GHB

 
 

Innholdsfortegnelse

  1. INTRODUKSJON

  2. RUSVETTREGLER

  3. RISIKOPROFIL

  4. DOSERING OG INNTAKSMÅTE

  5. VIRKNING OG RUSOPPLEVELSE

  6. MER INFORMASJON


NøkkelinfoRMASJON

  • Normal dose: 0,5-2,5 g Na-GHB (saltform)
  • Varighet: 1,5-2,5 timer ved rusdose, 4+ timer ved overdose
  • Risikoprofil:
    Giftighet: ⦿⦿⦾⦾⦾ (lav)
    Avhengighetsrisiko: ⦿⦿⦿⦾⦾ (moderat)
    Psykisk helserisiko: ⦿⦿⦾⦾⦾ (lav)
    Annen risiko: ⦿⦿⦿⦿⦿ (svært høy)
ghb image2.jpg

1. Introduksjon

GHB (gammahydroksybutyrat) er en naturlig forekommende fettsyre som har vært brukt som rusmiddel siden 1980-tallet. Stoffet fås på resept som sovemiddel under merkenavnet Xyrem, og brukes også i behandling av alkoholavhengige under merkenavnet Alcover. GHB inntas ofte som GBL (gammabutyrolakton), eventuelt unntaksvis som BD (1,4-butandiol). Disse er industriløsemidler som omdannes til GHB i kroppen, og må tynnes ut for ikke å gi etseskader. GHB bør også alltid tynnes ut, da det kan inneholde spor av lut fra fremstillingsprosessen.

GHB gir en kortvarig rus med både beroligende og oppkvikkende egenskaper som kan minne om alkohol. I større doser virker det søvndyssende, og overdose medfører normalt dyp, narkoseliknende søvn som varer i noen timer. GHB kan være vanskelig å dosere, da det er relativt liten forskjell mellom en dose som gir rus og en dose som fører til søvn, og noen av effektene varer lenger enn rusfølelsen. Man bør derfor alltid måle opp med medisinsprøyte eller millilitermål fremfor bruskork eller liknende, vente minst én time mellom dosene, og halvere mengden fra første til andre dose for å ta høyde for stoff som fortsatt er i blodet.

Hverken GHB, GBL eller BD later til å være giftige for kroppens organer, men overdosedødsfall forekommer, særlig ved kombinasjon med andre rusmidler. Kombinasjon med alkohol eller andre sentraldempende stoffer senker terskelen for overdose, og øker risikoen for pustestans betydelig. Ved kombinasjon med sentralstimulerende stoffer, utsettes overdosen til det sentralstimulerende stoffet slutter å virke, og man kan få i seg en farlig mengde hvis man ikke er oppmerksom på dosering og varighet. Sterkt overdreven bruk av GHB over tid kan føre til fysiske abstinenser som likner dem man ser ved alkoholavhengighet.


2. Rusvettregler

Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

  • Bruk ALDRI GHB sammen med andre sentraldempende stoffer, som alkohol, opioider, benzodiazepiner eller sovemedisiner. Vær også svært varsom med å kombinere GHB med ketamin eller andre dissosiative stoffer. 

  • Ikke dosér GHB med bruskork eller liknende. Bruk alltid medisinsprøyte eller millilitermål, eventuelt store gelatinkapsler. Hvis du prøver en ny ladning med ukjent blandingsforhold, bør du ta kun 1 ml og se an virkningen i minst halvannen time. Øk så gradvis til du finner din ideelle startdose. Gjør dette i trygge omgivelser, og ta aldri med uutprøvd vare på fest.

  • Når du har funnet din ideelle startdose: La det gå én time fra du merker virkning til du eventuelt tar en ny dose. Nye doser bør være kun halvparten av en ideell startdose. Er din ideelle startdose f. eks. 4 ml, kan du da ta 2 ml til når virkningen har vart i én time, og enda 2 ml når virkningen av den nye dosen har vart i én time. Bruk stoppeklokkefunksjonen på mobilen din, og start stoppeklokken først når du begynner å merke virkning – ikke idet du tar dosen.

  • Vær særlig oppmerksom på dosering og virketid dersom du har inntatt sentralstimulerende stoffer sammen med GHB, da dette kan utsette en GHB-overdose til de sentralstimulerende stoffene slutter å virke. Unngå særlig kortvirkende stoffer, f. eks. kokain.

  • Ikke ta store mengder GHB alene, og sørg for at noen vet hva du har tatt og hva de skal gjøre hvis du sovner.

  • Ikke bruk GHB sammen med folk du ikke stoler på, og ikke ta imot GHB som du ikke er sikker på styrkegraden av.

  • Ikke gi GHB til noen som ikke vet hva det er, eller noen som har tatt, eller kommer til å ta et annet sentraldempende stoff. Ikke introdusér GHB til settinger med mye alkohol.

  • Hvis du har GHB i en flaske: Merk flasken tydelig og ikke la den stå fremme hvor noen kan drikke av den. Rist alltid flasken før bruk.

  • Ikke bruk GHB hver dag. Dersom du utvikler abstinenser, skal du trappe ned gradvis over et par uker fremfor å slutte på dagen.

  • Hvis du tror noen har tatt en overdose: Legg i stabilt sideleie og sjekk at vedkommende har frie luftveier og puster. Ring 113.

 

 

3. Risikoprofil

Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala for rusmidler, med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen følgende fire risikokategorier: 1. Antatt giftighet for kroppens organer. 2. Risiko for avhengighet eller overdreven bruk. 3. Risiko for psykiske problemer. 4. Andre risikomomenter. Vurderingene er basert på tilgjengelig forskning og brukerlitteratur, og må kun anses som veiledende. Ingen rusmidlers risikoprofil er ferdig kartlagt av vitenskapen, og det kan være ukjente skadevirkninger av et stoff som først viser seg ved lang tids bruk, eller sjeldne skadevirkninger som kun viser seg hos personer med spesiell sårbarhet. Merk også at verdier som "svært lav risiko" er relative, og ikke skal forstås som at noe er ufarlig. Alle rusmidler er forbundet med en viss risiko.

 

Giftighet

⦿⦿⦾⦾⦾ (lav)

GHB finnes naturlig i menneskekroppen og brytes ned til karbondioksid og vann. Stoffet forskrives som sovemedisin til bruk hver natt i store doser uten tilsynelatende skadevirkninger. GBL (gammabutyrolakton) tolereres også godt av kroppen så lenge det tynnes ut før inntak, og brytes ned svært fort til GHB i blodet. BD (1,4-butandiol) brytes først ned til gammabutyraldehyd, som trolig er giftig, men dette brytes igjen raskt nok ned til GHB til at det trolig ikke rekker å gjøre skade, og dyreforsøk viser ingen nevneverdig organtoksisitet. Noen rottestudier viser nevrotoksisk virkning ved gjentatte lave, men ikke høyere doser. Det er imidlertid ikke dokumentert at dette skjer hos mennesker. Merk likevel at ulovlig produsert GHB kan inneholde skadelige mengder lut (kaustisk soda), og at GBL og BD til industribruk vil kunne inneholde skadelige tilsetningsstoffer.

 

Avhengighetsrisiko

⦿⦿⦿⦾⦾ (moderat)

Avhengighet av GHB har likhetstrekk med avhengighet av alkohol og benzodiazepiner, men risikoen for å utvikle fysisk avhengighet er tilsynelatende lavere, og abstinenssyndromet vanligvis mindre ekstremt. Stoffet kan imidlertid være svært fristende å bruke ofte, da det normalt ikke gir noen bakrus, har kort virketid og gir god søvn. Fysiske abstinenser melder seg normalt først etter bruk flere ganger daglig i lengre tid, og arter seg typisk som angst og søvnløshet. Avhengige brukere må vanligvis trappe ned inntaket gradvis over et par uker for å bli kvitt abstinensene, da brått avbrudd kan gi noen av de samme komplikasjonene som ved alkohol- eller benzodiazepinavhengighet, blant annet kraftig angst og i ekstremtilfeller epilepsiliknende anfall og psykose.

 

Psykisk helserisiko

⦿⦿⦾⦾⦾ (lav)

Måteholden bruk av GHB later ikke til å være forbundet med psykiske helseproblemer, og enkelte opplever en antidepressiv virkning av stoffet. Bruk av GHB ved leggetid kan imidlertid gi søvnmangel over tid dersom man kun tar én dose per natt, da en søvndose går fra å ha sentraldempende og søvndyssende virkning til å få sentralstimulerende og oppkvikkende virkning etter 4-5 timer. Man vil gjerne føle seg mye mer uthvilt etter disse timene enn normalt ved tilsvarende søvnmengde, dels fordi GHB fremmer REM-søvn og dels fordi man våkner stimulert. Dette gjør at enkelte fristes til å bruke GHB for å klare seg med mindre søvn. Dersom man holder på slik over lengre tid, vil et søvnunderskudd likevel kunne bygge seg opp gradvis, og man kan oppleve hukommelsesproblemer, depresjon og økt risiko for psykose. Dersom man velger å bruke GHB til søvn, bør man derfor dosere to ganger per natt, slik Xyrem-pasienter gjør.

 

Annen risiko

⦿⦿⦿⦿⦿ (svært høy)

Den største faren ved bruk av GHB er muligheten for overdose. En overdose av GHB alene vil sjelden resultere i annet enn en dyp søvn- eller komatilstand, og i dyreforsøk anslås dødelig dose til mellom 5 og 15 ganger en komadose. Det kan imidlertid være umulig å vekkes så lenge rusen varer, og brukeren er svært sårbar i en slik tilstand. GHB er blitt benyttet ved en rekke neddopingsvoldtekter. Det er også fare for kvelning dersom vedkommende blir liggende i en stilling som blokkerer luftveiene, eller kaster opp i søvne. Man bør derfor alltid legge personer som har fått for mye GHB i stabilt sideleie, og hele tiden påse at de puster normalt. 

Kombineres GHB med andre sentraldempende stoffer, spesielt alkohol eller opioider, øker risikoen for både overdose og oppkast, og pusterefleksen kan svekkes nok til at brukeren slutter å puste i bevisstløs tilstand. Risikoen for overdose øker enda mer dersom man først har tatt et sentralstimulerende stoff, da dette gjør at man tåler større mengder sentraldempende helt til den sentralstimulerende effekten avtar, og overdosen plutselig kommer for fullt. Mens det er registrert forholdsvis få dødsfall ved bruk av GHB alene, har kombinasjon av GHB og alkohol eller opioider ført til mange dødsfall. Er det mistanke om at en bevisstløs person har fått i seg både GHB og et annet sentraldempende stoff, skal man ringe ambulanse umiddelbart.

GHB-rusen svekker i liket med alkohol brukerens hemninger, motorikk og koordinasjon, og øker risikoen for ulykker og uaktsom atferd. Risikoen for å sovne gjør GHB-påvirkning særlig farlig i trafikken og andre situasjoner som krever årvåkenhet. Det foreligger liten forskning på risikoen for vold og aggresjon ved påvirkning av GHB, men flere opplever å bli mer empatiske og klartenkte enn i alkoholrus. Noen personer kan imidlertid bli utagerende, og aggressiv oppførsel i GHB-rus forekommer, spesielt ved kombinasjon med andre rusmidler.

 

4. Dosering og inntaksmåte

GHB, som i utgangspunktet er et salt, fås normalt ferdig utblandet (men ikke ferdig uttynnet) i vann. Enkelte forhandlere selger også GHB-salt i pulverform for lettere transport, men dette har dårlig holdbarhet hvis ikke det oppbevares vakumpakket, og vil normalt blandes ut av kjøper. En rusdose vil typisk være fra 0,5 til 2,5 g rent salt avhengig av kroppsvekt, individuell toleranse og ønsket virkning. Hva slags saltforbindelse man har, gjør også en forskjell; natriumsalt er det vanligste og mest potente, men kaliumsalt forekommer også. 

Da GHB vanligvis fås ferdig utblandet med ukjent blandingsforhold, vil brukeren normalt måtte prøve seg forsiktig frem med små mengder for å finne sin dose for hver nye ladning. Ved et typisk blandingsforhold vil én dose være ca. 5 til 7 ml (én "bruskork"), men når blandingsforholdet er ukjent, eller man ikke har erfaring med GHB fra før, bør man begynne med maks 1 ml, og ta en lang pause (minst halvannen time) før man eventuelt prøver en høyere dose. Har man ikke erfaring med GHB fra før, bør man øke med kun 1 ml av gangen, da små økninger i dose kan gjøre stor forskjell, og det i tillegg er store individuelle toleranseforskjeller. Denne utprøvingsprosessen bør alltid skje på forhånd i trygge omgivelser, aldri på fest. Når man har funnet sin ideelle startdose, bør man vente en hel time fra man merker virkning til man eventuelt tar mer. Neste dose bør være kun halvparten av startdosen, da det fortsatt vil være GHB i blodet fra forrige dose. Også en eventuell tredje dose bør være halvparten av startdosen, og tas først en hel time etter at man merker virkning av andre dose. Bruk stoppeklokkefunksjonen på mobilen, og start klokken først idet hver dose begynner å virke.

GBL (gammabutyrolakton) og BD (1,4-butandiol) er stoffer som brytes ned til GHB i kroppen, og selges ofte enten som GHB eller som alternativ til GHB. Begge stoffer er sterke løsemidler som kan skade hud og slimhinner i ren form, og må tynnes ut før de kan inntas. Merk at GBL og BD har ulik styrkegrad: 1 ml ren GBL tilsvarer ca. 1,7 g GHB, mens 1 ml ren BD tilsvarer ca. 1 g GHB. I praksis har dette lite å si, da man ofte ikke vet hvilken konsentrasjon stoffet har, og kanskje heller ikke hvilket stoff man har fått. Det vanligste på markedet i dag er trolig GBL, men GHB er også vanlig, og er lett gjenkjennelig med sin distinkte saltsmak. Både natriumsaltet og kaliumsaltet smaker salt, men kaliumsaltet har en lakrisaktig bismak. En mer alkoholliknende "kjemisk" smak tilsier normalt GBL, men hvis det tar lang tid før rusen virker, selv på tom mage, er det mest sannsynlig BD. GBL har svært rask rusvirkning, sågar raskere enn GHB, og rusen vil ofte kunne merkes på bare 10 minutter.

GHB inntas vanligvis i en uttynnet løsning som igjen blandes ut i drikke. Noen brukere inntar også GBL i store gelatinkapsler som rommer et par milliliter. Dette kan være en enkel måte å dosere på, men man bør da passe på å svelge kapslene med nok drikke, siden uutblandet løsning kan irritere magen. GHB, GBL og BD er alle tyngre enn vann, og man bør derfor alltid riste flasken før man måler opp en dose. Ingen av stoffene bør drikkes uutblandet, da GBL og BD i sterke løsninger er skadelige for slimhinnene, og kan gi alvorlige etseskader dersom de inntas i ren form. Rent GHB-salt er ikke etsende, men ulovlig produsert GHB kan inneholde spor av lut (kaustisk soda) fra fremstillingsprosessen, som kan gi etseskader. Man bør derfor også alltid tynne ut GHB, og blande løsningen i nok drikke.

 

5. Virkning og rusopplevelse

GHB sammenliknes ofte med alkohol i rusvirkning, og brukes typisk som alternativ til alkohol. Det har i likhet med alkohol sin hovedvirkning på GABA-reseptorene i hjernen, som er ansvarlige for stoffets sentraldempende effekt. Mens alkohol virker på begge GABA-reseptortypene, A og B, virker GHB kun på GABA B-reseptorene, ikke ulikt legemiddelet baklofen (Lioresal). (Benzodiazepiner virker til sammenlikning kun på A-reseptorene.) GHB virker i tillegg på GHB-reseptorene, som gir en samtidig sentralstimulerende effekt. Siden GHB har høyere affinitet for GHB-reseptorene enn for GABA-reseptorene, virker stoffet primært sentralstimulerende i lave doser, med stadig mer sentraldempende virkning etter hvert som dosen øker.

Det er ikke uvanlig å føle svake bølger av eufori som strømmer gjennom kroppen på GHB, hvilket har gitt stoffet tilnavnet "liquid ecstasy". Rusen er likevel langt nærmere alkohol enn MDMA i opplevelse, samtidig som mange brukere opplever å være mer klartenkt under påvirkning av GHB enn ved tilsvarende alkoholpromille. I likhet med alkohol reduserer GHB angst og hemninger, og enkelte kan bli ukritiske og impulsive, noen også utagerende. Mange opplever at GHB er et sosialt rusmiddel som gir økt følelse av kjærlighet til andre og god flyt i samtalen, og stoffet er populært å bruke til sex, da det kan fremme sexlyst hos enkelte.

 

Bivirkninger

GHB påvirker motorikken sterkt, og mange opplever kraftigere fysisk enn psykisk påvirkning. Sjangling og ustø gange er ikke uvanlig ved inntak av større doser. Den lille marginen mellom rusgivende og søvndyssende dose gjør også at man lett kan bli trøtt og sovne fra festen etter å ha dosert for mye eller for tidlig etter forrige dose. GHB kan forårsake forbigående kvalme, mageknip og fordøyelsesbesvær hos noen brukere.

GHB gir normalt ingen ubehagelig bakrus, men man blir gjerne svært våken når rusen gir seg. Dette skyldes at GHB har både sentraldempende og sentralstimulerende effekter som varierer med dosens størrelse, og det er den sentralstimulerende effekten som blir dominerende etter hvert som virkningen avtar. Denne effekten kan være forstyrrende for nattesøvnen hvis man tar GHB sent om kvelden, og er årsaken til at de som får GHB på resept som sovemiddel (Xyrem), må ta stoffet to ganger hver natt. Enkelte brukere opplever bivirkninger som munntørrhet og tørre øyne dagen etter bruk av GHB, eller ved bruk av GHB som sovemiddel over tid.


6. Mer informasjon


 
Fant du det du lette etter?
Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.