LSD

Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

• Hvis stoffet har en kraftig smak, er det ikke LSD! Bruk alltid hurtigtest eller en analysetjeneste om mulig; farlige etterlikningsstoffer selges iblant som LSD.

• Unngå å bruke LSD hvis du eller noen i din nærmeste familie har en psykoselidelse. Vær også varsom hvis du har en alvorlig angstlidelse.

• Unngå å bruke LSD hvis du går på medisiner som inneholder litium eller tramadol, da dette kan føre til anfall. Proteaseinhibitorer kan muligens også ha farlige interaksjoner med LSD. Merk at SSRI-baserte antidepressiva kan gi sterkt redusert rusvirkning.

• Det kan være lurt å ha et hurtigvirkende benzodiazepin (f. eks. diazepam) i bakhånd i tilfelle angstanfall. Å vite at du har det, kan også redusere risikoen for angst.

• Unngå høye doser hvis du er uerfaren, og ha en venn til stede som er erfaren og helst edru.

• Ikke prøv LSD spontant på fest. Forbered deg i forveien og les deg grundig opp om stoffet.

• Vær varsom med å kombinere LSD med andre rusmidler. Særlig kombinasjon med cannabis gir økt risiko for angst og forvirring.

• Se an humør, situasjon, omgivelser og hvem du er med. Du bør ha en mulighet til å gå et annet, trygt sted om nødvendig. Legg vekk mobilen og sørg for at du ikke har noen avtaler eller gjøremål.
  
  
• Hvis du får angst: Skift omgivelser eller musikk, pust rolig og forsøk ikke å stritte imot. Hvis du føler at du mister grepet, kan du be en venn snakke med deg. Ha diazepam e.l. lett tilgjengelig i tilfelle situasjonen ikke lar seg håndtere.

• Unngå å ta LSD ved søvnunderskudd. Du vil ikke få sove de neste 12 timene.

Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.


AKUTT DØDELIGHET

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

LSD er et av de minst dødelige rusmidlene som finnes når dødelig dose måles i antall rusdoser. Nyere litteratur anslår at opptil 100 milligram kan måtte inntas for at døden skal inntreffe hos mennesker, altså tusen ganger en vanlig rusdose på 100 mikrogram [1]. En amerikansk kvinne skal i ett tilfelle ha inntatt cirka 55 mg uten andre følger enn forbigående bevissthetstap og sterk rus i flere døgn [2]. To andre tilfeller er også dokumentert der henholdsvis fem og åtte personer havnet på legevakten etter å ha sniffet "striper" med LSD i pulverform, som de hadde forvekslet med kokain. Noen av disse måtte behandles for overoppheting, rabdomyolyse, sviktende respirasjon og blødningstendenser, og kunne nok ha dødd uten medisinsk tilsyn, men samtlige overlevde og ble utskrevet etter kort tid uten varige mén [3, 4].

GIFTIGHET OVER TID

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

LSD er veldig lite skadelig for kroppen sammenliknet med rusmidler flest [1]. Det er likevel mulig at hyppig LSD-bruk kan føre til fibrose i hjerteklaffene, ettersom andre stoffer med liknende reseptoraktivitet har denne bivirkningen. Disse stoffene er imidlertid blitt brukt flere ganger i uken når denne effekten er blitt påvist, slik at det er liten grunn til bekymring for dette hvis man kun "tripper" noen få ganger i året [5]. Mikrodosering flere ganger i uken kan derimot tenkes å være skadelig.


AVHENGIGHET

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

LSD er ikke avhengighetsskapende eller vanedannende, og ved daglig bruk utvikles det fort immunitet mot rusvirkningen som varer i flere dager etter at man har sluttet å innta stoffet [6, 13]. LSD kan også redusere lysten på andre rusmidler, og det er tidligere blitt brukt i behandling av alkoholavhengighet med god effekt [7].


KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Forskning finner ingen tendens til dårligere psykisk helse blant psykedelikabrukere generelt, snarere tvert imot (8-10). Én studie finner imidlertid at LSD-bruk ikke er forbundet med de samme positive utfallene innen mental helse som psilocybin- og meskalinbruk, selv om det ikke er forbundet med dårlige utfall (10).

Enkelte kan få angst eller vrangforestillinger i LSD-rus, særlig ved høye doser og i ugunstige omgivelser. LSD kan også utløse psykoser, men dette er uvanlig; i to studier av henholdsvis 5000 og 4300 personer som til sammen hadde fått LSD cirka 75 000 ganger i psykoterapi, var den gjennomsnittlige risikoen for slike utfall 1,25 promille [13]. Folk med psykoselidelser i nær familie eller kjent sårbarhet for rusutløst psykose bør likevel være varsomme med LSD.

Noen kan oppleve synsforstyrrelser i lengre tid etter psykedelikabruk som minner om de visuelle effektene under rusen. Dette kalles hallucinogen persisting perception disorder, ofte forkortet til HPPD. Det er uklart i hvilken grad dette skyldes psykedelikabruk, da det også ses ved bruk av andre rusmidler og hos personer med angstlidelser. HPPD går som regel over av seg selv hvis man avstår fra rusmidler, men legemiddelet lamotrigin skal ha hatt god behandlingseffekt for enkelte [11].


UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)

LSD kan gjøre brukeren forvirret, hvilket medfører forhøyet risiko for ulykker. Man bør derfor unngå risikoutsatte aktiviteter mens man er påvirket av LSD – for eksempel bilkjøring, sykling, svømming eller klatring.


INTERAKSJONER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

LSD bør ikke brukes av personer som går på medisiner som senker krampeterskelen, slik som litium eller tramadol, da dette kan utløse anfall [12]. LSD bør heller ikke brukes med proteaseinhibitorer som ritonavir eller indinavir, da disse har potensielt farlige interaksjoner med stoffet ergotamin, som LSD er kjemisk utledet fra.

LSD bør helst ikke kombineres med cannabis, spesielt ikke av personer som er uerfarne med minst ett av stoffene, da dette kan forsterke den psykedeliske virkningen betydelig og føre til forvirring og angst [15]. Kombinasjon med store mengder alkohol frarådes også, da dette kan gjøre en mer desorientert og føre til ulykker.

SSRI-baserte antidepressiva vil normalt blokkere mesteparten av effekten til LSD.

Før man bruker et rusmiddel, er det viktig å forsikre seg om at det faktisk er det man tror det er. Profesjonell kjemisk analyse er det eneste som gir et noenlunde sikkert svar, og Energy Control i Spania tar imot stoffprøver fra Norge per post mot betaling, 100 % anonymt. Hurtigtester ("test kits") kan imidlertid gi nyttig informasjon og bør alltid brukes i mangel på annen analyse. Husk å oppbevare hurtigtester i kjøleskap, og sjekk at de ikke er utgått på dato, da gamle tester kan gi feil fargereaksjon.

LSD blir kraftig lilla ved bruk av Ehrlich-hurtigtest.

LSD gir nesten ingen fargereaksjon ved bruk av Marquis-hurtigtest.

Falsk LSD vil oftest være stoffer av typen NBOMe, DOx eller Bromo-DragonFLY. Disse vil normalt ikke gi noen særlig fargereaksjon ved bruk av Ehrlich-hurtigtest, men gir en kraftig/mørk farge ved bruk av Marquis-hurtigtest.

DOSERING

LSD er aktivt i svært små doser. Virkning kan merkes allerede ved 5-10 mikrogram (µg), altså milliondels gram. Slike mengder kalles mikrodoser, og brukes av enkelte som til å fremme godt humør, kreativitet og konsentrasjon fremfor å oppnå rus. Litt høyere doser, 20-70 µg, gir en mer stimulerende rus og en "psykedelisk" tankeflyt. En fullverdig "trip" med kraftige effekter oppnås fra ca. 80-100 µg og oppover, og en typisk dose ligger rundt 100-150 µg.

FORMAT

LSD fås vanligvis ferdig dryppet på en papirlapp, kalt en "blotter". De med tilgang til stoffet i flytende form vil også kunne selge sukkerbiter eller godteri satt inn med LSD. Unntaksvis kan LSD fås i tabletter; disse bør man være varsom med, da de kan inneholde mange andre stoffer. Man bør alltid bruke hurtigtest ved anskaffelse av en ny ladning LSD.

VIRKEMEKANISME

Som andre klassiske psykedelika imiterer LSD signalstoffet serotonin i hjernen og binder seg til serotoninreseptorene. Den hovedsakelige ruseffekten skyldes aktivitet ved serotoninreseptorsubtype 2A, men aktivitet ved andre reseptorsubtyper (bl.a. 2B og 2C) kan også spille en rolle. I motsetning til andre klassiske psykedelika imiterer LSD i tillegg signalstoffet dopamin, og virker ved dopaminreseptorsubtype D4. Bilder av hjernen under påvirkning av LSD viser senket aktivitet i thalamus og hvilenettverket og en friere informasjonsflyt mellom de ulike hjernedelene enn vanlig. Dette hjerneaktivitetsmønsteret har likhetstrekk med det man ser under dyp meditasjon og drømming.


VARIGHET

LSD har svært lang virketid og varer normalt i 10-14 timer avhengig av person og dosering. Hvor lang tid det tar før stoffet virker, avhenger av dose, om man nylig har spist og hvor følsom man er. Normalt vil noen virkning merkes etter 30-40 minutter, og full rusvirkning etter inntil 2 timer. Rusen er mest intens de første 3-4 timene. Mange brukere opplever at det er nødvendig å ta det rolig i trygge omgivelser denne tiden, da det er vanlig å oppleve forbigående angst eller forvirring. Siden det normalt er umulig å sovne mens stoffet virker, bør man ikke ta LSD hvis man vil sove innen 12 timer, og det kan være en fordel å begynne tidlig på dagen. Unngå å ta LSD ved betydelig søvnunderskudd, da dette øker risikoen for en ubehagelig opplevelse.


RUSVIRKNING

LSD er kjent for sin hallusinogene virkning. Det er likevel uvanlig å se ting med åpne øyne som ikke har noen rot i virkeligheten. I den grad dette skjer, vil det være ved høye doser eller under spesielle lysforhold. Man vil som regel også kunne skille mellom hallusinasjoner og virkelige hendelser, men vrangforestillinger kan forekomme ved høye doser. Det vanligste er å se variasjoner på formene i virkelige objekter, eller fargerike "lysshow" og drømmesekvenser med lukkede øyne. Mange opplever også spesielle dybdesyns- og perspektiveffekter, og lys oppleves gjerne klarere eller sterkere enn vanlig.

Også hørselssansen blir påvirket av psykedelika. Mange opplever at hørselen skjerpes, og LSD har en sterkt synestetisk virkning, dvs. at inntrykk på ulike sanser kan flyte over i hverandre. Lyder kan dermed påvirke hva man ser, særlig med lukkede øyne, og det kan oppleves som om lyd "beveger" kroppen fysisk. Dette gjør LSD populært til bruk ved musikklytting og dans, og forskning har vist at LSD forsterker lytterens følelsesmessige reaksjon på musikk.

LSD påvirker også evnen til å føle berøring, og det kan bli vanskelig å kjenne helt hvor kroppen slutter og omgivelsene begynner. Man blir mindre følsom for temperatur, og det er derfor viktig å passe på at man ikke har på seg for mye eller for lite klær i forhold til omgivelser eller aktivitetsnivå. Man bør særlig være obs. på dette dersom man oppholder seg utendørs i kaldt vær, da LSD for noen nærmest kan fjerne følelsen av å fryse.

LSD påvirker brukerens tanker på et grunnleggende plan. Rusen forvrenger tidsoppfatningen kraftig, og særlig i begynnelsen av rusen kan noen få minutter føles timelange. Rusen svekker også jeg-perspektivet hos brukeren, og høye doser kan gi såkalt "egodød" – en opplevelse som kan ha en dypt spirituell karakter, men også være svært skremmende. I moderate doser gir LSD frie tankeassosiasjoner som kan fremme kreativitet, humor og meditative tilstander. Det kan i blant bli vanskelig å finne riktige ord og uttrykk, og mange opplever at de uttrykker seg med synonymer eller metaforer under påvirkning av LSD.


UBEHAGELIGE OPPLEVELSER ("BAD TRIPS")

De frie tankeassosiasjonene gjør at uønskede tanker lett kan feste seg og styre opplevelsen i feil retning. Brukeren må derfor lære seg enten å kontrollere dette, eller å akseptere tankene som de kommer. Omstendigheter og omgivelser (humør, sted, musikk og hvem man er med) har mye å si for i hvilken grad man klarer å sørge for en behagelig opplevelse. Den enkleste måten å unngå en ubehagelig opplevelse på, er å ta en forsvarlig dose. I tillegg er enkelte personlighetstyper antakelig mer utsatt; dersom man sliter med angst og påtrengende tanker, bør man enten unngå psykedelika eller prøve seg forsiktig frem med lave doser. Enkelte kvinner erfarer at menstruasjonssyklus kan påvirke risikoen for en ubehagelig opplevelse.

Hvis man får en ubehagelig opplevelse, vil det som oftest hjelpe å skifte omgivelser, bytte musikk eller la seg distrahere på annen måte. Hvis dette ikke hjelper, er det likevel bedre å "slippe taket" og la tankene avvikle seg selv, enn å prøve å stritte imot. I slike tilfeller kan det være greit å ha et rolig sted å legge seg ned og hvile til det går bedre, og ha noen i nærheten som passer på. Denne personen bør minne om at det går over, at det går bra og at du er trygg, men ikke mase for mye, da kommunikasjon kan være stressende.


KRAFTIGE ELLER DYPT MENINGSFYLTE OPPLEVELSER

LSD er et av de kraftigste psykedeliske stoffene man kjenner til, og kan gi inntrykk som krever bearbeidelse i ettertid. Rusen utfordrer brukerens virkelighetsoppfatning, og kan ofte fremprovosere grubling over store, eksistensielle spørsmål. Man kan også bli konfrontert med ubehagelige sider ved seg selv og sitt liv, da mye underbevisst psykologisk materiale kommer til overflaten under rusen. Dette kan være givende på sikt, men er ikke nødvendigvis uproblematisk. Det er ikke helt uvanlig at folk endrer atferd eller tar store grep i livet sitt etter en kraftig psykedelisk opplevelse, og forskning viser at én gangs bruk av psykedelika kan gi varig endring i personlighetsdomenet åpenhet, dvs. mottakelighet for nye ideer og synspunkter. Denne effekten er særlig merkbar i noen tid like etter den første opplevelsen, og man bør være varsom med å ta avgjørelser av stor betydning i dette tidsrommet. De fleste brukere opplever kraftige psykedeliske opplevelser som positive i ettertid, selv de som er svært krevende eller ubehagelige mens de pågår. Det anbefales likevel at man tilnærmer seg psykedelika forberedt og med stor respekt, og har noen man kan snakke med sine opplevelser om.

LSD er oppført på narkotikalisten i narkotikaforskriften og regnes dermed som narkotika i henhold til legemiddelloven § 22. Dette betyr at det er straffbart å bruke, besitte (ha på seg til umiddelbar bruk), tilvirke (produsere), innføre (importere), utføre (eksportere), erverve (anskaffe), oppbevare, sende eller overdra (selge eller gi bort) uten særskilt tillatelse begrunnet i medisinske eller vitenskapelige formål. Dette følger av legemiddelloven § 31 og § 24 og straffeloven § 231.

Grensen for hvor mye LSD man kan erverve (anskaffe) eller oppbevare til eget bruk før det reageres med fengsel og ikke bare forelegg (bot), er i dag 20 lapper eller dråper. Det forutsettes i rettspraksis at en lapp eller dråpe inneholder 100 µg. Ved innførsel (smugling) til eget bruk, for eksempel ved bestilling per post fra utlandet, går grensen ved 10 lapper eller dråper. Hvis politiet beslaglegger LSD som hevdes å inneholde vesentlig mindre enn 100 µg per lapp eller dråpe, for eksempel mikrodoser (5-20 µg), må Kripos sende beslaget til ekstern analyse. Vil politiet ikke bruke ressurser på dette, skal de anta at styrkegraden er det siktede sier – så lenge andre bevis ikke peker i motsatt retning.

1. Nichols & Grob, Is LSD toxic? Forensic Science International, 2018.

2. Haden & Woods, LSD Overdoses: Three Case Reports. Journal of Studies on Alcohol and Drugs, 2020.

3. Roberts et al., A cluster of lysergic acid diethylamide (LSD) poisonings following insufflation of a white powder sold as cocaine. Clinical Toxicology, 2021.

4. Klock et al., Coma, Hyperthermia and Bleeding Associated with Massive LSD Overdose. The Western Journal of Medicine, 1974.

5. Hutcheson et al,. Serotonin receptors and heart valve disease—It was meant 2B. Pharmacology & Therapeutics, 2011.

6. Nichols D., Dark Classics in Chemical Neuroscience: Lysergic Acid Diethylamide (LSD). ACS Chemical Neuroscience, 2018.

7. Krebs & Johansen, Lysergic Acid Diethylamide (LSD) for Alcoholism: Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. Journal of Psychopharmacology, 2012.

8. Krebs & Johansen, Psychedelics and Mental Health: A Population Study. PLOS One, 2013.

9. Hendricks et al., Classic psychedelic use is associated with reduced psychological distress and suicidality in the United States adult population. Journal of Psychopharmacology, 2015.

10. Jones & Nock, MDMA/ecstasy use and psilocybin use are associated with lowered odds of psychological distress and suicidal thoughts in a sample of US adults. Journal of Psychopharmacology, 2022.

11. Orsolini et al,. The "Endless Trip" among the NPS Users: Psychopathology and Psychopharmacology in the Hallucinogen-Persisting Perception Disorder. A Systematic Review. Front. Psychiatry, 2017.

12. Nayak et al., Classic Psychedelic Coadministration with Lithium, but Not Lamotrigine, is Associated with Seizures: An Analysis of Online Psychedelic Experience Reports. Pharmacopsychiatry, 2021

13. Passie et al., The Pharmacology of Lysergic Acid Diethylamide: A Review. CNS Neuroscience & Therapeutics, 2008.

14. Dolder et al,. Pharmacokinetics and Pharmacodynamics of Lysergic Acid Diethylamide in Healthy Subjects. Clinical Pharmacokinetics, 2017.

15. Kuc et al., Psychedelic experience dose‑dependently modulated by cannabis: results of a prospective online survey. Psychopharmacology, 2021.