick. Lys og lyder oppleves sterkere, og mange brukere rapporterer at musikk oppleves mer interessant, da cannabis kan gi opplevelser av synestesi (sammenblanding av sanser som f. eks. hørsel og syn) som minner om det man ser ved bruk av psykedelika. Cannabis kan dessuten forsterke smaksopplevelser, og noen cannabisvarianter kan ha en kraftig appetittfremmende virkning. Enkelte brukere opplever cannabis som seksuelt, da det virker både avslappende og stimulerende, og dessuten har en blodåreutvidende effekt som kan fremme ereksjon. 
 

BIVIRKNINGER

Vanlige bivirkninger av cannabisrus er høyere puls og blodtrykk, eventuelt lett hodepine, tørr munn, blodsprengte øyne med forstørrede pupiller og dårligere korttidshukommelse. Koordinasjons- og reaksjonsevnen svekkes, men i mindre grad enn ved alkoholpromille. Det er svært vanlig å bli mindre pratsom, da det kan være vanskelig å følge tråden i en samtale.


6. Mer informasjon

Fant du det du lette etter? *
Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.