LSD

Innholdsfortegnelse

1. INTRODUKSJON

2. RUSVETTREGLER

3. RISIKOPROFIL

4. FARGEREAKSJONER VED HURTIGTESTING

5. DOSERING OG INNTAKSMÅTE

6. VIRKNING OG RUSOPPLEVELSE

7. kombinasjoner med andre rusmidler

8. MER INFORMASJON

NøkkelinfoRMASJON

• Normal dose: 50-150 mikrogram (µg)

• Varighet: 10-14 timer

• Risikoprofil:
  Giftighet: ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)
  Avhengighetsrisiko: ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)
  Psykisk helserisiko: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
  Annen risiko: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)

LSD (lysergsyredietylamid) er et lengevirkende og svært kraftig psykedelisk stoff som gir forsterkede følelser, sansebedrag, frie tankeassosiasjoner og økt våkenhet. Stoffets effekter ble oppdaget i 1943, og LSD ble brukt som legemiddel innen psykiatrien fra 1947 til 1966, da det ble forbudt i USA på grunn av utbredelsen som rusmiddel blant hippier og andre motkulturelle.

LSD er ikke vanedannende og trolig ikke giftig ved normal bruk, men rusen kan være svært mentalt krevende. LSD bør behandles med stor respekt, da det kan gi livsomveltende opplevelser, og uerfarne brukere bør ikke ta høye doser. Omstendigheter og omgivelser ("set" og "setting") har stor betydning for hvordan rusopplevelsen blir. Det anbefales å bruke hurtigtest (test kit) for å unngå farlige etterlikningsstoffer som iblant selges som LSD.

Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

• Hvis stoffet har en sterkt bitter eller kjemisk smak, spytt ut! LSD har ingen smak ut over fargestoffet i papirlappen eller alkoholdråpen det er blandet ut i. Unngå tabletter solgt som LSD, da disse kan inneholde mange andre stoffer. Bruk hurtigtest.

• Nybegynnere bør holde seg til lave doser og ha en erfaren bruker tilstede.

• Ikke prøv LSD spontant på byen. Forbered deg i forveien og les deg grundig opp om stoffet.

• Se an humør, situasjon, omgivelser og hvem du er med. Du bør ha en mulighet til å gå et annet, trygt sted om nødvendig. Legg vekk mobilen og sørg for at du ikke har noen avtaler eller gjøremål.

• Hvis du får angst: Skift omgivelser eller musikk, pust rolig og forsøk ikke å stritte imot. 

• Unngå å ta LSD ved søvnunderskudd. Du vil ikke få sove de neste 12 timene.

• Vær varsom med å kombinere med andre rusmidler, spesielt cannabis, da det øker sannsynligheten for angst og forvirring. 

• Unngå å ta LSD hvis du eller noen i din nærmeste familie har en psykoselidelse. Vær varsom dersom du er angstutsatt.

Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala for rusmidler, med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen følgende fire risikokategorier: 1. Antatt giftighet for kroppens organer. 2. Risiko for avhengighet eller overdreven bruk. 3. Risiko for psykiske problemer. 4. Andre risikomomenter. Vurderingene er basert på tilgjengelig forskning og brukerlitteratur, og må kun anses som veiledende. Ingen rusmidlers risikoprofil er ferdig kartlagt av vitenskapen, og det kan være ukjente skadevirkninger av et stoff som først viser seg ved lang tids bruk, eller sjeldne skadevirkninger som kun viser seg hos personer med spesiell sårbarhet. Merk også at verdier som "svært lav risiko" er relative, og ikke skal forstås som at noe er ufarlig. Bruk av alle rusmidler er forbundet med en viss risiko.

Giftighet

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)

LSD er et godt studert stoff som ikke regnes som giftig for mennesker ved normal bruk. Det er antatt i den medisinske litteraturen at en dødelig dose ligger omkring 20 000 μg eller høyere, dvs. mer enn 200 ganger en vanlig rusdose. 

Svært hyppig bruk av LSD over tid kan potensielt føre til abnormaliteter (fibrose) i hjerteklaffene hos enkelte brukere, men dette bygger foreløpig kun på forskning på andre stoffer med liknende aktivitet ved serotoninreseptortype 2B. Det er liten grunn til å tro at risikoen gjør seg gjeldende ved normal, sporadisk bruk, men det kan være grunn til varsomhet ved såkalt mikrodosering flere ganger i uken over lengre tid. 

Avhengighetsrisiko

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)

LSD later ikke til å være avhengighetsskapende for hverken mennesker eller dyr, og mange brukere opplever mindre lyst på rusmidler en stund etter å ha tatt LSD. Grunnet stoffets spesielle virkemekanisme, mister LSD raskt virkning ved bruk flere dager på rad, og det kreves normalt cirka to ukers pause før toleransen er nullstilt.
 

Psykisk helserisiko

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)

Forskning finner ingen statistisk sammenheng mellom bruk av psykedelika og psykiske lidelser på befolkningsnivå, men LSD kan gi forbigående angst eller vrangforestillinger under rusen. Dette skjer vanligvis som følge av bruk i for høye doser eller ved uheldige omgivelser/omstendigheter. Folk med psykiske lidelser eller familiær sårbarhet for psykose bør imidlertid være varsomme med psykedelika.
 

Annen risiko

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)

LSD kan gjøre brukeren forvirret og øke risikoen for ulykker, spesielt i utrygge omgivelser eller ved aktivitet som normalt krever årvåkenhet. Folk med hjerteproblemer bør være varsomme, da LSD gir høyere puls og blodtrykk, spesielt ved fysisk aktivitet. Den største faren ved bruk av ulovlig anskaffet LSD er faren for å få et annet, farligere stoff, f. eks. stoffer i NBOMe- eller DOx-serien og Bromo-DragonFLY. Disse har i motsetning til LSD en sterk kjemisk smak som kan avsløre dem, og vil ikke slå ut som LSD på Ehrlich-hurtigtest.

Om påliteligheten av hurtigtesting: Ingen hurtigtest er sikker, men LSD er et av de mer pålitelig identifiserbare stoffene med hurtigtest.

LSD blir kraftig lilla ved bruk av Ehrlich-hurtigtest. Du kan se video av reaksjonen her.

LSD gir nesten ingen fargereaksjon ved bruk av Marquis-hurtigtest. Du kan se video av reaksjonen her.

Falsk LSD vil oftest være stoffer av typen NBOMe, DOx eller Bromo-DragonFLY. Disse vil normalt ikke gi noen særlig fargereaksjon ved bruk av Ehrlich-hurtigtest, men gir en kraftig/mørk farge ved bruk av Marquis-hurtigtest. Du kan se video av reaksjonene her:

• 25I-NBOMe

• 25B-NBOMe

• 25C-NBOMe

• 25D-NBOMe

• 25E-NBOMe

• DOI

• DOB

• DOC

• Bromo-DragonFLY

NB! Sørg alltid for å oppbevare hurtigtester i kjøleskap, og sjekk at de ikke er utgått på dato. Hurtigtester som er blitt dårlige, vil ofte kunne gi feil reaksjon.

dosering

LSD er aktivt i svært små doser. Virkning kan merkes allerede ved 5-10 mikrogram (µg), altså milliondels gram. Slike mengder kalles mikrodoser, og brukes av enkelte som "smart drug" til å fremme godt humør, kreativitet og konsentrasjon. Litt høyere doser, 20-70 µg, gir en mer stimulerende rus og en “psykedelisk” tankeflyt. En fullverdig "trip" med kraftige effekter oppnås fra ca. 80-100 µg og oppover, og en typisk dose ligger rundt 100-150 µg.
 

doseringstabell

OVERDOSE

En dødelig dose LSD antas å ligge omkring 20 000 μg eller høyere, hvilket er mer enn 200 ganger en vanlig rusdose. Dette forutsetter i praksis at en stor (og kostbar) mengde ren/flytende LSD enten forveksles med noe annet eller inntas med hensikt om å ta en overdose. Siden LSD er så potent, er dette likevel fullt fysisk mulig, og det er derfor viktig at flytende LSD ikke oppbevares på en slik måte at noen kan komme til å drikke det ved et uhell.

FORMAT

LSD fås vanligvis ferdig dryppet på en papirlapp, kalt en "blotter". De med tilgang til stoffet i flytende form vil også kunne selge sukkerbiter eller godteri satt inn med LSD. Unntaksvis kan LSD fås i tabletter; disse bør man være varsom med, da de kan inneholde mange andre stoffer. Man bør alltid bruke hurtigtest ved anskaffelse av en ny ladning LSD.

VIRKEMEKANISME

Som andre klassiske psykedelika imiterer LSD signalstoffet serotonin i hjernen og binder seg til serotoninreseptorene. Den hovedsakelige ruseffekten skyldes aktivitet ved serotoninreseptorsubtype 2A, men aktivitet ved andre reseptorsubtyper (bl.a. 2B og 2C) kan også spille en rolle. I motsetning til andre klassiske psykedelika imiterer LSD i tillegg signalstoffet dopamin, og virker ved dopaminreseptorsubtype D2. Bilder av hjernen under påvirkning av LSD viser senket aktivitet i thalamus og hvilenettverket, og en friere informasjonsflyt mellom de ulike hjernedelene enn vanlig. Dette hjerneaktivitetsmønsteret har likhetstrekk med det man ser under dyp meditasjon og drømming.
 

VARIGHET

LSD har svært lang virketid og varer normalt i 10-14 timer avhengig av person og dosering. Hvor lang tid det tar før stoffet virker, avhenger av dose, om man nylig har spist og hvor følsom man er. Normalt vil noen virkning merkes etter 30-40 minutter, og full rusvirkning etter inntil 2 timer. Rusen er mest intens de første 3-4 timene. Mange brukere opplever at det er nødvendig å ta det rolig i trygge omgivelser denne tiden, da det er vanlig å oppleve forbigående angst eller forvirring. Siden det normalt er umulig å sovne mens stoffet virker, bør man ikke ta LSD hvis man vil sove innen 12 timer, og det kan være en fordel å begynne tidlig på dagen. Unngå å ta LSD ved betydelig søvnunderskudd, da dette øker risikoen for en ubehagelig opplevelse.
 

RUSVIRKNING

LSD er kjent for sin hallusinogene virkning. Det er likevel uvanlig å se ting med åpne øyne som ikke har noen rot i virkeligheten. I den grad dette skjer, vil det være ved høye doser eller under spesielle lysforhold. Man vil som regel også kunne skille mellom hallusinasjoner og virkelige hendelser, men vrangforestillinger kan forekomme ved høye doser. Det vanligste er å se variasjoner på formene i virkelige objekter, eller fargerike "lysshow" og drømmesekvenser med lukkede øyne. Mange opplever også spesielle dybdesyns- og perspektiveffekter, og lys oppleves gjerne klarere eller sterkere enn vanlig.

Også hørselssansen blir påvirket av psykedelika. Mange opplever at hørselen skjerpes, og LSD har en sterkt synestetisk virkning, dvs. at inntrykk på ulike sanser kan flyte over i hverandre. Lyder kan dermed påvirke hva man ser, særlig med lukkede øyne, og det kan oppleves som om lyd “beveger” kroppen fysisk. Dette gjør LSD populært til bruk ved musikklytting og dans, og forskning har vist at LSD forsterker lytterens følelsesmessige reaksjon på musikk. 

LSD påvirker også evnen til å føle berøring, og det kan bli vanskelig å kjenne helt hvor kroppen slutter og omgivelsene begynner. Man blir mindre følsom for temperatur, og det er derfor viktig å passe på at man ikke har på seg for mye eller for lite klær i forhold til omgivelser eller aktivitetsnivå. Man bør særlig være obs. på dette dersom man oppholder seg utendørs i kaldt vær, da LSD for noen nærmest kan fjerne følelsen av å fryse.

LSD påvirker brukerens tanker på et grunnleggende plan. Rusen forvrenger tidsoppfatningen kraftig, og særlig i begynnelsen av rusen kan noen få minutter føles timelange. Rusen svekker også jeg-perspektivet hos brukeren, og høye doser kan gi såkalt "egodød" – en opplevelse som kan ha en dypt spirituell karakter, men også være svært skremmende. I moderate doser gir LSD frie tankeassosiasjoner som kan fremme kreativitet, humor og meditative tilstander. Det kan i blant bli vanskelig å finne riktige ord og uttrykk, og mange opplever at de uttrykker seg med synonymer eller metaforer under påvirkning av LSD. 
 

UBEHAGELIGE OPPLEVELSER ("BAD TRIPS")

De frie tankeassosiasjonene gjør at uønskede tanker lett kan feste seg og styre opplevelsen i feil retning. Brukeren må derfor lære seg enten å kontrollere dette, eller å akseptere tankene som de kommer. Omstendigheter og omgivelser (humør, sted, musikk og hvem man er med) har mye å si for i hvilken grad man klarer å sørge for en behagelig opplevelse. Den enkleste måten å unngå en ubehagelig opplevelse på, er å ta en forsvarlig dose. I tillegg er enkelte personlighetstyper antakelig mer utsatt; dersom man sliter med angst og påtrengende tanker, bør man enten unngå psykedelika eller prøve seg forsiktig frem med lave doser. Enkelte kvinner erfarer at menstruasjonssyklus kan påvirke risikoen for en ubehagelig opplevelse. 

Hvis man får en ubehagelig opplevelse, vil det som oftest hjelpe å skifte omgivelser, bytte musikk eller la seg distrahere på annen måte. Hvis dette ikke hjelper, er det likevel bedre å "slippe taket" og la tankene avvikle seg selv, enn å prøve å stritte imot. I slike tilfeller kan det være greit å ha et rolig sted å legge seg ned og hvile til det går bedre, og ha noen i nærheten som passer på. Denne personen bør minne om at det går over, at det går bra og at du er trygg, men ikke mase for mye, da kommunikasjon kan være stressende.
 

KRAFTIGE ELLER DYPT MENINGSFYLTE OPPLEVELSER

LSD er et av de kraftigste psykedeliske stoffene man kjenner til, og kan gi inntrykk som krever bearbeidelse i ettertid. Rusen utfordrer brukerens virkelighetsoppfatning, og kan ofte fremprovosere grubling over store, eksistensielle spørsmål. Man kan også bli konfrontert med ubehagelige sider ved seg selv og sitt liv, da mye underbevisst psykologisk materiale kommer til overflaten under rusen. Dette kan være givende på sikt, men er ikke nødvendigvis uproblematisk. Det er ikke helt uvanlig at folk endrer atferd eller tar store grep i livet sitt etter en kraftig psykedelisk opplevelse, og forskning viser at én gangs bruk av psykedelika kan gi varig endring i personlighetsdomenet åpenhet, dvs. mottakelighet for nye ideer og synspunkter. Denne effekten er særlig merkbar i noen tid like etter den første opplevelsen, og man bør være varsom med å ta avgjørelser av stor betydning i dette tidsrommet. De fleste brukere opplever kraftige psykedeliske opplevelser som positive i ettertid, selv de som er svært krevende eller ubehagelige mens de pågår. Det anbefales likevel at man tilnærmer seg psykedelika forberedt og med stor respekt, og har noen man kan snakke med sine opplevelser om.

LSD blir i blant brukt sammen med andre rusmidler. Selv om dette ikke nødvendigvis er så farlig, kan det virke inn på risikoen for ubehagelige opplevelser. De vanligste rusmidlene å kombinere med, er alkohol, MDMA og cannabis.

Kombinasjon med alkohol skjer først og fremst når man tar LSD etter å ha drukket, typisk uten at dette er planlagt på forhånd. Dette resulterer i høyere alkoholtoleranse og en dempet LSD-virkning. Det er da lett å ta for mye LSD, slik at virkningen plutselig melder seg for fullt når alkoholen går ut av kroppen, hvilket kan være svært ubehagelig. Andre kan ende opp med å drikke altfor mye alkohol, da de ikke lenger merker alkoholrusen. Dette er farlig, da alkoholen fortsatt er skadelig for kroppen. Noen opplever at små mengder alkohol mot slutten av LSD-rusen kan virke beroligende og gjøre "nedturen" mindre slitsom. 

Kombinasjon med MDMA, en såkalt candy flip, blir av mange anbefalt som en “mildere” LSD-opplevelse. Kombinasjonen kan likevel forsterke rusens intensitet, og man bør derfor ta mindre av begge stoffer enn ellers. Rekkefølgen stoffene tas i er også viktig: LSD, som varer lenger, tas helst før MDMA. Dette for å unngå at MDMA-nedturen begynner mens LSD-rusen er på sitt sterkeste, og for at ikke LSD-oppturen skal bli for intens. Da begge stoffer gir økt kroppstemperatur, bør man sørge for å regulere temperatur og aktivitetsnivå.

Kombinasjon med cannabis kan slå ulikt ut for ulike personer, men frarådes som hovedregel – med mindre man er svært erfaren med begge stoffer. Mens noen kan føle at cannabis setter en fin “spiss” på opplevelsen, kan mange oppleve forvirring, paranoia og angst, og i verste fall psykoseliknende reaksjoner. I svært mange tilfeller hvor LSD har ført til en problematisk reaksjon, har cannabis vært involvert. Hvis du likevel ønsker å kombinere disse stoffene, bør du spare cannabisen helt til slutten av LSD-rusen, røyke betydelig mindre enn ellers og for all del unngå særlig sterke cannabisvarianter ("skunk").

• Wikipedia (engelsk): https://en.wikipedia.org/wiki/Lysergic_acid_diethylamide

• Wikipedia (norsk): https://no.wikipedia.org/wiki/LSD

• Erowid: https://www.erowid.org/chemicals/lsd/lsd.shtml

• Psychonautwiki: https://psychonautwiki.org/wiki/LSD

• Rustelefonen: http://www.rustelefonen.no/fakta-om-lsd-sopp-og-andre-hallosinogene-rusmidler/

• EmmaSofia: https://emmasofia.no/rusvett/