DMT

DMT er et kortvirkende klassisk psykedelisk stoff som finnes naturlig i menneskekroppen og i mange planter. Det er ikke vanedannende og svært lite giftig, men kan gi ekstremt intense rusopplevelser. OBS! Denne artikkelen omhandler kun DMT i ren form; se vår artikkel om ayahuasca og changa for informasjon om blandinger med DMT + MAOI.
Normal dose (fordampet og inhalert):
20-30 milligram
Varighet (fordampet og inhalert):
5-20 minutter
Risiko:
Akutt dødelighet: ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)
Giftighet over tid: ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)
Avhengighet: ⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Uønskede hendelser: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Interaksjoner: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)

Se forklaring av risikoprofil nedenfor.
1. Kort om DMT
DMT (dimetyltryptamin) er et kortvirkende klassisk psykedelisk stoff som finnes naturlig både i menneskekroppen og i mange planter. DMT-holdige planter er blitt brukt til religiøse formål i søramerikanske stammesamfunn i minst tusen år, men stoffet ble fremstilt syntetisk for første gang i 1931. DMT regnes som narkotika, men DMT-holdige planter regnes ikke som narkotika.

DMT inntas normalt ved fordamping i en glasspipe, men kan spises hvis det kombineres med en såkalt MAOI. (En fellesbetegnelse på stoffer som hemmer enzymet monoaminoksidase.) Denne kombinasjonen, slik som i det tradisjonelle plantebrygget ayahuasca og dets røykbare utgave changa, gir forlenget rusvirkning og høy risiko for farlige interaksjoner med flere rus- og legemidler. OBS! Denne artikkelen omhandler kun bruk av DMT uten en MAOI, se vår artikkel om ayahuasca og changa for informasjon om blandinger med DMT + MAOI.

DMT er ikke vanedannende og er svært lite giftig, men hyppig inhalering av stoffet kan gi luftveisproblemer. DMT bør likevel behandles med respekt, ettersom rusopplevelsen kan være svært intens. Ved høye doser er det ikke uvanlig å oppleve at man reiser ut av kroppen, havner i et annet univers eller møter fremmede vesner under påvirkning. Det bør derfor kun brukes i trygge og rolige omgivelser, helst sittende eller liggende og gjerne med lukkede øyne.
2. Rusvettregler
Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

  • Unngå å bruke DMT hvis du eller noen i din nærmeste familie har en psykoselidelse. Vær også varsom dersom du lett får angst.

  • Unngå å bruke DMT hvis du går på medisiner inneholdende litium eller tramadol. Dette kan trolig føre til anfall.

  • Unngå å kombinere DMT med cannabis, sentralstimulerende eller alkohol. Dette kan føre til forvirring.

  • Hvis du prøver DMT for første gang, bør du ha en erfaren bruker til stede.

  • Ikke prøv DMT spontant på fest. Forbered deg mentalt og les deg grundig opp i forkant.

  • Se an humør, situasjon, omgivelser og hvem du er med. Legg vekk mobilen og sørg for at du ikke har noen avtaler eller gjøremål.

  • Vær på et trygt og stille sted. Legg deg ned på siden eller len deg tilbake i en sofa/lenestol når du begynner å merke rusvirkningen. Å innta DMT stående, kan føre til ulykker.

  • Hvis du får angst av DMT, skal du puste rolig og forsøke ikke å stritte imot. Husk at det går over. Du kan både forebygge og dempe angst ved å puste dypt og rolig. Mange synes DMT-opplevelser er lettere å håndtere med lukkede øyne.

3. Risikoprofil
Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.


AKUTT DØDELIGHET

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

Det er ikke dokumentert overdosedødsfall ved bruk av DMT alene. Dyreforsøk tyder på at det i praksis neppe er mulig å få i seg en dødelig dose DMT ved normale inntaksmåter. Folk med hjerteproblemer bør likevel være varsomme, da DMT kan gi betydelig økt puls og blodtrykk. Det er også registrert enkelttilfeller der inntak av DMT har ført til svært lav puls.


GIFTIGHET OVER TID

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

DMT forekommer naturlig i menneskekroppen og er tilsynelatende svært lite giftig. Hyppig inhalering av DMT kan irritere eller skade lungene, men fordamping er mindre skadelig enn forbrenning, og hyppig bruk av DMT er ikke vanlig.


AVHENGIGHET

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

DMT er ikke vanedannende for mennesker eller dyr, fører ikke til toleranseutvikling og er ikke forbundet med et abstinenssyndrom. Det er uvanlig å ville bruke DMT ofte, men personer med sterk trang til virkelighetsflukt eller spenningssøken kan ville bruke det oftere. Dette er sjelden veldig problematisk, ettersom virkningen er kortvarig og bruken stort sett skjer i trygge omgivelser.


KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Forskning finner ingen statistisk sammenheng mellom bruk av psykedelika og psykiske lidelser på befolkningsnivå, men DMT kan gi forbigående angst eller vrangforestillinger under rusen. Dette skjer vanligvis som følge av bruk i for høye doser eller ved uheldige omgivelser/omstendigheter. Folk med psykiske lidelser eller familiær sårbarhet for psykose bør likevel være varsomme med psykedelika.

Noen psykedelikabrukere kan oppleve synsforstyrrelser i lengre tid som minner om de visuelle effektene under rusen. (Såkalt hallucinogen persisting perception disorder, ofte forkortet til HPPD.) Det er uklart i hvilken grad dette skyldes psykedelikabruk, og liknende symptomer kan ses ved bruk av andre rusmidler, samt hos personer med angstproblemer som ikke har brukt rusmidler. HPPD går som regel over av seg selv hvis man slutter å bruke rusmidler, og legemiddelet lamotrigin kan tilsynelatende være effektivt i å behandle tilstanden.


UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Utagerende oppførsel er uvanlig ved bruk av DMT, ettersom rusen er såpass introspektiv og normalt gjør brukeren innesluttet. DMT kan imidlertid gjøre brukeren forvirret og øke risikoen for ulykker i utrygge omgivelser eller situasjoner som krever årvåkenhet. Dersom man inntar DMT stående, er det en risiko for at man faller og slår seg idet rusvirkningen inntrer for fullt. Man bør derfor helst sitte når man inntar DMT, og man bør lene seg tilbake eller legge seg ned så snart man har inntatt en ønsket mengde. Man bør ikke innta DMT i forbindelse med bading, da enkelte har druknet på denne måten.

Siden DMT har svært kort virketid og typisk brukes sittende eller liggende i trygge omgivelser, er det langt mindre sannsynlig at farlige situasjoner oppstår ved bruk av DMT enn ved bruk av andre klassiske psykedelika. Uforberedte brukere som prøver DMT for første gang, og ikke kjenner til hvordan stoffet bør brukes, vil imidlertid være mer utsatt.


INTERAKSJONER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

DMT er relativt lite farlig å kombinere med andre rusmidler så lenge det ikke også kombineres med en MAOI (stoff som hemmer enzymet monoaminoksidase), som for eksempel harmin/harmalin eller atypiske antidepressiva som moklobemid eller fenelzin. Kombinasjoner av DMT med en MAOI, som ayahuasca og changa, har en helt annen interaksjonsprofil enn DMT alene og kan føre til dødelige komplikasjoner ved bruk av enkelte rus- og legemidler.

Mange opplever at cannabis, alkohol og klassiske sentralstimulerende kan øke risikoen for forvirring og angst ved bruk av DMT. (Såkalt entaktogene sentralstimulerende, som MDMA, er imidlertid mindre problematiske og kan gjøre rusopplevelsen mer håndterlig.) Kombinasjoner av DMT med andre sentraldempende enn alkohol, andre psykedelika, MDMA eller dissosiativer er sjelden problematiske, men kan forandre rusopplevelsens karakter.

DMT har ingen kjente farlige interaksjoner med vanlige legemidler. Litium ser imidlertid ut til å forsterke virkningen av andre klassiske psykedelika og har ført til anfall i kombinasjon med LSD. Tramadol skal også ha ført til anfall i kombinasjon med psykedelika. Man bør derfor helst unngå å bruke DMT hvis man går på litium eller tramadol, da det ikke kan utelukkes at disse kombinasjonene kan føre til anfall.
4. Fargereaksjoner ved hurtigtesting
Før man bruker et rusmiddel, er det viktig å forsikre seg om at det faktisk er det man tror det er. Profesjonell kjemisk analyse er det eneste som gir et noenlunde sikkert svar, og Energy Control i Spania tar imot stoffprøver fra Norge per post mot betaling, 100 % anonymt. Hurtigtester ("test kits") kan imidlertid gi nyttig informasjon og bør alltid brukes i mangel på annen analyse. Husk å oppbevare hurtigtester i kjøleskap, og sjekk at de ikke er utgått på dato, da gamle tester kan gi feil fargereaksjon.

DMT gir en svakt lilla farge ved reaksjon med Erlich-hurtigtest.

DMT gir en gul farge ved reaksjon med Hofmann-hurtigtest.*

DMT gir en oransje farge ved reaksjon med Marquis-hurtigtest som etter noe tid går over til brun.

Ved reaksjon med Mecke-hurtigtest gir DMT en gul farge som etter noe tid går over til mørkegrønn/svart.


*Merk at 5-MeO-DMT, som er omtrent fem ganger så potent som DMT og har en annen risikoprofil, gir en grønn farge ved reaksjon med Hofmann-hurtigtest. Denne testen kan derfor brukes til å utelukke at man har fått 5-MeO-DMT i stedet for DMT.

5. Dosering og inntaksmåte
DOSERING

Ved inhalering av fordampet DMT er effekten normalt merkbar allerede ved inntak av 2 til 10 mg. Ved inntak av inntil 20 mg vil effekten normalt være mild nok til at man kan forholde seg til omverdenen. Ved høyere doser øker sannsynligheten for en gjennombruddsopplevelse ("breakthrough"), samt ubehagelige opplevelser.

OVERDOSE

Det er ikke dokumentert overdosedødsfall av DMT. Enkelte har fått potensielt farlige endringer i puls og blodtrykk av svært høye doser gitt intravenøst i kliniske forsøk, men alle disse kom seg innen en halvtime uten videre problemer.

Høye doser kan imidlertid gi svært kraftige opplevelser som kan være skremmende og i verste fall traumatiserende. Dersom noen har en utfordrende DMT-opplevelse, kan det være lurt å berolige personen med at rusen snart går over. I noen tilfeller kan det være nødvendig å følge opp personen i ettertid og sjekke at det går bra.

FORMAT

DMT fås typisk i krystall- eller pulverform, vanligvis som fribase og ikke salt. Fribaseformen foretrekkes til røyking, siden den har lavere kokepunkt og dermed ikke produserer like varm damp som saltformen.

INNTAKSMÅTE

Den vanligste inntaksmåten for DMT uten MAOI er fordamping og inhalering med en glasspipe. Det er imidlertid også mulig å røyke DMT i en e-sigarett ved å blande ut krystallene i (nikotinfri) e-sigarettvæske.

DMT kan også sniffes eller inntas via endetarmen, men dette er svært smertefullt og irriterer slimhinnene kraftig.

DMT er blitt injisert i kliniske forsøk, men dette er så godt som ukjent ellers – og fordrer at man har DMT i saltform.


6. Virkning og rusopplevelse
VIRKEMEKANISME

I likhet med andre klassiske psykedelika, etterligner DMT serotonin i hjernen og aktiverer serotoninreseptorsubtype 2A. Det er imidlertid aktivt ved flere serotoninreseptorsubtypter enn andre klassiske psykedelika, og det aktiverer i tillegg en rekke andre reseptorer, blant annet sigma-1.

VARIGHET

Uten kombinasjon med MAOI har DMT svært kort virketid sammenlignet med andre psykedeliske rusmidler. Rusvirkningen varer vanligvis ikke lenger enn 5-20 minutter, men ettervirkninger kan vare i opptil en time etter inntak. Ved røyking merkes effekten vanligvis nesten umiddelbart.

RUSVIRKNING

DMT regnes i likhet med andre psykedelika som et hallusinogen. DMT kan imidlertid i større grad enn andre klassiske psykedelika gi regelrette hallusinasjoner, både med åpne og lukkede øyne. Disse fortoner seg ofte som komplekse geometriske mønstre, men også landskap eller "vesner" kan dukke opp. Man vil som regel kunne skille mellom hallusinasjonene og virkelige hendelser, men forbigående vrangforestillinger kan forekomme ved høye doser.

Svært høye doser kan gi en såkalt gjennombruddsopplevelse, der brukeren trekkes inn i en surrealistisk og abstrakt verden med svært livaktige hallusinasjoner. Ved slike opplevelser er det svært vanlig å oppleve møter med "vesner" som skal vise eller fortelle en noe. Det er vanlig å få en sterk følelse av at disse opplevelsene er betydningsfulle eller har et viktig budskap, selv om de ofte er lite entydige. Lavere doser gir sjelden slike opplevelser, men heller geometriske "lysshow" med lukkede øyne og drømmeaktige tankerekker.

Mens andre klassiske psykedelika gir sterk audiovisuell synestesi (dvs. sammenblanding av hørsels- og synsinntrykk) ved for eksempel musikkopplevelser, skjer dette i mindre grad under påvirkning av DMT. Mange foretrekker å innta DMT i stille omgivelser, da lyder heller kan være forstyrrende enn å bidra til opplevelsen på en positiv måte. Enkelte kan oppleve hørselshallusinasjoner under påvirkning av DMT, ofte i form av hviskelyder eller høyfrekvent piping.

DMT kan i likhet med andre psykedelika forvrenge tidsoppfatningen, og særlig ved gjennombruddsopplevelser kan man oppleve at rusen varer svært lenge selv om det i virkeligheten kun er snakk om noen få minutter. Det er også mulig å oppleve såkalt "egodød", en tilstand der man ikke lenger opplever å ha et selv eller "jeg"-perspektiv, men opplever å bli ett med omgivelsene, andre mennesker eller universet.

UBEHAGELIGE OPPLEVELSER

De frie tankeassosiasjonene psykedelika gir, gjør at uønskede tanker lett kan styre opplevelsen i feil retning. Brukeren må derfor lære seg enten å kontrollere dette eller å akseptere tankene som de kommer. Omstendigheter og omgivelser (humør, sted, musikk og hvem man er med) har mye å si for i hvilken grad man klarer å sørge for en behagelig opplevelse. Den enkleste måten å unngå en ubehagelig opplevelse på, er å ta en forsvarlig dose. I tillegg er enkelte personlighetstyper antakelig mer utsatt; dersom man sliter med angst og påtrengende tanker, bør man enten unngå psykedelika eller prøve seg forsiktig frem med lave doser. Enkelte kvinner erfarer at menstruasjonssyklus kan påvirke risikoen for en ubehagelig opplevelse.

Hvis man har en ubehagelig opplevelse, bør man "slippe taket" og la tankene avvikle seg selv fremfor å stritte imot. I slike tilfeller kan det være greit å ha et rolig sted å legge seg ned og hvile til det går bedre, samt ha en venn i nærheten som passer på og minner om at opplevelsen går over. Mange opplever at det hjelper å fokusere på å puste dypt og rolig.

BIVIRKNINGER

Under rusen kan noen brukere opplever kvalme eller milde magesmerter. Personer med søvnapné kan også oppleve problemer med pusten hvis de ligger på ryggen, og bør derfor heller sitte eller ligge på siden.

DMT være ubehagelig for luftveiene, spesielt hvis stoffet ikke er rent eller hvis dampen ikke rekker å kjøle seg ned før den inhaleres. Mange kan derfor hoste kraftig av DMT, særlig hvis de er uerfarne med inhalering av rusmidler. Astmatikere bør være varsomme med å inhalere DMT, ettersom det kan utløse astmaanfall.

DMT kan gi forhøyet puls og blodtrykk, spesielt ved intravenøs administrering, men det er ikke registrert alvorlige komplikasjoner forbundet med røyking av DMT.

DMT har svært få ettervirkninger og gir ingen bakrus, men det kan være vanlig å gjespe eller føle seg søvnig like etter å ha brukt DMT. Krevende rusopplevelser kan imidlertid gjøre brukeren mer agitert og våken. De fleste opplever å fungere godt kognitivt dagen derpå.

7. Juridisk status
DMT er oppført på narkotikalisten i narkotikaforskriften og regnes dermed som narkotika i henhold til legemiddelloven § 22. Dette betyr at det er straffbart å bruke, besitte (ha på seg til umiddelbar bruk), tilvirke (produsere), innføre (importere), utføre (eksportere), erverve (anskaffe), oppbevare, sende eller overdra (selge eller gi bort) uten særskilt tillatelse begrunnet i medisinske eller vitenskapelige formål. Dette følger av legemiddelloven § 31 og § 24 og straffeloven § 231.

DMT-holdige planter er ikke oppført på narkotikalisten. De regnes dermed ikke som narkotika selv om de inneholder DMT, da det følger av høyesterettspraksis at vekster med naturlig innhold av narkotika må oppføres særskilt på narkotikalisten for å regnes som narkotika. Dyrking av slike planter regnes likevel som narkotikaproduksjon hvis de skal brukes til å fremstille DMT i en form som regnes som narkotika. Dette følger av narkotikaforskriften § 7 og legemiddelloven § 22. Det følger i tillegg av såvareforskriften § 28 at det er straffbart å importere og omsette frø av DMT-holdige planter.

DMT-holdige planter regnes som plantedroger etter legemiddelforskriften § 3-8 og er reseptpliktige legemidler. De er dermed straffbare å importere eller selge uten nødvendig tillatelse. Dette følger av legemiddelloven § 13, § 16 og § 31, samt forskrift om tilvirkning og import av legemidler § 3-2. Levende planter til prydformål regnes likevel ikke som legemidler. Det er straffbart som heleri etter tolloven § 16-4 å transportere, oppbevare, skjule, avhende (selge), overlate til andre eller erverve (anskaffe) DMT-holdige planter som er blitt importert ulovlig.

Flere rusmidler
Fant du det du lette etter? *
Hvis nei, kan du fortelle oss hva du lurer på?
Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.