Hvis du ikke kjører når politiet stopper deg, og ingenting tilsier at du nettopp har kjørt, kan politiet ikke rusteste deg for å bevise bruk – selv om du fremstår påvirket. Bruk vil likevel være bevist hvis du tilstår bruk av et stoff på narkotikalisten, eller hvis politiet finner rester av slikt stoff på deg. Cannabislukt eller funn av brukerutstyr er ikke nok. Det samme gjelder tegn- og symptomundersøkelse, og du plikter ikke å åpne øynene eller svare når politiet vil foreta en slik undersøkelse.

Politiet kan ikke beslaglegge eller be deg låse opp telefonen din ved mistanke om bruk, kjøp av mindre mengder eller andre lite alvorlige narkotikalovbrudd. Ønsker de å lete etter meldinger fra en selger, må de ha konkrete holdepunkter for å anta at telefonen inneholder dette. Du har lov til å skru av telefonen hvis du er redd politiet skal ta den.

Vet politiet at du har et alvorlig rusproblem, eller vurderer de dette som sannsynlig, skal de ikke ransake deg hvis du kun er mistenkt for lite alvorlige narkotikalovbrudd. De kan likevel beslaglegge stoff som du tar frem eller som ligger åpenlyst. Mistenker de salg, kan de ransake.

Du må aldri gjøre fysisk motstand mot politiet, og det er straffbart ikke å etterkomme pålegg de gir. Politiet kan likevel ikke bruke ditt samtykke eller samarbeid som unnskyldning for å gjøre noe de ikke har lov til. Gjør de noe de ikke har lov til, har du krav på å få tjenestenummeret deres, slik at du kan anmelde dem til Spesialenheten for politisaker.

Hva er mine plikter og rettigheter?

Det eneste du plikter å fortelle politiet hvis de spør, er:

1. Hva du heter og når du er født.
2. Hvor du (rent faktisk) bor.
3. Hva du jobber med.

Dette gjelder også dersom du bare har status som vitne.

Vet du ikke om du har status som mistenkt/siktet, eller lurer du på om du er fri til å gå, kan du når som helst spørre politiet om dette. Politiet plikter å opplyse om hva du eventuelt er mistenkt eller siktet for.

Er du mistenkt eller siktet, har du rett til å la deg bistå av advokat. Sier politiet at saken ikke er alvorlig nok til at du får dette dekket av det offentlige, skal du ikke stole på dette, men ringe en advokat og spørre.

Har politiet sagt før et avhør at du ikke har krav på gratis advokat, og dette ikke er opplagt, kan avhøret i ytterste konsekvens nektes brukt som bevis. Det samme gjelder hvis du ikke er blitt opplyst om andre sentrale rettigheter, for eksempel retten til ikke å forklare deg.