Lystgass

Lystgass (dinitrogenoksid, N₂O) er en tung og fargeløs gass med en søtlig lukt og smak. Den brukes til narkose og smertelindring og står på WHOs liste over essensielle medisiner. Lystgass er ulovlig å selge som rusmiddel, men regnes ikke som narkotika og fås kjøpt som drivgass til kremsprøyter.

Ved inhalering gir lystgass en dissosiativ rus, altså en opplevelse av økt avstand til virkeligheten. Rusen varer svært kort, typisk kun i et par minutter, men er svært intens og kan gi sterkt forvrengte hørselsinntrykk og milde visuelle effekter [1].

Lystgass er lite skadelig ved moderat bruk, men overdrevet bruk kan gi alvorlige nevrologiske problemer som følge av B12-mangel. Langvarig overdrevet bruk kan også skade hjernen direkte [2]. Lystgass fortrenger oksygen i lungene, og det er derfor farlig å puste inn lystgass lenge av gangen [3]. Kombinasjon av lystgass med alkohol, potensmidler eller poppers bør unngås, da dette kan føre til blodtrykksfall og svimmelhet, ustøhet eller besvimelse [1].

Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

• Pust aldri inn lystgass direkte fra gassbeholderen, da dette kan gi alvorlige frost- eller trykkskader på lungene. Bruk alltid en ballong av normal størrelse.

• Bruk aldri masker, munnstykker e.l. som festes til ansiktet, da dette kan være dødelig hvis du besvimer. Unngå også poser. Ballong er tryggeste inntaksmåte.

• Unngå lystgass som omsettes til andre formål enn matlaging eller medisinsk bruk, da den kan inneholde farlige tilsetningsstoffer.

• Bruk aldri lystgass stående, da du kan miste balansen eller besvime.

• Ta rikelig med B12-tilskudd hvis du bruker lystgass. Metionin og betain kan også være nyttig å ta før og etter bruk.

• Unngå å bruke lystgass hvis du har lavt blodtrykk eller B12-mangel.

• Unngå å kombinere lystgass med alkohol, potensmidler eller poppers.

• Vær varsom med å kombinere lystgass med andre dissosiativer, f. eks. ketamin. Stoffene kan da forsterke hverandres skadevirkninger.

• Sørg for å få i deg nok oksygen. Med mindre du har tilgang til medisinsk lystgass, bør du du puste inn og ut gjennom nesen hver gang gassen er i ballongen.

• Unngå å puste inn og ut i ballongen i mer enn 20-30 sekunder, og ta skikkelige pauser mellom hver ballong.

• Unngå å bruke lystgass hver uke eller oftere, og ta en lang pause hvis du har brukt lystgass mye i det siste.

• Vent minst en halv time med å kjøre bil etter bruk av lystgass, og gjerne mye lenger etter bruk av en større mengde.

Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.

AKUTT DØDELIGHET

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Risikoen for dødsfall ved bruk av lystgass er lav. I Storbritannia har 9 prosent av unge mellom 16 og 24 år brukt lystgass det siste året, likevel dør kun 5 briter årlig i forbindelse med lystgassbruk [5]. De fleste dødsfallene skyldes ulykker på grunn av gass under trykk eller oksygenmangel etter langvarig innpusting av gass. Sistnevnte skjer typisk når noen fester en pustemaske til ansiktet eller inhalerer gass fra en pose over hodet – slik at de fortsetter å puste inn gassen uten å få nok oksygen når de mister bevisstheten. Ved bruk av ballong er slike dødsfall uvanlige, om ikke umulige, siden bevissthetstap normalt inntreffer flere minutter før hjerneskade. Man vil da normalt miste ballongen og puste inn luft fra omgivelsene, slik at oksygennivåene raskt normaliseres.

Personer med hjerteproblemer bør være varsomme med ikke-medisinsk lystgass, da fall i blodets oksygeninnhold ved bruk av lystgass kan gi kraftig pulsøkning. Hos sårbare individer kan dette føre til hjerterytmeforstyrrelser og i verste fall utløse hjerteinfarkt.

SKADELIGHET OVER TID

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Lystgass er trolig giftig for hjernen på samme måte som liknende dissosiative rusmidler, ved at hjernen kan bli overfølsom for signalstoffet glutamat ved overdrevet bruk [6]. Dette kan medføre at hjernecellene samler opp for mye kalsium og dør. Slike effekter ses imidlertid trolig kun ved sterkt overdrevet bruk over lengre tid. Derimot kan lystgass relativt lett føre til B12-mangel ved hyppig bruk, hvilket kan føre til alvorlig nevrologisk skade på sikt hvis det går ubehandlet. Man bør derfor ta rikelig med B12-tilskudd hvis man bruker lystgass, eventuelt også metionin og betain før og etter bruk, og overdrevet bruk bør uansett unngås.

Ikke-medisinsk lystgass utsetter også hjernen for kvelning ved å trekke ut oksygenet. Selv om denne effekten er kortvarig, kan mange hyppige inntak i løpet av én og samme økt potensielt være skadelig. Det meste av risiko knyttet til oksygenmangel kan trolig elimineres ved å innta gassen fra en ballong av normal størrelse og ta lengre pauser mellom hver ballong.

Unngå lystgass som omsettes til andre formål enn matlaging eller medisinsk bruk, da den kan inneholde farlige tilsetningsstoffer [1].


AVHENGIGHET

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Bruk av lystgass er i liten grad forbundet med et abstinenssyndrom, da stoffet sjelden være i kroppen lenge nok av gangen til at hjernen rekker å gjøre varige tilpasninger. Dyrestudier viser imidlertid at lystgass stimulerer til utskillelse av dopamin i hjernens belønningssenter, samt av endogene opioider [1]. Dette er normalt forbundet med fare for avhengighet ved overdrevet bruk. Enkelte kan bruke lystgass oftere enn de burde for å dempe angst eller depresjon, eller til virkelighetsflukt. Siden rusen er så kortvarig, og man typisk ikke får bakrus dagen derpå, kan lystgass være fristende å bruke i hverdagene, hvilket kan føre til B12-mangel.


KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Sporadisk, moderat bruk av lystgass er ikke forbundet med kognitive problemer, men overdrevet bruk over tid kan føre til depresjon, hukommelsesproblemer og etter hvert alvorlig nevrologisk skade grunnet B12-mangel [7]. Man bør derfor ta rikelig med B12-tilskudd i noen dager etter bruk av lystgass, eventuelt også metionin og betain før og etter bruk, og overdrevet bruk bør uansett unngås.


UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Bruk av lystgass kan medføre svimmelhet eller bevissthetstap og lede til skader i forbindelse med fall eller andre ulykker [1, 4]. Man bør derfor alltid sitte eller ligge når man bruker lystgass, samt unngå å bruk det i utrygge omgivelser eller med personer man ikke stoler på. Dersom man ikke bruker ballong, men heller puster inn lystgass direkte fra ventilen, risikerer man både frostskader og trykkskader på lungene [1]. Ballong bør derfor alltid brukes. Merk at psykomotorisk fungering, inkludert evnen til å kjøre bil, kan være svekket i minst en halv time etter bruk av lystgass, og muligens lenger etter bruk av en større mengde [10].


INTERAKSJONER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Lystgass har ingen kjente svært farlige interaksjoner med andre rusmidler, og effekten er uansett så kortvarig at de fleste interaksjoner vil være forbigående. Lystgass bør likevel helst ikke brukes sammen med alkohol, potensmidler eller "poppers", da dette gir økt risiko for svimmelhet, blodtrykksfall og ulykker. Bruk av lystgass sammen med cannabis gir også økt risiko for blodtrykksfall, samt hjerterytmeforstyrrelser hos personer med hjerteproblemer.

Lystgass har få kjente interaksjoner med lovlige legemidler, men forsterker trolig effekten til benzodiazepiner. Man bør også være varsom med å kombinere det med andre dissosiativer, f. eks. ketamin, da disse stoffene kan forsterke hverandres virkning kraftig.

DOSERING

En typisk dose lystgass er én krempatron, som rommer cirka 8 gram gass og fyller én vanlig ballong.

FORMAT

Lystgass som brukes til rusformål, fås vanligvis i krempatroner som selges lovlig i jernvare- og kjøkkenutstyrsforretninger. Disse inneholder i motsetning til medisinske lystgassblandinger ikke noe oksygen, slik at det er farlig å puste inn gass fra dem for lenge av gangen.

OBS! Sørg for at krempatronen faktisk inneholder lystgass og ikke for eksempel karbondioksid. Lystgass er mer etterspurt til kremlaging fordi det har en søtlig smak.

Unngå å bruke lystgass som selges til andre formål enn matlaging eller medisinsk bruk, da det kan inneholde farlige tilsetningsstoffer. Enkelte lystgasspatroner til matlaging kan også inneholde spor av smøremiddel som kan være helseskadelig å puste inn, men det antas at den normale inntaksmåten ved bruk av sifon og ballong reduserer mengden smøremiddel brukeren risikerer å puste inn.

INNTAKSMÅTE

Den vanligste og tryggeste måten å dosere ikke-medisinsk lystgass på, er å sette en krempatron med lystgass i en sifon (et apparat som brukes til å lage krem) og feste en ballong over tuten på sifonen. Patronen punkteres idet den skrus inn i sifonen, som har en ventil som justerer hvor fort gassen siver ut. De fleste lystgasspatroner rommer omtrent nok gass til å fylle én vanlig ballong.

Siden lystgass ikke opptas veldig effektivt, må gassen inhaleres flere ganger for å oppnå maksimal effekt av dosen. Det er derfor vanlig å puste inn og ut i samme ballong noen ganger før man endelig puster ut. Det skal ikke være nødvendig å gjøre dette i mer enn 20-30 sekunder hvis man puster inn og ut i moderat tempo uten å stoppe opp.

OBS! Uavbrutt pusting av lystgass uten oksygentilførsel kan føre til bevissthetstap hvis det pågår lenge nok, samtidig som gassen kan medføre svimmelhet og blodtrykksfall. Det kan derfor være lurt å puste inn og ut gjennom nesen hver gang gassen er tilbake i ballongen, samt sitte eller ligge på en sofa eller seng.

VIRKEMEKANISME

Lystgass er likhet med andre dissosiative rusmidler en antagonist ved hjernens NMDA-reseptorer. Dette betyr at lystgassmolekylet blokkerer virkningen til signalstoffet glutamat. Det forsterker i tillegg effekten av signalstoffet GABA og fører til frigjøring av dopamin og endogene opioider [1].

VARIGHET

Lystgass har en halveringstid på rundt 5 minutter, og det meste av merkbar rusvirkning vil være borte etter dette. Hovedeffektene varer normalt kun i 2-3 minutter.

RUSVIRKNING

Lystgass virker dissosiativt og gir en følelse av økt avstand til virkeligheten og egen kropp. Det har også hallusinogene egenskaper ved at det kan gi milde endringer i synsinntrykk og til dels kraftige endringer i hørselsinntrykk. Det er ikke uvanlig ved bruk av lystgass å oppleve at lyder får en metallisk klang eller blir hakkete, som om de forvrenges gjennom en stor vifte. (Enkelte har beskrevet lyder under påvirkning av lystgass som "helikopteraktige".) [8] Særlig ved kombinasjon med psykedeliske rusmidler kan tilsvarende forvrengning også oppleves ved synestetiske effekter, slik at lydbilder en "ser" med lukkede øyne blir kornete eller piksellert.

Lystgass virker i utgangspunktet angst- og smertedempende, men rusopplevelsen kan også være ubehagelig hvis man ikke liker å bli forvirret. Det er vanlig å oppleve lett svimmelhet eller en følelse av at man skal besvime, men dette er normalt ufarlig så lenge man sitter eller ligger mens rusen pågår.

BIVIRKNINGER

Lystgass gir høyere puls og lavere blodtrykk, men disse effektene avtar raskt med rusvirkningen [3].

Enkelte kan oppleve å bli kvalme eller kaste opp av lystgass, og det er vanlig å bli svimmel eller ustø mens rusen pågår.

Lystgass deaktiverer et enzym kroppen trenger for å nyttiggjøre seg vitamin B12, og denne effekten kan vare i mange dager etter bruk av større mengder. Ved hyppig bruk av lystgass er det dermed mulig å utvikle B12-mangel, som er en potensielt alvorlig tilstand dersom den går ubehandlet [7]. Man bør derfor unngå hyppig bruk av lystgass og ta metionin- og betaintilskudd før og etter bruk av større mengder lystgass, samt B12-tilskudd noen dager etter bruk.

Det er vanlig å få mørkere stemme mens man har lystgass i lungene, ettersom gassen er tyngre enn vanlig luft.

Lystgass til matlaging og industrielle formål selges lovlig over disk og på nettet. Det er ikke tillatt å selge disse produktene til bruk som rusmidler, da dette vil gjøre dem til legemidler underlagt særlig regulering. Det er derimot lovlig å anskaffe og bruke dem som rusmidler så lenge de er blitt solgt på lovlig måte.

Medisinsk lystgass er derimot et reseptpliktig legemiddel i reseptgruppe C.

Det er straffbart for privatpersoner å innføre et reseptpliktig legemiddel til Norge ved postforsendelse. Dette følger av legemiddelloven § 31, jf. forskrift om tilvirkning og import av legemidler § 3-2 sjette ledd og legemiddelloven § 13 fjerde ledd. Derimot kan man lovlig ta med opptil ett års forbruk av et reseptpliktig legemiddel fra et annet EØS-land – eller tre måneders forbruk fra et land utenfor EØS – så lenge det kan dokumenteres at legemiddelet er lovlig anskaffet i innkjøpslandet og til personlig bruk, og legemiddelet ikke står på narkotikalisten i Norge. Dette følger av § 3-2 første ledd i forskrift om tilvirkning og import av legemidler.

Salg av legemidler, eller produksjon av legemidler ment for salg, er straffbart uten tillatelse fra Helse- og omsorgsdepartementet. Dette følger av legemiddelloven § 31 jf. §§ 13 og 16, samt forskrift om tilvirkning og import av legemidler § 3-2. Produksjon til personlig bruk er derimot ikke lovregulert. All overdragelse (med eller uten betaling) av et reseptpliktig legemiddel kan også straffes etter legemiddelloven § 31 tredje ledd hvis det foreligger "særlig skjerpende omstendigheter". Det fremgår av Ot. prp. 23 (1983-1984) at dette beror på legemiddelets farlighet og avhengighetspotensial og forholdene ellers – for eksempel mengden og om legemiddelet overdras til barn. Det er uklart i hvilken grad denne bestemmelsen rammer overdragelse av mindre mengder til voksne, og den er svært lite brukt i praksis.

Det er i tillegg straffbart etter straffeloven § 334 (mindre heleri) å motta eller skaffe seg en mindre mengde reseptpliktige legemidler til eget bruk hvis man vet eller aksepterer muligheten for at de er blitt ulovlig produsert, importert eller solgt/overdratt – eller at de stammer fra en annen straffbar handling, f. eks. tyveri/underslag.

Ved befatning med en større mengde legemidler med straffbart opphav, kan straffeloven §§ 332 eller 333 (vanlig eller grovt heleri) også bli aktuelle, og man kan da også straffes etter straffeloven § 335 (uaktsomt heleri) for å motta eller skaffe seg legemidler som man burde ha skjønt at stammet fra en straffbar handling. Oppbevarer man legemidler med straffbart opphav for å selge dem, kan straffeloven § 332 antakelig også bli aktuell selv om mengden er liten.

1. Van Amsterdam et al., Recreational nitrous oxide use: Prevalence and risks. Regulatory Toxicology & Pharmacology, 2015.

2. Thompson et al., Whippits, nitrous oxide and the dangers of legal highs. Practical Neurology, 2015.

3. Sanders et al., Biologic Effects of Nitrous Oxide: A Mechanistic and Toxicologic Review. Anesthesiology, 2008.

4. Mathew et al., Effect of nitrous oxide on cerebral blood velocity while reclining and standing. Biological Psychiatry, 1997.

5. Office for National Statistics, Drug misuse in England and Wales: year ending March 2020.

6. Misra et al., Astrocyte activation following nitrous oxide exposure is related to oxidative stress and glutamate excitotoxicity. Brain Research, 2020.

7. Jiang et al., Nitrous oxide-related neurological disorders: Clinical, laboratory, neuroimaging, and electrophysiological findings. Brain & Behavior, 2021.

8. https://www.drugscience.org.uk/drug-information/nitrous-oxide/

9. Fernandes-Guisasola et al., Association between nitrous oxide and the incidence of postoperative nausea and vomiting in adults: a systematic review and meta-analysis. Anesthesia, 2010.

10. https://library.med.utah.edu/kw/derm/pages/ni01_1.htm

11. Moyes et al., Evaluation of driving skills after brief exposure to nitrous oxide. South African Medical Journal, 1979.