Koffein
Koffein er verdens mest utbredte rusmiddel og er blitt brukt av mennesker i mer enn 2000 år. De fleste inntar koffein gjennom naturlig koffeinholdige planteprodukter som kaffe, te eller sjokolade, eller som tilsetningsstoff i brus og energidrikker.
Normal dose:
100-200 mg
100-200 mg
Varighet:
6-8 timer
6-8 timer
Risiko:
Akutt dødelighet ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Giftighet: ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)
Avhengighet: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Uønskede hendelser: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Interaksjoner: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Akutt dødelighet ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Giftighet: ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)
Avhengighet: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Uønskede hendelser: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Interaksjoner: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Koffein (1-,3-7-trimetylxantin) er verdens mest utbredte rusmiddel og er blitt brukt av mennesker i mer enn 2000 år. De fleste inntar koffein gjennom naturlig koffeinholdige planteprodukter som kaffe, te eller sjokolade, eller som tilsetningsstoff i brus og energidrikker. Koffein brukes imidlertid også i ren form både til prestasjonsfremmende formål og i medisinsk sammenheng. Rusen er sentralstimulerende og medfører økt våkenhet og skjerpet kognitiv fungering ved moderate doser. Høye doser kan derimot føre til forvirring, hjerterytmeforstyrrelser og psykotiske symptomer.
Koffein er trygt for de fleste så lenge forbruket ikke overstiger 400 mg per dag, og 3-4 kopper kaffe per dag er forbundet med forlenget levealder og lavere risiko for blant annet hjerte-karsykdom. Ekstreme doser kan likevel være dødelige, og spesielt sensitive personer kan få alvorlige reaksjoner av koffeinmengder som de fleste tåler godt. Ungdom og personer med psykiske lidelser bør unngå overdrevet koffeininntak, da det kan ha negative effekter på søvn og angstnivå. Kombinasjon av koffein med andre rusmidler kan også være problematisk, spesielt andre sentralstimulerende.
Koffein er trygt for de fleste så lenge forbruket ikke overstiger 400 mg per dag, og 3-4 kopper kaffe per dag er forbundet med forlenget levealder og lavere risiko for blant annet hjerte-karsykdom. Ekstreme doser kan likevel være dødelige, og spesielt sensitive personer kan få alvorlige reaksjoner av koffeinmengder som de fleste tåler godt. Ungdom og personer med psykiske lidelser bør unngå overdrevet koffeininntak, da det kan ha negative effekter på søvn og angstnivå. Kombinasjon av koffein med andre rusmidler kan også være problematisk, spesielt andre sentralstimulerende.
Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:
- Vær svært varsom med sterkt koffeinholdige produkter hvis du har en hjertesykdom.
- Unngå å innta koffein mindre enn 8 timer før du har tenkt å sove.
- Unngå helst å drikke ufiltrert kaffe, særlig hvis du har kolesterolproblemer, da dette kan forhøye kolesterolnivåene i blodet.
- Hold forbruket under 400 mg koffein eller fire kopper kaffe per dag. Vær varsom med energidrikker som inneholder lite studerte ingredienser.
- Hvis du opplever å bli nervøs eller ukonsentrert av koffein, men trenger å bli våken, kan du prøve grønn te eller kombinere koffein med L-teanin.
- Unngå helst å kombinere koffein med andre sentralstimulerende, og spesielt MDMA, da dette øker faren for overoppheting og nevrotoksiske effekter.
- Vær varsom med å kombinere koffein med cannabis, da dette kan gi svært høy puls og forverrede hukommelsesproblemer under rusen, samt muligens forhøye risikoen for cannabisavhengighet.
Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.
Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.
AKUTT DØDELIGHET
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Dødsfall av koffein er sjeldne og involverer nesten alltid koffein i pille- eller pulverform [1]. Det antas at doser over 5 gram normalt kan være dødelige, men det er dokumentert dødsfall etter inntak av 3,5 gram [2]. Ved alvorlig overdose ses ofte hjerterytmeforstyrrelser, og rabdomyolyse er også dokumentert i noen tilfeller. Dødsårsak vil normalt være hjerteinfarkt eller plutselig hjertedød som følge av hjerterytmeforstyrrelse, eventuelt nyresvikt som følge av rabdomyolyse [2].
Det er tidligere blitt antatt at personer med genetisk betinget overfølsomhet for koffein lettere får hjerterytmeforstyrrelser av normalt koffeinforbruk, men forskning som sammenlikner koffeinbrukere med genvarianter av denne typen med andre koffeinbrukere, finner ingen økt risiko som følge av normalt koffeinbruk.
SKADELIGHET OVER TID
⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)
Selv om store doser koffein kan medføre hjerterytmeforstyrrelser, er et koffeinforbruk på inntil 600 mg per dag ikke forbundet med dårligere hjerte-karhelse [4]. Et stort antall studier finner tvert imot at et moderat koffeinforbruk, definert som 3-4 kopper kaffe per dag, er forbundet med forlenget levealder og redusert risiko for både hjerte-karsykdom, kreft, diabetes og Parkinsons sykdom [3]. Forskning på kaffeinntak og demensrisiko finner ingen klar sammenheng, selv om enkelte studier tyder på at små mengder koffein kan virke beskyttende mot utvikling av Alzheimers sykdom [6].
Diterpener i kaffe kan riktignok gi forhøyede kolesterolnivåer, men et vanlig kaffefilter vil fjerne nok diterpener fra kaffen til at kolesterolnivåene ikke lenger påvirkes. Ufiltrert kaffe vil derimot kunne ha en negativ effekt på kardiovaskulær helse ved et høyt forbruk over tid, særlig hos personer som er utsatt for kolesterolproblemer [3].
Merk at enkelte energidrikker inneholder flere aktive ingredienser som ikke er like godt studert som stoffene i te og kaffe. Det er dermed mer usikkert hvilken helserisiko et høyt forbruk av disse produktene kan medføre over tid.
AVHENGIGHET
⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
Det har historisk vært delte meninger om hvorvidt koffein er et avhengighetsskapende rusmiddel, men abstinenser er dokumentert ved avhold hos regelmessige brukere [7,19]. Ettersom koffein er svært tilgjengelig i samfunnet, typisk brukes i jobbsammenheng og til andre prestasjonsfremmende formål, og er vanlig å bruke til å våkne hver morgen, er sannsynligheten høy for å utvikle i hvert fall mild koffeinavhengighet.
KOGNITIVE PROBLEMER
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Koffein er kognitivt prestasjonsfremmende, men overforbruk kan føre til angst, depresjon og psykotiske symptomer [7,8]. Koffein har negative effekter på søvn, og inntak av koffein sent på dagen vil over tid kunne føre til kognitive problemer som følge av kumulativt søvnunderskudd. I kontrollerte forsøk er inntak av 400 mg koffein seks timer før leggetid forbundet med én hel time mindre søvn per natt, og selv 200 mg koffein inntatt om morgenen har fortsatt svakt målbare endringer i hjerneaktivitet under søvn [17,18]. I forsøk med inntak av 150 mg koffein tre ganger per dag frem til åtte timer før leggetid, ser man imidlertid ingen nevneverdig effekt på søvnstruktur eller opplevd søvnkvalitet, men fortsatt visse forstyrrelser i hjerneaktivitet som kan skyldes begynnende abstinens [19].
UØNSKEDE HENDELSER
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Koffein gjør en i utgangspunktet mer skjerpet, slik at risikoen for ulykker reduseres, men øker irritabilitet og risikoen for aggressiv atferd [13].
INTERAKSJONER
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Koffein forsterker de toksiske effektene av sentralstimulerende stoffer som amfetamin og kokain. Denne interaksjonseffekten ser også ut til å være enda sterkere for MDMA, som forårsaker tap av langt flere serotoninnevroner i hjernen hos forsøksdyr når det kombineres med selv små mengder koffein [14].
Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.
AKUTT DØDELIGHET
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Dødsfall av koffein er sjeldne og involverer nesten alltid koffein i pille- eller pulverform [1]. Det antas at doser over 5 gram normalt kan være dødelige, men det er dokumentert dødsfall etter inntak av 3,5 gram [2]. Ved alvorlig overdose ses ofte hjerterytmeforstyrrelser, og rabdomyolyse er også dokumentert i noen tilfeller. Dødsårsak vil normalt være hjerteinfarkt eller plutselig hjertedød som følge av hjerterytmeforstyrrelse, eventuelt nyresvikt som følge av rabdomyolyse [2].
Det er tidligere blitt antatt at personer med genetisk betinget overfølsomhet for koffein lettere får hjerterytmeforstyrrelser av normalt koffeinforbruk, men forskning som sammenlikner koffeinbrukere med genvarianter av denne typen med andre koffeinbrukere, finner ingen økt risiko som følge av normalt koffeinbruk.
SKADELIGHET OVER TID
⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)
Selv om store doser koffein kan medføre hjerterytmeforstyrrelser, er et koffeinforbruk på inntil 600 mg per dag ikke forbundet med dårligere hjerte-karhelse [4]. Et stort antall studier finner tvert imot at et moderat koffeinforbruk, definert som 3-4 kopper kaffe per dag, er forbundet med forlenget levealder og redusert risiko for både hjerte-karsykdom, kreft, diabetes og Parkinsons sykdom [3]. Forskning på kaffeinntak og demensrisiko finner ingen klar sammenheng, selv om enkelte studier tyder på at små mengder koffein kan virke beskyttende mot utvikling av Alzheimers sykdom [6].
Diterpener i kaffe kan riktignok gi forhøyede kolesterolnivåer, men et vanlig kaffefilter vil fjerne nok diterpener fra kaffen til at kolesterolnivåene ikke lenger påvirkes. Ufiltrert kaffe vil derimot kunne ha en negativ effekt på kardiovaskulær helse ved et høyt forbruk over tid, særlig hos personer som er utsatt for kolesterolproblemer [3].
Merk at enkelte energidrikker inneholder flere aktive ingredienser som ikke er like godt studert som stoffene i te og kaffe. Det er dermed mer usikkert hvilken helserisiko et høyt forbruk av disse produktene kan medføre over tid.
AVHENGIGHET
⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
Det har historisk vært delte meninger om hvorvidt koffein er et avhengighetsskapende rusmiddel, men abstinenser er dokumentert ved avhold hos regelmessige brukere [7,19]. Ettersom koffein er svært tilgjengelig i samfunnet, typisk brukes i jobbsammenheng og til andre prestasjonsfremmende formål, og er vanlig å bruke til å våkne hver morgen, er sannsynligheten høy for å utvikle i hvert fall mild koffeinavhengighet.
KOGNITIVE PROBLEMER
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Koffein er kognitivt prestasjonsfremmende, men overforbruk kan føre til angst, depresjon og psykotiske symptomer [7,8]. Koffein har negative effekter på søvn, og inntak av koffein sent på dagen vil over tid kunne føre til kognitive problemer som følge av kumulativt søvnunderskudd. I kontrollerte forsøk er inntak av 400 mg koffein seks timer før leggetid forbundet med én hel time mindre søvn per natt, og selv 200 mg koffein inntatt om morgenen har fortsatt svakt målbare endringer i hjerneaktivitet under søvn [17,18]. I forsøk med inntak av 150 mg koffein tre ganger per dag frem til åtte timer før leggetid, ser man imidlertid ingen nevneverdig effekt på søvnstruktur eller opplevd søvnkvalitet, men fortsatt visse forstyrrelser i hjerneaktivitet som kan skyldes begynnende abstinens [19].
UØNSKEDE HENDELSER
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Koffein gjør en i utgangspunktet mer skjerpet, slik at risikoen for ulykker reduseres, men øker irritabilitet og risikoen for aggressiv atferd [13].
INTERAKSJONER
⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Koffein forsterker de toksiske effektene av sentralstimulerende stoffer som amfetamin og kokain. Denne interaksjonseffekten ser også ut til å være enda sterkere for MDMA, som forårsaker tap av langt flere serotoninnevroner i hjernen hos forsøksdyr når det kombineres med selv små mengder koffein [14].
DOSERING
Når koffein inntas til prestasjonsfremmende formål, vil en typisk dose (for personer som bruker koffein til vanlig) være mellom 100 og 200 milligram. Ved bruk av koffeinprodukter som også inneholder teanin, kan god effekt oppnås med noe mindre mengder koffein [11,12].
FORMAT
Kaffe:
Ulike kaffesorter inneholder ulike mengder koffein, og Robusta kan ha dobbelt så høyt koffeininnhold som Arabica. I snitt inneholder en vanlig kopp med 180 ml kaffe mellom 90 og 120 mg koffein. Instant-kaffe er svakest, kaffe kokt i perkolator er sterkest, og filterkaffe er middels sterkt (rundt 100 mg per kopp). Koffeinfri kaffe inneholder typisk mellom 3 og 5 mg koffein per kopp [7].
Te:
Te inneholder typisk mer koffein per tørr vektenhet enn kaffe, men det brukes gjerne mindre materiale til å brygge en tekopp. I snitt inneholder en vanlig kopp med 180 ml svart te 75 mg koffein, mens en kopp grønn te kun inneholder 35 mg koffein i snitt [7]. Grønn te inneholder imidlertid også betydelige mengder teanin, som har en synergistisk effekt i kombinasjon med koffein [11,12].
Kakao:
En kopp med 180 ml kakao inneholder i snitt 13 mg koffein [7].
Brus:
Coca-Cola, Pepsi og andre vanlige colabrustyper inneholder typisk rundt 62 mg koffein per halvliter [7].
Energidrikker:
De fleste energidrikker på markedet i Norge inneholder 130-160 mg koffein per halvliter.
Tabletter:
Rene koffeintabletter inneholder typisk100-200 mg koffein [7]. Paracetamoltabletter med innhold av koffein (Paracetduo) inneholder i Norge 65 mg koffein.
INNTAKSMÅTE
Koffein blir i all hovedsak inntatt ved svelging av drikke eller tabletter, men e
Når koffein inntas til prestasjonsfremmende formål, vil en typisk dose (for personer som bruker koffein til vanlig) være mellom 100 og 200 milligram. Ved bruk av koffeinprodukter som også inneholder teanin, kan god effekt oppnås med noe mindre mengder koffein [11,12].
FORMAT
Kaffe:
Ulike kaffesorter inneholder ulike mengder koffein, og Robusta kan ha dobbelt så høyt koffeininnhold som Arabica. I snitt inneholder en vanlig kopp med 180 ml kaffe mellom 90 og 120 mg koffein. Instant-kaffe er svakest, kaffe kokt i perkolator er sterkest, og filterkaffe er middels sterkt (rundt 100 mg per kopp). Koffeinfri kaffe inneholder typisk mellom 3 og 5 mg koffein per kopp [7].
Te:
Te inneholder typisk mer koffein per tørr vektenhet enn kaffe, men det brukes gjerne mindre materiale til å brygge en tekopp. I snitt inneholder en vanlig kopp med 180 ml svart te 75 mg koffein, mens en kopp grønn te kun inneholder 35 mg koffein i snitt [7]. Grønn te inneholder imidlertid også betydelige mengder teanin, som har en synergistisk effekt i kombinasjon med koffein [11,12].
Kakao:
En kopp med 180 ml kakao inneholder i snitt 13 mg koffein [7].
Brus:
Coca-Cola, Pepsi og andre vanlige colabrustyper inneholder typisk rundt 62 mg koffein per halvliter [7].
Energidrikker:
De fleste energidrikker på markedet i Norge inneholder 130-160 mg koffein per halvliter.
Tabletter:
Rene koffeintabletter inneholder typisk100-200 mg koffein [7]. Paracetamoltabletter med innhold av koffein (Paracetduo) inneholder i Norge 65 mg koffein.
INNTAKSMÅTE
Koffein blir i all hovedsak inntatt ved svelging av drikke eller tabletter, men e