LSD

LSD er et lengevirkende og svært kraftig psykedelisk stoff som gir forsterkede følelser, sansebedrag, frie tankeassosiasjoner og økt våkenhet. Stoffets effekter ble oppdaget i 1943, og LSD ble brukt som legemiddel innen psykiatrien fra 1947 til 1966, da det ble forbudt i USA på grunn av utbredelsen som rusmiddel blant hippier og andre motkulturelle.
Normal dose:
50-150 mikrogram (µg)
Varighet:
10-14 timer
Risiko:
Akutt dødelighet: ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)
Giftighet: ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)
Avhengighet: ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Uønskede hendelser: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Interaksjoner: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)

Se forklaring av risikoprofil nedenfor.
1. Kort om LSD
LSD (lysergsyredietylamid) er et lengevirkende og svært kraftig psykedelisk stoff som gir forsterkede følelser, sansebedrag, frie tankeassosiasjoner og økt våkenhet. Stoffets effekter ble oppdaget i 1943, og LSD ble brukt som legemiddel innen psykiatrien fra 1947 til 1966, da det ble forbudt i USA på grunn av utbredelsen som rusmiddel blant hippier og andre motkulturelle.

LSD er ikke vanedannende og trolig ikke giftig ved normal bruk, men rusen kan være svært mentalt krevende. LSD bør behandles med stor respekt, da det kan gi livsomveltende opplevelser, og uerfarne brukere bør ikke ta høye doser. Omstendigheter og omgivelser ("set" og "setting") har stor betydning for hvordan rusopplevelsen blir. Det anbefales å bruke hurtigtest (test kit) for å unngå farlige etterlikningsstoffer som iblant selges som LSD.
LSD
Vis rusvett!
2. Rusvettregler
Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

  • Hvis stoffet har en sterkt bitter eller kjemisk smak, spytt ut! LSD har ingen smak ut over fargestoffet i papirlappen eller alkoholdråpen det er blandet ut i. Unngå tabletter solgt som LSD, da disse kan inneholde mange andre stoffer. Bruk hurtigtest.

  • Nybegynnere bør holde seg til lave doser og ha en erfaren bruker tilstede.

  • Ikke prøv LSD spontant på byen. Forbered deg i forveien og les deg grundig opp om stoffet.

  • Se an humør, situasjon, omgivelser og hvem du er med. Du bør ha en mulighet til å gå et annet, trygt sted om nødvendig. Legg vekk mobilen og sørg for at du ikke har noen avtaler eller gjøremål.

  • Hvis du får angst: Skift omgivelser eller musikk, pust rolig og forsøk ikke å stritte imot.

  • Unngå å ta LSD ved søvnunderskudd. Du vil ikke få sove de neste 12 timene.

  • Vær varsom med å kombinere med andre rusmidler, spesielt cannabis, da det øker sannsynligheten for angst og forvirring.

  • Unngå å ta LSD hvis du eller noen i din nærmeste familie har en psykoselidelse. Vær varsom dersom du er angstutsatt.

3. Risikoprofil
Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.


AKUTT DØDELIGHET

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

Det er antatt i den medisinske litteraturen at en dødelig dose LSD ligger omkring 20 000 μg eller høyere, dvs. mer enn 200 ganger en vanlig rusdose.


GIFTIGHET OVER TID

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

Svært hyppig bruk av LSD over tid kan potensielt føre til abnormaliteter (fibrose) i hjerteklaffene hos enkelte brukere, men dette bygger foreløpig kun på forskning på andre stoffer med liknende aktivitet ved serotoninreseptortype 2B. Det er liten grunn til å tro at risikoen gjør seg gjeldende ved normal, sporadisk bruk, men det kan være grunn til varsomhet ved såkalt mikrodosering flere ganger i uken over lengre tid.


AVHENGIGHET

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

LSD later ikke til å være avhengighetsskapende for hverken mennesker eller dyr, og mange brukere opplever mindre lyst på rusmidler en stund etter å ha tatt LSD. Grunnet stoffets spesielle virkemekanisme, mister LSD raskt virkning ved bruk flere dager på rad, og det kreves normalt cirka to ukers pause før toleransen er nullstilt.


KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Forskning finner ingen statistisk sammenheng mellom bruk av psykedelika og psykiske lidelser på befolkningsnivå, men LSD kan gi forbigående angst eller vrangforestillinger under rusen. Dette skjer vanligvis som følge av bruk i for høye doser eller ved uheldige omgivelser/omstendigheter. Folk med psykiske lidelser eller familiær sårbarhet for psykose bør imidlertid være varsomme med psykedelika.

Noen psykedelikabrukere kan oppleve synsforstyrrelser i lengre tid som minner om de visuelle effektene under rusen. (Såkalt hallucinogen persisting perception disorder, ofte forkortet til HPPD.) Det er uklart i hvilken grad dette skyldes psykedelikabruk, og liknende symptomer kan ses ved bruk av andre rusmidler, samt hos personer med angstproblemer som ikke har brukt rusmidler. HPPD går som regel over av seg selv hvis man slutter å bruke rusmidler, og legemiddelet lamotrigin kan tilsynelatende være effektivt i å behandle tilstanden.


UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)

LSD kan gjøre brukeren forvirret og øke risikoen for ulykker, spesielt i utrygge omgivelser eller ved aktivitet som normalt krever årvåkenhet. Folk med hjerteproblemer bør være varsomme, da LSD gir høyere puls og blodtrykk, spesielt ved fysisk aktivitet. Den største faren ved bruk av ulovlig anskaffet LSD er faren for å få et annet, farligere stoff, f. eks. stoffer i NBOMe- eller DOx-serien og Bromo-DragonFLY. Disse har i motsetning til LSD en sterk kjemisk smak som kan avsløre dem, og vil ikke slå ut som LSD på Ehrlich-hurtigtest.

INTERAKSJONER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

LSD bør ikke brukes av personer som går på litium eller tramadol, da disse stoffene kan føre til anfall i kombinasjon med LSD. Det bør heller ikke brukes av personer som bruker proteaseinhibitorer som ritonavir eller indinavir, da disse har potensielt farlige interaksjoner med stoffet ergotamin, som LSD er utledet fra.

LSD bør helst ikke kombineres med cannabis, spesielt ikke av personer som er uerfarne med minst et av stoffene, da dette kan medføre angst, forvirring og psykosereaksjoner. Kombinasjon med store mengder alkohol frarådes også, da dette kan gjøre brukeren sterkt desorientert.

OBS! SSRI-baserte antidepressiva vil normalt blokkere mye eller mesteparten av effekten til LSD.


4. Fargereaksjoner ved hurtigtesting
Før man bruker et rusmiddel, er det viktig å forsikre seg om at det faktisk er det man tror det er. Profesjonell kjemisk analyse er det eneste som gir et noenlunde sikkert svar, og Energy Control i Spania tar imot stoffprøver fra Norge per post mot betaling, 100 % anonymt. Hurtigtester ("test kits") kan imidlertid gi nyttig informasjon og bør alltid brukes i mangel på annen analyse. Husk å oppbevare hurtigtester i kjøleskap, og sjekk at de ikke er utgått på dato, da gamle tester kan gi feil fargereaksjon.

LSD blir kraftig lilla ved bruk av Ehrlich-hurtigtest. Du kan se video av reaksjonen her.

LSD gir nesten ingen fargereaksjon ved bruk av Marquis-hurtigtest. Du kan se video av reaksjonen her.

Falsk LSD vil oftest være stoffer av typen NBOMe, DOx eller Bromo-DragonFLY. Disse vil normalt ikke gi noen særlig fargereaksjon ved bruk av Ehrlich-hurtigtest, men gir en kraftig/mørk farge ved bruk av Marquis-hurtigtest. Du kan se video av reaksjonene her:


5. Dosering og inntaksmåte
DOSERING

LSD er aktivt i svært små doser. Virkning kan merkes allerede ved 5-10 mikrogram (µg), altså milliondels gram. Slike mengder kalles mikrodoser, og brukes av enkelte som "smart drug" til å fremme godt humør, kreativitet og konsentrasjon. Litt høyere doser, 20-70 µg, gir en mer stimulerende rus og en "psykedelisk" tankeflyt. En fullverdig "trip" med kraftige effekter oppnås fra ca. 80-100 µg og oppover, og en typisk dose ligger rundt 100-150 µg.

OVERDOSE

En dødelig dose LSD antas å ligge omkring 20 000 μg eller høyere, hvilket er mer enn 200 ganger en vanlig rusdose. Dette forutsetter i praksis at en stor (og kostbar) mengde ren/flytende LSD enten forveksles med noe annet eller inntas med hensikt om å ta en overdose. Siden LSD er så potent, er dette likevel fullt fysisk mulig, og det er derfor viktig at flytende LSD ikke oppbevares på en slik måte at noen kan komme til å drikke det ved et uhell.

FORMAT

LSD fås vanligvis ferdig dryppet på en papirlapp, kalt en "blotter". De med tilgang til stoffet i flytende form vil også kunne selge sukkerbiter eller godteri satt inn med LSD. Unntaksvis kan LSD fås i tabletter; disse bør man være varsom med, da de kan inneholde mange andre stoffer. Man bør alltid bruke hurtigtest ved anskaffelse av en ny ladning LSD.

6. Virkning og rusopplevelse
VIRKEMEKANISME

Som andre klassiske psykedelika imiterer LSD signalstoffet serotonin i hjernen og binder seg til serotoninreseptorene. Den hovedsakelige ruseffekten skyldes aktivitet ved serotoninreseptorsubtype 2A, men aktivitet ved andre reseptorsubtyper (bl.a. 2B og 2C) kan også spille en rolle. I motsetning til andre klassiske psykedelika imiterer LSD i tillegg signalstoffet dopamin, og virker ved dopaminreseptorsubtype D4. Bilder av hjernen under påvirkning av LSD viser senket aktivitet i thalamus og hvilenettverket og en friere informasjonsflyt mellom de ulike hjernedelene enn vanlig. Dette hjerneaktivitetsmønsteret har likhetstrekk med det man ser under dyp meditasjon og drømming.


VARIGHET

LSD har svært lang virketid og varer normalt i 10-14 timer avhengig av person og dosering. Hvor lang tid det tar før stoffet virker, avhenger av dose, om man nylig har spist og hvor følsom man er. Normalt vil noen virkning merkes etter 30-40 minutter, og full rusvirkning etter inntil 2 timer. Rusen er mest intens de første 3-4 timene. Mange brukere opplever at det er nødvendig å ta det rolig i trygge omgivelser denne tiden, da det er vanlig å oppleve forbigående angst eller forvirring. Siden det normalt er umulig å sovne mens stoffet virker, bør man ikke ta LSD hvis man vil sove innen 12 timer, og det kan være en fordel å begynne tidlig på dagen. Unngå å ta LSD ved betydelig søvnunderskudd, da dette øker risikoen for en ubehagelig opplevelse.


RUSVIRKNING

LSD er kjent for sin hallusinogene virkning. Det er likevel uvanlig å se ting med åpne øyne som ikke har noen rot i virkeligheten. I den grad dette skjer, vil det være ved høye doser eller under spesielle lysforhold. Man vil som regel også kunne skille mellom hallusinasjoner og virkelige hendelser, men vrangforestillinger kan forekomme ved høye doser. Det vanligste er å se variasjoner på formene i virkelige objekter, eller fargerike "lysshow" og drømmesekvenser med lukkede øyne. Mange opplever også spesielle dybdesyns- og perspektiveffekter, og lys oppleves gjerne klarere eller sterkere enn vanlig.

Også hørselssansen blir påvirket av psykedelika. Mange opplever at hørselen skjerpes, og LSD har en sterkt synestetisk virkning, dvs. at inntrykk på ulike sanser kan flyte over i hverandre. Lyder kan dermed påvirke hva man ser, særlig med lukkede øyne, og det kan oppleves som om lyd "beveger" kroppen fysisk. Dette gjør LSD populært til bruk ved musikklytting og dans, og forskning har vist at LSD forsterker lytterens følelsesmessige reaksjon på musikk.

LSD påvirker også evnen til å føle berøring, og det kan bli vanskelig å kjenne helt hvor kroppen slutter og omgivelsene begynner. Man blir mindre følsom for temperatur, og det er derfor viktig å passe på at man ikke har på seg for mye eller for lite klær i forhold til omgivelser eller aktivitetsnivå. Man bør særlig være obs. på dette dersom man oppholder seg utendørs i kaldt vær, da LSD for noen nærmest kan fjerne følelsen av å fryse.

LSD påvirker brukerens tanker på et grunnleggende plan. Rusen forvrenger tidsoppfatningen kraftig, og særlig i begynnelsen av rusen kan noen få minutter føles timelange. Rusen svekker også jeg-perspektivet hos brukeren, og høye doser kan gi såkalt "egodød" – en opplevelse som kan ha en dypt spirituell karakter, men også være svært skremmende. I moderate doser gir LSD frie tankeassosiasjoner som kan fremme kreativitet, humor og meditative tilstander. Det kan i blant bli vanskelig å finne riktige ord og uttrykk, og mange opplever at de uttrykker seg med synonymer eller metaforer under påvirkning av LSD.


UBEHAGELIGE OPPLEVELSER ("BAD TRIPS")

De frie tankeassosiasjonene gjør at uønskede tanker lett kan feste seg og styre opplevelsen i feil retning. Brukeren må derfor lære seg enten å kontrollere dette, eller å akseptere tankene som de kommer. Omstendigheter og omgivelser (humør, sted, musikk og hvem man er med) har mye å si for i hvilken grad man klarer å sørge for en behagelig opplevelse. Den enkleste måten å unngå en ubehagelig opplevelse på, er å ta en forsvarlig dose. I tillegg er enkelte personlighetstyper antakelig mer utsatt; dersom man sliter med angst og påtrengende tanker, bør man enten unngå psykedelika eller prøve seg forsiktig frem med lave doser. Enkelte kvinner erfarer at menstruasjonssyklus kan påvirke risikoen for en ubehagelig opplevelse.

Hvis man får en ubehagelig opplevelse, vil det som oftest hjelpe å skifte omgivelser, bytte musikk eller la seg distrahere på annen måte. Hvis dette ikke hjelper, er det likevel bedre å "slippe taket" og la tankene avvikle seg selv, enn å prøve å stritte imot. I slike tilfeller kan det være greit å ha et rolig sted å legge seg ned og hvile til det går bedre, og ha noen i nærheten som passer på. Denne personen bør minne om at det går over, at det går bra og at du er trygg, men ikke mase for mye, da kommunikasjon kan være stressende.


KRAFTIGE ELLER DYPT MENINGSFYLTE OPPLEVELSER

LSD er et av de kraftigste psykedeliske stoffene man kjenner til, og kan gi inntrykk som krever bearbeidelse i ettertid. Rusen utfordrer brukerens virkelighetsoppfatning, og kan ofte fremprovosere grubling over store, eksistensielle spørsmål. Man kan også bli konfrontert med ubehagelige sider ved seg selv og sitt liv, da mye underbevisst psykologisk materiale kommer til overflaten under rusen. Dette kan være givende på sikt, men er ikke nødvendigvis uproblematisk. Det er ikke helt uvanlig at folk endrer atferd eller tar store grep i livet sitt etter en kraftig psykedelisk opplevelse, og forskning viser at én gangs bruk av psykedelika kan gi varig endring i personlighetsdomenet åpenhet, dvs. mottakelighet for nye ideer og synspunkter. Denne effekten er særlig merkbar i noen tid like etter den første opplevelsen, og man bør være varsom med å ta avgjørelser av stor betydning i dette tidsrommet. De fleste brukere opplever kraftige psykedeliske opplevelser som positive i ettertid, selv de som er svært krevende eller ubehagelige mens de pågår. Det anbefales likevel at man tilnærmer seg psykedelika forberedt og med stor respekt, og har noen man kan snakke med sine opplevelser om.

Flere rusmidler
Fant du det du lette etter? *
Hvis nei, kan du fortelle oss hva du lurer på?
Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.