Cannabis

Cannabis er det vanligste av de ulovlige rusmidlene. I Norge er cannabisekstraktet Sativex godkjent som legemiddel for pasienter med multippel sklerose (MS), og det er også mulig å få medisinsk cannabis på godkjenningsfritak.
Normal dose:
60-100 mg plantemateriale
Varighet:
2-4 timer ved røyking, 4-10 timer ved spising
Risikoprofil:
Akutt dødelighet: ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)
Giftighet over tid: ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)
Avhengighet: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
Uønskede hendelser: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Interaksjoner: ⦿⦿⦾⦾⦾
(Lav risiko)

Se forklaring av risikoprofil nedenfor.
1. Kort om cannabis
Planten cannabis sativa inneholder en rekke stoffer, hvorav delta-9-tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD) er de mest studerte. Cannabis er det vanligste av de ulovlige rusmidlene, og blir i flere land benyttet til ulike medisinske formål. I Norge er cannabisekstraktet Sativex godkjent som legemiddel for pasienter med multippel sklerose (MS), og det er også mulig å få medisinsk cannabis på godkjenningsfritak.

Cannabis inntas vanligvis ved røyking eller med en fordamper (vaporizer), men det er også vanlig å spise eller lage te av cannabis. Rusen innebærer typisk en følelse av avslappethet, men mild forvirring er ikke uvanlig. Ulike planter kan gi til dels ulik virkning – fra beroligende og søvndyssende til stimulerende og psykedelisk. Cannabis gir ofte økt appetitt, og sanseinntrykk som smak, farger og lyd kan forsterkes.

Cannabis er lite giftig for kroppen, men overdreven bruk kan medføre mild kognitiv svekkelse som normalt gir seg etter noen tid hvis man slutter å bruke. Rundt ti prosent av brukere blir avhengige, og personer som er disponert for psykoselidelser som schizofreni, risikerer å fremskynde eller forverre sykdommen ved cannabisbruk. Risikoen for avhengighet og psykosereaksjoner ses først og fremst ved bruk av sterk cannabis med mye THC og lite CBD.
2. Rusvettregler
Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

  • Unngå bruk av cannabis hvis du eller noen i din nærmeste familie har en psykoselidelse, eller hvis du lett blir paranoid eller får vrangforestillinger under rusen.
  • Unngå å bruke cannabis daglig. Hyppig bruk kan ha negativ innvirkning på hukommelse og oppmerksomhet, og kan føre til avhengighet eller psykiske problemer hos enkelte.

  • Vær varsom med svært sterke cannabisvarianter, da de gir høyere risiko for psykiske problemer og avhengighet.

  • Unngå helst å blande cannabis med tobakk, da tobakk er skadelig, øker risikoen for avhengighet og kan gi en ubehagelig kombinasjonsrus. Bruk gjerne en fordamper (vaporizer) i stedet for å røyke i joint. Husk at cannabis også kan spises, men vit at dette gir en forsinket og svært langvarig rus.

  • Ikke bruk cannabis på et utrygt sted eller med folk du ikke er trygg på. Dersom du opplever forvirring eller angst, kan det hjelpe å finne et stille sted å slappe av, puste rolig og høre på rolig musikk.

  • Vær varsom med å kombinere cannabis med alkohol, da dette kan gi en kraftig kombinasjonsrus og medføre svimmelhet og kvalme. Dersom du kombinerer, bør du innta cannabis før alkohol, og drikke mindre alkohol enn vanlig.

  • Unngå helst å kombinere cannabis med psykedelika, da dette kan medføre forvirring og angst.
3. Risikoprofil
Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.


AKUTT DØDELIGHET

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

Cannabis regnes som et av de minst overdosefarlige rusmidlene. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er det neppe fysisk mulig å få i seg en dødelig dose ved inntak av plantebasert cannabis på vanlig måte, altså enten ved inhalering eller ved spising/drikking. Merk likevel at ekstremt høypotente ekstrakter trolig er mulige å innta i dødelige doser, og noen barn har måttet få livreddende behandling etter inntak av svært sterke cannabisprodukter.


GIFTIGHET OVER TID

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

Cannabis er tilsynelatende lite giftig for kroppen. Noen storforbrukere av svært sterk cannabis viser tegn til strukturelle avvik i deler av hjernen, men dette ses ikke ved høyt forbruk av cannabis med moderat styrkegrad. Hyppig bruk av cannabis i tenårene er forbundet med unormal fordeling av hvit og grå hjernemasse senere i livet, men i mindre grad enn hyppig bruk av alkohol. Noen studier finner økt risiko for hjerteinfarkt ved bruk av cannabis, mens andre studier ikke finner dette, og enkelte finner sågar at cannabisbruk gir økt overlevelsesrate ved hjerteinfarkt. Røyking av cannabis er svakt forbundet med økning i risiko for visse krefttyper, men denne forskningen har i liten grad klart å kontrollere for bruk av tobakk. Røyking av brent plantemateriale kan føre til luftveisproblemer, og det anbefales at man bruker en fordamper (vaporizer) eller spiselige cannabisprodukter (edibles) fremfor å røyke cannabis i joint.


AVHENGIGHET

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)

Cirka én av ti cannabisbrukere utviklet avhengighet av cannabis. Av dem som begynner før de er 15 år gamle, utvikler én av seks avhengighet, men det er uvisst om dette skyldes at de begynner tidlig eller har andre utfordringer som gjør både at de begynner tidlig og at de lettere blir avhengige. Cannabis er ofte lettere å slutte med enn sterkt vanedannende rusmidler, men enkelte kan oppleve betydelige abstinenssymptomer. Risikoen for avhengighet og abstinenssymptomer ser ut til å ha en genetisk komponent, og nylig ble et mulig gen for cannabisavhengighet identifisert som trolig påvirker hvordan cannabis virker i hjernen. Cannabis med lite CBD i forhold til THC er forbundet med høyere risiko for avhengighet enn cannabis med mer CBD, og ser ut til å ha en annen virkning i relevante deler hjernen.


KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)

Cannabisbrukere har cirka dobbelt så høy risiko for psykoselidelser som normalbefolkningen og utvikler symptomer cirka tre år tidligere enn ikke-brukere. Det er likevel uvisst om cannabis forårsaker psykoselidelser eller bare er mer brukt av personer med begynnende psykoselidelser og fremskynder symptomene. Bildet kompliseres av at de med psykoselidelser gjerne ruser seg mer enn folk flest før de blir syke, samtidig som brukere av ulovlige rusmidler gjerne har flere psykososiale risikofaktorer. Konsensus blant forskere i dag synes å være at cannabisbruk alene neppe forårsaker psykoselidelser, men kan være én av flere stressorer som sammen utløser en psykoselidelse hos noen sårbare. At det likevel ikke ses flere psykoselidelser i land som har hatt stor økning både i cannabisbruk og gjennomsnittlig cannabisstyrke, kan tyde på at risikoen er liten. Eventuelt kan det tyde på at de fleste sårbare slutter av seg selv før de utvikler en psykoselidelse, muligens fordi de oftere får ubehagelige symptomer under rusen.

De aller fleste cannabisbrukere, rundt 98 prosent, opplever aldri en psykose. Risikoen er tilsynelatende først og fremst til stede hvis man har psykoselidelser i familien, bruker cannabis svært hyppig og bruker sterke cannabisvarianter, dvs. med mye THC og lite CBD. Ved meget høye doser og bruk av sterke cannabisvarianter, vil mange likevel kunne oppleve forbigående psykoseliknende symptomer under rusen – for eksempel paranoia, vrangforestillinger eller hallusinasjoner. Dette kan være skremmende, men går normalt over med rusen. Opplever man dette, kan det hjelpe å konsentrere seg om å puste rolig, oppsøke trygge omgivelser og ha en venn å prate med som kan "ankre" en til virkeligheten.

Det er lite som tyder på at cannabisbruk gir varig kognitiv svekkelse, og tvillingstudier finner at cannabisbruk i ung alder ikke gir lavere IQ i voksen alder. Derimot kan både akutt rus, bakrus etter inntak av større doser og abstinenser etter hyppig bruk påvirke en rekke kognitive funksjoner negativt – blant annet hukommelse, oppmerksomhet og læring. Forskning finner ingen dårligere kognitiv fungering hos dem som bruker cannabis to ganger i måneden eller sjeldnere, mens hyppigere brukere i snitt scorer noe lavere enn ikke-brukere på kognitive tester. Ved avsluttet bruk forsvinner imidlertid den kognitive svekkelsen etter noen dager til noen uker, avhengig av brukens omfang. Hos yngre brukere har man ikke funnet tegn til kognitiv svekkelse i studier hvor de kognitive testene er utført mer enn 72 timer etter siste inntak av cannabis. Hyppig bruk av cannabis kan føre til at små mengder THC blir værende i blodet i lang tid, men man utvikler raskt toleranse for disse nivåene. For den akutte rusvirkningen er toleranseutviklingen langt mindre, og bruk flere ganger daglig vil kunne gi nedsatte kognitive evner på grunn av vedvarende rus.

Merk at cannabis med høyt CBD-innhold har langt mindre negativ innvirkning på kognitiv fungering enn cannabis med lavt CBD-innhold. Slike cannabisvarianter er heller ikke forbundet med risiko for psykose, og CBD i store doser har vist seg å ha en antipsykotisk effekt. Bekymringene knyttet til kognitiv fungering og psykisk helse gjelder dermed først og fremst cannabis som inneholder lite CBD i forhold til THC, som også er det vanligste på markedet i dag.


UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Cannabis gjør vanligvis brukeren rolig og demper aggresjon. Det er ikke vanlig å bli utagerende i cannabisrus, men enkelte kan reagere med paranoia eller vrangforestillinger og handle irrasjonelt. Rusen kan imidlertid være sterkt desorienterende eller søvndyssende ved høye doser, hvilket kan gjøre brukeren sårbar for utnyttelse eller ulykker i situasjoner hvor dette er en nærliggende fare.

Cannabis er trolig det rusmiddelet som innebærer størst risiko for å bli tatt av politiet, da lukten gjør det svært enkelt å oppdage. Det er også det rusmiddelet som kan spores lengst i urin og blod – inntil flere måneder i urin og et par uker i blod hvis man har hatt et høyt forbruk over lang tid. Å bli tatt for cannabisbruk kan i tillegg til straff og rulleblad medføre at man mister førerkortet hvis man innrømmer bruk oftere enn noen få ganger i året. Denne praksisen skyldes frykt for at opphopningen av THC i blodet ved hyppig bruk skal føre til nivåer over vegtrafikklovens straffbarhetsgrense. (Dette er teoretisk mulig ved langvarig, regelmessig bruk hyppigere enn et par ganger i måneden, men det er omdiskutert i hvilken grad disse nivåene er trafikkfarlige, siden det utvikles toleranse.) Risikoen for å miste førerkort er også til stede hvis man innrømmer bruk av cannabis overfor fastlege eller psykolog, som har meldeplikt ved cannabisbruk.


INTERAKSJONER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Cannabis er tilsynelatende lite skadelig å kombinere med andre rusmidler. Det kan likevel være problematisk å kombinere med psykedelika eller dissosiativer, ettersom cannabis kan forsterke disse rusmidlenes desorienterende effekt og øke risikoen for forvirring, angst og psykotiske reaksjoner. Dette gjelder særlig dersom cannabis inntas først, eller ved bruk av sterkere cannabisvarianter, mens risikoen later til å være mindre hvis cannabis inntas i små mengder etter at virkningen av det psykedeliske eller dissosiative stoffet har stabilisert seg.

Kombinasjon av cannabis med alkohol er i utgangspunktet lite problematisk, og noe forskning tyder på at stoffer i cannabis kan beskytte lever og hjerne mot noen av alkoholens skadevirkninger. Rekkefølge og dosering er imidlertid av betydning ved samtidig bruk: Hvis cannabis inntas før alkohol, fører dette til langsommere promilleøkning når alkohol inntas senere. Hvis alkohol derimot inntas først, vil effektene av cannabis kunne bli sterkere enn forventet, da alkoholpromille gir høyere THC-nivåer i blodet ved inntak av cannabis. Har man inntatt en større mengde alkohol før man inntar cannabis, er det ikke uvanlig å reagere med kraftig forvirring, svimmelhet og oppkast, særlig dersom man bruker sterk cannabis med lite CBD.

Personer med hjerteproblemer bør være varsomme med å kombinere cannabis med sentralstimulerende, da dette kan gi høy puls. Dette gjelder særlig ved bruk av sterk cannabis med lite CBD. Cannabis bør heller ikke kombineres med blodtrykkssenkende medisiner eller brukes av personer som allerede har lavt blodtrykk, da dette kan føre til blodtrykksfall.

Se Felleskatalogen for en detaljert oversikt over interaksjoner mellom cannabis og lovlige legemidler.

4. Dosering og inntaksmåte
DOSERING

Det er enklest å dosere cannabis ved røyking, da virkningen kommer svært fort, slik at man kan føle på den før man eventuelt tar mer. Er man uerfaren med cannabis, eller røyker man en cannabisvariant man ikke kjenner styrkegraden av, bør man begrense inntaket til et par trekk av gangen og vente 20 minutter før man tar mer.

OVERDOSE

Dødelig forgiftning ved bruk av cannabis forekommer i praksis ikke, men overdose kan medføre angstanfall og psykoseliknende reaksjoner. Det er uvanlig å overdosere cannabis ved røyking, og overdoser forekommer oftest ved oralt inntak (spising/drikking i form av te), som gjør det lettere å få i seg for mye virkestoff pga. forsinket rusvirkning.

FORMAT

Cannabis omsettes hovedsakelig i form av harpiks (hasj) eller tørkede blomstertopper (marihuana). Det er i senere tid også blitt populært med både olje- og vokskonsentrat ("dabs"), samt infusert godteri og andre spiselige cannabisprodukter. Spiselige cannabisprodukter kan være ekstremt kraftige og gir en noe annerledes og tregere rusvirkning enn røyking.


INNTAKSMÅTE

Cannabis røykes vanligvis, enten rent (vanligst i f. eks. USA) eller sammen med tobakk (en såkalt "spliff" og vanligst i Norge). Mange velger fordamper (vaporizer) fremfor å røyke, da dette er mindre irriterende for luftveiene og sannsynligvis mindre helseskadelig. Noen opplever også at blanding med tobakk gir en ubehagelig kombinasjonsrus med høyere risiko for forvirring og angst; dette gjelder særlig brukere som ikke røyker eller snuser fra før.

Mange inntar cannabis oralt, enten ved å spise det eller ved å ha det i te. Dette gir en annerledes, mer langvarig og langt kraftigere rusvirkning. Ved spising kan det ta flere timer før rusen setter inn, hvilket gjør det lett å få i seg for mye og kan resultere i en svært ubehagelig opplevelse.

5. Virkning og rusopplevelse
VIRKEMEKANISME OG VIRKESTOFFER

Cannabis inneholder en rekke cannabinoider, hvorav delta-9-tetrahydrocannabinol (THC) regnes som den viktigste for rusopplevelsen. Cannabinoidene virker på cannabinoidreseptorer i hjernen og kroppen, og imiterer kroppens egne endocannabinoider, som anandamid og 2-AG. Det er grenser for hvor mye reseptorene kan aktiveres av THC, da THC kun er en såkalt delvis agonist. Man vil derfor etter en viss mengde ikke oppleve økt virkning, og er beskyttet mot toksisk overdose. Mange syntetiske cannabinoider (såkalt "spice") er fullagonister, og har ikke et slikt "tak" på stimulering av reseptorene. Dette gjør dem langt farligere enn cannabis, og bruk av syntetiske cannabinoider har ført til flere dødsfall.

Mens THC står for ruseffektene av cannabis, demper virkestoffet cannabidiol (CBD) flere av de uønskede effektene av THC, som angst, hukommelsesproblemer og paranoia. CBD har også i kontrollerte forsøk vist seg å ha en antispykotisk effekt på linje med godkjente antipsykotiske medikamenter, og cannabis med høyt CBD-innhold er ikke forbundet med økt risiko for psykose. Mengdeforholdet mellom THC og CBD i en cannabisplante henger sammen med styrken; jo mer THC planten produserer, desto mindre CBD kan den produsere, siden begge lages av stoffet cannabigerol (CBG), som planten har en begrenset mengde av. Siden det i et illegalt marked lønner seg å dyrke sterkest mulig cannabis – for å maksimere profitt i forhold til risikoen forbundet med oppbevaring og transport – og flere land med lovlig cannabis tillater svært sterk vare, har man de siste årene sett en utvikling mot cannabis med svært lite CBD og svært mye THC.


RUSVIRKNING

Ved røyking eller fordamping kommer rusvirkningen raskt og topper seg etter ca. 20 minutter. Den avtar igjen etter 2-3 timer og er vanligvis helt over etter 6 timer. I kroppen omdannes THC til den psykoaktive metabolitten 11-hydroksy-THC, og videre til inaktiv THC-syre. Spising av cannabis resulterer i høyere nivåer av 11-hydroksy-THC enn røyking gjør, og gir en noe annerledes rusvirkning som ofte beskrives som mer psykedelisk.

Mild cannabisrus gir normalt en følelse av tilfredshet og kroppslig velbehag, og man kan oppleve at tankene stilner litt. Ved høyere doser kan man få mer aktive og kaotiske tanker, og det er ikke uvanlig å bli forvirret eller engstelig. Cannabisrusen har visse psykedeliske trekk, og under rusen kan dagligdagse ting fremstå komiske og absurde, lys og lyder kan oppleves sterkere, og mange rapporterer at musikk blir mer interessant. Cannabis kan gi opplevelser av mild synestesi (sammenblanding av sanser som f. eks. hørsel og syn) som minner litt om det man ser ved bruk av psykedelika. Det kan også forsterke smaksopplevelser og gi økt matlyst. Enkelte opplever cannabis som erotisk, da det virker både avslappende og stimulerende og har en blodåreutvidende effekt, mens andre kan oppleve at de ikke kan slappe av nok til å ville ha sex.

Cannabis med høyt CBD-innhold gir en annen rusopplevelse enn cannabis med lite CBD i forhold til THC. Denne beskrives som mindre psykedelisk, mindre angstfremmende og mindre søvndyssende, og har tilsynelatende mindre innvirkning på matlyst, hukommelse og evnen til å holde en tankerekke.


BIVIRKNINGER

Vanlige bivirkninger under cannabisrusen er høyere puls og blodtrykk, eventuelt lett hodepine, tørr munn, blodsprengte øyne med forstørrede pupiller og dårligere korttidshukommelse. Koordinasjons- og reaksjonsevnen svekkes, men i mindre grad enn ved alkoholpromille. Det er svært vanlig å bli mindre pratsom, da det kan være vanskelig å følge tråden i en samtale.

Cannabis gir normalt ingen særlig bakrus, men det er ikke uvanlig å føle seg tiltaksløs og lettere kognitivt svekket dagen derpå. Dette kan dels skyldes at cannabis gir redusert søvnkvalitet.


Flere rusmidler
Fant du det du lette etter? *
Hvis nei, kan du fortelle oss hva du lurer på?
Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.