Amfetamin

Amfetamin er et sentralstimulerende rusmiddel som brukes som legemiddel til behandling av ADHD. De vanligste illegale amfetaminvariantene er racemisk amfetamin og metamfetamin, mens de vanligste medisinske variantene er lisdeksamfetamin og dekstroamfetamin.
Rus (svelget eller sniffet):
Racemisk amfetamin: 20-40 mg
Racemisk metamfetamin:12,5-25 mg

Prestasjonsfremmende bruk (svelget):
Dekstroamfetamin: 5-10 mg
Racemisk amfetamin:10-15 mg
Lisdeksamfetamin: 20-30 mg
Varighet:
Amfetamin: 6-8 timer
Lisdeksamfetamin10-12 timer
Metamfetamin:12-14 timer
Risiko:
Akutt dødelighet: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Giftighet over tid: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Avhengighet: ⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Uønskede hendelser: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Interaksjoner: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)

Se forklaring av risikoprofil nedenfor.
1. Kort om amfetamin
Amfetamin (alfa-metylfenetylamin) er et lengevirkende sentralstimulerende stoff som er blitt brukt medisinsk siden 1930-tallet. I dag brukes det hovedsakelig i behandling av ADHD. Amfetamin forskrives i Norge i form av dekstroamfetamin, lisdeksamfetamin og racemisk amfetamin. I utlandet forskrives også metamfetamin medisinsk, men i Norge brukes dette kun illegalt.

Amfetamin svelges vanligvis, men kan også sniffes eller inntas i endetarmen, som gir raskere virkning, kortere rus og høyere risiko for avhengighet. Enkelte injiserer amfetamin, og hydrokloridsaltet av metamfetamin ("crystal meth") kan også røykes. Disse inntaksmåtene er de mest vanedannende og mest risikable.

Lave doser amfetamin gjør brukeren rolig og konsentrert og gir økt arbeidskapasitet. Ved bruk i høyere doser er det vanlig å oppleve eufori, økt energi og kroppslig uro. Mens moderat bruk i lave doser ikke er spesielt skadelig for friske personer, er overdrevet bruk forbundet med skade på hjernen, hjerteproblemer, depresjon og avhengighet. Amfetamin kan utløse psykoser ved søvnmangel eller overdoser, samt hos spesielt sårbare individer.

2. Rusvettregler
Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

  • Ikke injisér amfetamin. Dette kan føre til infeksjoner og blodpropp og øker risikoen for overdose og avhengighet. Svelging er tryggere enn alle andre inntaksmåter.

  • Ikke bruk amfetamin hvis du i løpet av de siste dagene har brukt DMT-blandinger som ayahuasca og changa, MAOI-baserte antidepressiva. Vær også varsom med amfetamin dersom du bruker tramadol.

  • Dersom du går på syrenøytraliserende midler, skal du redusere dosen amfetamin.

  • Unngå å bruke amfetamin sammen med andre sentralstimulerende. Dette gir økt risiko for skade på hjernen og kan medføre farlig forhøyet puls og blodtrykk.

  • Vær varsom med å kombinere amfetamin med sentraldempende. Du vil ikke merke en overdose av det ene før det andre slutter å virke.

  • Unngå gjentatt bruk av høye doser. Jo mer og lenger du bruker av gangen, desto skadeligere er amfetamin.

  • Vær varsom med amfetamin hvis du har sovet lite. Søvnmangel gir økt risiko for psykose.

  • Unngå anstrengende fysisk aktivitet ved bruk av amfetamin i høye doser, og pass på at du ikke blir for varm.

  • Unngå å bruke amfetamin for å yte mer enn du egentlig orker. Dette kan føre til hjerteproblemer og utbrenthet.

3. Risikoprofil
Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.


AKUTT DØDELIGHET

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Amfetamin regnes som lite dødelig ved overdose, og forholdet mellom en moderat rusdose og en dødelig dose ligger trolig rundt 1:100 for en normal, frisk voksen. En amfetaminoverdose kan imidlertid være skadelig for kroppens organer, og personer med dårlig hjerte kan tåle langt mindre enn andre. Amfetaminoverdose fører i tillegg ofte til psykosereaksjoner som kan resultere i utagerende atferd til skade for brukeren selv eller andre.


GIFTIGHET OVER TID

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Amfetamin og metamfetamin er lite skadelig for kroppens organer i lave doser. Overdrevet bruk øker imidlertid risikoen for hjerteinfarkt, men risikoen er ikke like høy som ved bruk av kokain. Metamfetamin er tilsynelatende direkte giftig for hjernen, mens dette ikke er dokumentert for amfetamin. Høye doser amfetamin kan likevel trolig skade hjernen indirekte via oksidativt stress fra store mengder frigjorte signalstoffer. Dette skjer lettere ved høy kroppstemperatur, og man bør justere aktivitetsnivå, bekledning og romtemperatur ved bruk av amfetamin i høye doser.

Overdrevet amfetaminbruk er forbundet med feil- og underernæring, da amfetamin undertrykker sultfølelsen. Mange får i tillegg dårlig tannhelse på grunn av munntørrhet. Regelmessige brukere bør være påpasselige med å få i seg ekstra næringsrik mat og drikke når de først spiser, og bruke fluortabletter/fluorskyll og munntørrhetsdrops for å ivareta god munnhygiene.


AVHENGIGHET

⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy risiko)

Amfetamin aktiverer hjernens belønningssenter og regnes som sterkt vanedannende. Den lengre virketiden og forskjeller i virkemekanisme gjør det trolig mindre vanedannende enn kokain, men risikoen for avhengighet vil likevel variere med dosering, bruksmåte, bruksfrekvens, inntaksmåte og individuell sårbarhet. Høye doser, hyppig bruk og hurtigvirkende inntaksmåter (injisering, røyking, sniffing eller inntak via endetarmen) gir høyere avhengighetsrisiko. Personer med dårlig impulskontroll, ADHD eller traumehistorikk er mer utsatt for å bli avhengige, og samtidig bruk av tobakk/nikotin øker trolig risikoen.

Bruk av amfetamin i lave doser fører normalt ikke til avhengighet, men det er mulig å oppleve nedsatt humør og energinivå i en periode etter langvarig hyppig bruk. Høye doser gir både en kraftigere belønningseffekt og en hardere nedtur som gjør det fristende å ta mer for å føle seg bedre. Disse effektene er kraftigst ved injisering og røyking, og også noe kraftigere ved sniffing eller inntak via endetarmen enn ved svelging. Ved avhold etter langvarig, tung amfetaminbruk vil abstinenssymptomer kunne inntreffe cirka et døgn etter siste dose og vare i 3-4 uker. Det er da ikke uvanlig å oppleve angst, russug, nedstemthet, utslitthet, økt apetitt, rastløshet, manglende motivasjon og både søvnløshet og søvnighet. Symptomene er som oftest verst den første uken. Risikoen for avhengighet er noe høyere ved bruk av metamfetamin enn ved bruk av amfetamin, og metamfetamin har et noe verre abstinenssyndrom.

Mange amfetaminbrukere bruker beroligende stoffer for å dempe nedturen og få sove. Disse kan gjøre brukeren sløv dagen derpå, slik at det blir nødvendig å ta mer amfetamin for å fungere. Slik kan man ende opp med å bruke både stimulerende og beroligende midler i det daglige, og mange utvikler samtidig avhengighet av f. eks. benzodiazepiner eller GHB ved langvarig amfetaminbruk.


KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Amfetamin er kjent for å kunne gi rusutløste psykoser, men risikoen avhenger i stor grad av dosering og bruksmønster. Det er i utgangspunktet liten risiko for alvorlige psykiske problemer ved bruk i lave doser og tilstrekkelig søvn, men enkelte kan oppleve angst, irritabilitet, følelse av overlegenhet, tvangspreget atferd, endringer i sexlyst og rastløshet. Noen kan imidlertid utvikle depresjon ved regelmessig bruk av amfetamin i medisinske doser, og spesielt sårbare individer kan bli psykotiske. Ved bruk i høye doser, og særlig dersom bruken over lengre tid går på bekostning av søvn, kan akutte psykotiske reaksjoner forekomme også blant individer uten spesiell sårbarhet. Risikoen for psykose er tilsynelatende enda høyere ved svært hurtigvirkende inntaksmåter som injisering eller røyking, samt ved bruk av metamfetamin.


UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Det kan være fristende å bruke amfetamin til å yte mer i det daglige. Dette gjør at man lett overstiger sin naturlige arbeidskapasitet og nedprioriterer søvn, hvilket over tid kan føre til utbrenthet. De som bruker amfetamin til prestasjonsfremmende formål regelmessig, bør derfor ideelt sett sørge for mer søvn og hvile enn de vanligvis ville ha behov for, og ta lengre pauser fra stoffet med jevne mellomrom for å restituere fullstendig og unngå toleranseutvikling.

Amfetaminets aktivering av belønningssenteret gir forsterket mestringsfølelse. Dette kan svekke evnen til feilkontroll og selvkritikk og føre til forhastede eller uansvarlige avgjørelser. Det kan også gjøre brukeren mindre oppmerksom på egne og andres behov. Hvis man bruker amfetamin i det daglige til medisinske eller prestasjonsfremmende formål, bør man senke dosen hvis man føler seg uvanlig tilfreds eller på noen måte ruset. De som bruker amfetamin sporadisk til slike formål, bør ikke ta mer enn halvparten av dosene beregnet på tilvente medisinske brukere som bruker stoffet hver dag.


INTERAKSJONER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Amfetamin bør ikke kombineres med rus- eller legemidler som har betydelig MAOI-aktivitet, dvs. stoffer som hemmer enzymet monoaminoksidase. Dette gjelder først og fremst rusmidlene ayahuasca og changa (hvor det psykedeliske stoffet DMT kombineres med et MAOI-stoff for forlenget virkning), stoffer i 2C-T-serien og atypiske antidepressiva som fenelzin og moklobemid. Slik kombinasjon kan føre til serotonergt syndrom, en potensielt livstruende tilstand hvor serotoninnivåene i hjernen blir for høye.

Man bør unngå å kombinere amfetamin med andre sentralstimulerende, da dette gir økt risiko for overoppheting og skade på hjernen. Kombinasjon med sentraldempende kan utsette en overdose av det sentraldempende stoffet til virkningen av amfetamin går ut. Man bør derfor være oppmerksom på dosering dersom man bruker sentraldempende mens man er påvirket av amfetamin, særlig på "nedturen" (slutten av amfetaminrusen). Kombinasjon av amfetamin med tramadol frarådes, da det trolig kan føre til anfall.

Kombinasjon av amfetamin med cannabis ser ikke ut til å være spesielt skadelig, men kan føre til forvirring og angst under rusen, eventuelt psykosereaksjoner dersom man er sårbar for dette. I den grad man bruker amfetamin til tross for hjerteproblemer, bør denne kombinasjonen unngås – ettersom den kan gi kraftig pulsøkning.

Kombinasjon av amfetamin med psykedelika eller dissosiativer er som regel ikke problematisk så fremt man vanligvis tåler rusmidlene godt hver for seg. Dosene bør imidlertid reduseres, ettersom rusvirkningen kan være gjensidig forsterkende. Unngå å innta psykedelika på "nedturen" fra amfetamin, da det vil kunne prege opplevelsen negativt.

Se Felleskatalogen for en detaljert liste over interaksjoner mellom amfetamin og lovlige legemidler.


4. Fargereaksjoner ved hurtigtesting
Før man bruker et rusmiddel, er det viktig å forsikre seg om at det faktisk er det man tror det er. Profesjonell kjemisk analyse er det eneste som gir et noenlunde sikkert svar, og Energy Control i Spania tar imot stoffprøver fra Norge per post mot betaling, 100 % anonymt. Hurtigtester ("test kits") kan imidlertid gi nyttig informasjon og bør alltid brukes i mangel på annen analyse. Husk å oppbevare hurtigtester i kjøleskap, og sjekk at de ikke er utgått på dato, da gamle tester kan gi feil fargereaksjon.

Marquis-hurtigtest bør brukes først, og reaksjonen skal da gå fra gul til oransje på 10-30 sekunder ved reaksjon med amfetamin. Du kan se video av reaksjonen her. Metamfetamin skal gå fra oransje til rødbrun på under ett minutt. Du kan se video av reaksjonen her.

Mecke-hurtigtest skal ikke gi noen fargereaksjon med amfetamin, men blir svakt gul i løpet av ett minutt med metamfetamin. Du kan se video av reaksjonen her.

Simons-hurtigtest gir en svak rødfarge i løpet av et minutt ved reaksjon med amfetamin. Du kan se video av reaksjonen her. Metamfetamin blir sterkt lilla i løpet av fem sekunder. Du kan se video av reaksjonen her.
5. Dosering og inntaksmåte
DOSERING

En rusdose rent racemisk amfetamin er typisk 20-40 mg svelget eller sniffet, men førstegangsbrukere og små personer bør ikke bruke mer enn 20 mg. Selv om styrkegraden av illegalt produsert amfetamin kan variere betydelig, bør man gå ut fra at stoffet er rent når man prøver en ny ladning for første gang. Man bør også bruke hurtigtest for å finne ut om man har amfetamin eller metamfetamin, som er både kraftigere og som regel renere. Hurtigtest kan i tillegg utelukke enkelte andre, farligere stoffer.

Ved medisinsk bruk er en vanlig dose for tilvente, voksne brukere 10-20 mg dekstroamfetamin eller 15-25 mg racemisk amfetamin to ganger daglig. Personer som bruker amfetamin sporadisk til prestasjonsfremmende formål uten resept, bør halvere de medisinske doseanbefalingene, da de ikke har samme toleranse som forutsettes hos tilvente medisinske brukere.

Dersom man injiserer amfetamin, skal man alltid halvere dosen i forhold til svelget eller sniffet mengde. OBS! Man må aldri injisere stoff som ikke er fullstendig oppløst og filtrert, og aldri bruke samme sprøyte flere ganger eller sammen med andre. Det anbefales på det sterkeste at man unngår injisering, da dette medfører risiko for overdose, avhengighet, smitte, infeksjoner og blodpropp.

Metamfetamin er mer potent enn amfetamin og forskrives medisinsk i dagsdoser tilsvarende cirka 2/3 dagsdose for racemisk amfetamin. Merk imidlertid at illegalt metamfetamin ofte er renere enn illegalt amfetamin, slik at forskjellen i styrke kan være enda større ved bruk av illegalt stoff.

OVERDOSE

Overdosegrensen for amfetamin varierer fra person til person, og svært tolerante brukere har brukt opptil 5 gram amfetamin om dagen. Generelt øker imidlertid risikoen betydelig dersom man overstiger 50 mg per dose. Dødsfall som følge av amfetaminoverdose er sjeldne, men risikoen er høyere ved bruk av metamfetamin eller injisering.

En moderat overdose er som oftest svært ubehagelig og kan skade kroppens organer. Vanlige symptomer på en moderat overdose er unormal hjerterytme, skjelving, muskelsmerter, forvirring, panikkanfall, rask pust, økt kroppstemperatur, nystagmus (dirrende pupiller) og kraftig svetting.

En kraftig overdose kan føre til alvorlig skade og krever umiddelbar medisinsk hjelp. Vanlige symptomer på kraftig overdose er besvimelse, hallusinasjoner eller vrangforestillinger, krampeanfall, brystsmerter, pustevansker og svært høy kroppstemperatur. Kraftige overdoser vil som regel skyldes inntak av svært store mengder amfetamin, og skjer typisk ved nedsatt toleranse hos tilvente brukere etter en pause fra stoffet.

Dersom du tror noen har tatt en overdose amfetamin, skal du ringe 113. Forsøk gjerne å få ned kroppstemperaturen til vedkommende ved å åpne et vindu, ta av varme klær og holde en kald klut eller ispose mot siden av halsen.

FORMAT

Illegalt amfetamin fås i Norge i all hovedsak som pulversalt, vanligvis i sulfatform. Dette kan ikke røykes, i motsetning til hydrokloridformen av amfetamin, som er mindre vanlig. Mens røykbart metamfetaminhydroklorid ("crystal meth") er vanlig i andre land, er metamfetaminsulfat vanligere i Norge.

Amfetamin og metamfetamin er kirale molekyler, som betyr at de forekommer i to speilvendte utgaver (enantiomerer), én høyredreiende og én venstredreiende. Disse kalles dekstroamfetamin eller dekstrometamfetamin og levoamfetamin eller levometamfetamin. Illegalt amfetamin og metamfetamin er vanligvis racemisk, dvs. en lik blanding av dekstro- og levoenantiomeren, men dekstroamfetamin og levoamfetamin fås tidvis også i isolert form. Mens dekstrometamfetamin tidligere var utbredt på det illegale markedet, er racemisk metamfetamin vanligst i dag både som rusmiddel og til medisinsk bruk. Levoamfetamin og levometamfetamin gir mer fysisk uro og lengre våkenhet etter rusen, mens dekstroamfetamin og dekstrometamfetamin gir en roligere rus med mer eufori.

Medisinsk amfetamin fås i Norge i tabletter med 5, 10 eller 20 mg dekstroamfetaminsulfat under merkenavnet Attentin. Racemisk amfetamin forskrives i 5 mg tabletter produsert av Norges apotekerforening (NAF). Lisdeksamfetamin forskrives i kapsler med 20, 30, 40, 50, 60 eller 70 mg lisdeksamfetamindimesilat, under merkenavnet Elvanse for barn og Aduvanz for voksne. Lisdeksamfetamindimesilat brytes langsomt ned til fritt dekstroamfetamin av enzymer i blodet, og varer cirka dobbelt så lenge som dekstroamfetaminsulfat. 20 mg lisdeksamfetamindimesilat tilsvarer 5,9 mg fritt dekstroamfetamin. Dette tilsvarer 7-8 mg dekstroamfetaminsulfat i virkning.

OBS! Personer med høy amfetamintoleranse vil typisk få lite eufori av lisdeksamfetamin. Dette fordi lisdeksamfetamin gradvis omdannes til dekstroamfetamin i blodet i løpet av en times tid, mens de euforiske effektene av amfetamin er størst når nivåene av amfetamin i blodet øker raskt. Dette kan føre til at noen tar mer lisdeksamfetamin for å kompensere for svak rus, hvilket er svært farlig ettersom den kardiovaskulære påkjenningen beror på hvor høye nivåene i blodet er, ikke hvor raskt de stiger.

INNTAKSMÅTE

Amfetamin svelges vanligvis som pulver pakket inn i papir, eventuelt i lovlig produserte medisinske tabletter. Det kan også sniffes, som gir en raskere virkning med mer intens opp- og nedtur og høyere avhengighetsrisiko. Sniffing kan utsette brukeren for smitte dersom brukerutstyret deles mellom flere eller er skittent. Bruk derfor heller et sugerør enn sammenrullede pengesedler eller liknende, og sørg for å ha et eget sugerør dersom du sniffer sammen med andre. Et alternativ til sniffing som gir noenlunde lik effekt, er å løse opp amfetaminet i et par milliliter vann og sprøyte løsningen opp i endetarmen med en medisinsprøyte (uten spiss).

Noen brukere injiserer også amfetamin, hvilket er enda mer avhengighetsskapende og medfører mye høyere infeksjons- og overdosefare. OBS! Injisér aldri væske som ikke er fullstendig oppløst og filtrert, og bruk aldri samme sprøyte flere ganger eller sammen med andre. Det anbefales på det sterkeste unngå injisering, da dette medfører risiko for overdose, avhengighet, smitte, infeksjoner og blodpropp.

Både amfetamin og metamfetamin kan røykes, men bare metamfetamin er vanlig å finne som røykbart hydrokloridsalt. I likhet med injisering gir røyking kraftigere og raskere virkning enn andre inntaksmåter, samt økt risiko for overdose og avhengighet.

6. Virkning og rusopplevelse
VIRKEMEKANISME
Amfetamin og metamfetamin tilhører rusmiddelklassen fenetylaminer og stimulerer til økt frigjøring av signalstoffene dopamin, noradrenalin og serotonin via aktivering av TAAR1-reseptoren i hjernen. De hindrer også signalstoffene i å gjenopptas i nevronet via hemming av transportørene DAT, NET og VMAT2. Amfetamin har størst effekt på signalstoffene dopamin og noradrenalin, mens frigjøringen av serotonin er beskjeden i forhold til stoffer som MDMA. Metamfetamin fører imidlertid til høyere grad av serotoninfrigjøring. Levoamfetamin og levometamfetamin har sterkere effekt på noradrenalin og svakere effekt på dopamin, hvilket gir mer kroppslig uro og våkenhet og mindre eufori og belønningsfølelse, mens det er motsatt for dekstroamfetamin og dekstrometamfetamin.

VARIGHET
Virkningen av amfetamin merkes 15 til 30 minutter etter at stoffet svelges, og varer mellom 6 og 8 timer med sterkest virkning 2 til 4 timer etter inntak. Man kan oppleve ettervirkninger i 5 til 10 timer etter at rusvirkningen har gått over. Ved sniffing vil virkningen merkes allerede etter 1 til 5 minutter, men varigheten av rusen vil være noe kortere.

Metamfetamin varer i 8 til 12 timer ved svelging, med ettervirkninger i opptil 24 timer. Ved røyking varer virkningen mellom 2 og 3 timer, med sterkest virkning etter ca. 20 minutter. Ved injisering har metamfetamin omtrent samme varighet som svelget amfetamin.

RUSVIRKNING
Amfetamin og metamfetamin er sterkt sentralstimulerende og har likhetstrekk med både kokain og MDMA i opplevd rus. Rusen gir økt våkenhet, selvtillit og motivasjon, og kan gjøre brukeren oppstemt og pratsom. Mange føler økt glede av musikkopplevelser og følelse av nærhet til andre. Virkelighetsoppfatningen endres ved at sanseinntrykk forsterkes og tankene går raskere, og det er vanlig å overvurdere hvor mye tid som er gått underveis i rusen. Amfetaminrusen medfører fysisk stimulering som ofte gir behov for bevegelse og fysisk aktivitet, og det er vanlig å oppleve kraftig kroppslig velbehag i høye doser. Opplevelsen av smerte reduseres og fysisk styrke og utholdenhet øker. Mens kraftig serotoninfrigjørende amfetaminstoffer som MDMA ofte kan dempe sexlysten, er det vanligere å oppleve økt sexlyst ved bruk av amfetamin og metamfetamin.

I de første timene av amfetaminrusen er det vanlig å føle seg oppstemt, trygg og selvsikker. Etter hvert som rusen avtar, kan de positive følelsene gradvis erstattes av angst og tungsinn, samtidig som hjernen fortsatt jobber raskere enn vanlig. Det er da ikke uvanlig å oppleve negativt tankekjør, depresjon eller paranoide tanker. Denne følelsesmessige "krasjen" er som regel mild eller lite merkbar ved lave doser, men blir verre ved høye doser og hurtigvirkende inntaksmåter.

BIVIRKNINGER
Vanlige bivirkninger ved bruk av amfetamin eller metamfetamin er økt puls og blodtrykk, munntørrhet, økt kroppstemperatur, svette, hyppig urinering, tanngnissing, sammentrekning av blodårene og ereksjonssvikt. Kvalme er mindre vanlig, men kan forekomme. Enkelte opplever at humøret og følelseslivet blir flatere ved bruk av amfetamin, også i medisinske doser.

I høyere doser kan både amfetamin og metamfetamin forårsake unormal hjerterytme. Metamfetamin er også assosiert med muskelspasmer og -sammentrekninger, samt anfall. Ved høyere doser er det mulig å oppleve at man ser dobbelt eller at synsfeltet vibrerer (grunnet nystagmus). Ved inntak av svært høye doser eller i kraftig søvnunderskudd er det mulig å oppleve hallusinasjoner.

Det er vanlig å oppleve et "krasj" dagen etter man har brukt amfetamin eller metamfetamin i høye doser. Dette kan innebære nedstemthet, irritabilitet og mangel på motivasjon, særlig hvis man har brukt en høy dose og/eller sovet lite. Man kan føle seg fristet til å ta amfetamin eller metamfetamin igjen for å motvirke denne effekten. Dette anbefales ikke, da det lett kan føre til et mønster der man bruker stadig høyere og høyere doser for å holde humøret stabilt.


7. Juridisk status
Amfetamin, dekstroamfetamin, levoamfetamin, lisdeksamfetamin, metamfetamin og levometamfetamin er oppført på narkotikalisten i narkotikaforskriften og regnes dermed som narkotika i henhold til legemiddelloven § 22. Dette betyr at de er straffbare å bruke, besitte (ha på seg til umiddelbar bruk), tilvirke (produsere), innføre (importere), utføre (eksportere), erverve (anskaffe), oppbevare, sende eller overdra (selge eller gi bort) uten særskilt tillatelse begrunnet i medisinske eller vitenskapelige formål. Dette følger av legemiddelloven § 31 og § 24 og straffeloven § 231.

Grensen for hvor mye amfetamin eller metamfetamin man kan erverve (anskaffe) eller oppbevare til eget bruk før det reageres med fengsel og ikke bare forelegg (bot), er i dag 2 gram. Ved innførsel (smugling) til eget bruk, for eksempel ved bestilling per post fra utlandet, går grensen ved 1 gram.

Amfetamin, dekstroamfetamin og lisdeksamfetamin til medisinsk bruk er reseptpliktige i reseptgruppe A.
Flere rusmidler
Fant du det du lette etter? *
Hvis nei, kan du fortelle oss hva du lurer på?
Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.