Hvordan håndtere psykedeliske kriser?
Hva er en psykedelisk krise?
Hva er en psykedelisk krise?
Noen ganger kan psykedelika, som LSD, psilocybin, meskalin, DMT eller 2-CB, gi svært krevende og i blant skremmende opplevelser. I populærkulturen er dette gjerne kjent som en «bad trip», men dette er upresist av flere årsaker:

For det første, rapporterer mange psykedelikabrukere at de i etterkant anser de utfordrende opplevelsene som den mest verdifulle, da de opplever at de får konfrontert sider ved seg selv som kan gi grobunn for indre vekst [1].

For det andre, gir begrepet «bad trip» et inntrykk av at når man først har kommet i en «bad trip», så er man fanget der til rusvirkningen avtar. Det er imidlertid mer vanlig at man opplever kortere eller lengre perioder med krevende opplevelser, som brått kan gå over i en positiv opplevelse.

Begrepet brukes dessuten svært ulikt: Noen bruker begrepet utelukkende om opplevelser som kan sammenlignes med psykose (realitetsbrist), hvor det oppstår vrangforestillinger og hallusinasjoner. Andre bruker begrepet om enhver opplevelse som er ubehagelig, for eksempel forbigående moderat eller sterk følelse av angst.

Mange psykedelikabrukere foretrekker derfor å snakke om «utfordrende» eller «krevende» opplevelser. Samtidig skal vi heller ikke underdrive hvor intense disse opplevelsene kan være når de pågår. Enkelte kan også ende med å skade seg selv eller utsette seg for farlige situasjoner, og noen opplever sterke negative ettervirkninger. For å gjenspeile dette alvoret, vil vi i denne artikkelen derfor bruke begrepet «psykedelisk krise» for å betegne periodene der en psykedelisk opplevelse blir ekstremt krevende for personen som gjennomgår den.

Artikkelen tar for seg hva man kan gjøre for å forberede seg for å unngå unødvendige vanskelige opplevelser, hva man kan gjøre hvis det skjer, og hva man kan gjøre om man allerede har hatt det og sliter i etterkant. Vi vil også ta for oss hva man kan gjøre for å ivareta noen som gjennomgår en psykedelisk krise.

Merk at en psykedelisk krise ikke er det samme som en rusuløst psykose, der man opplever hallusinasjoner og vrangforestillinger som varer ut over selve rusvirkningen. En psykedelisk krise vil gå over etter hvert som rusvirkningen gir seg, mens en rusuløst psykose kan vare i flere dager eller uker, og krever i enkelte tilfeller behandling med anti-psykotika.

Les mer om rusutløste psykoser.
Strategier for å unngå eller håndtere psykedeliske kriser
Strategier for å unngå eller håndtere psykedeliske kriser
Det er rapportert flere ulike teknikker folk bruker for å unngå en ubehagelig opplevelse under påvirkning av psykedelika. Flere av disse strategiene har også vist seg å øke sannsynligheten for mystiske opplevelser og personlig eller spirituelt meningsfulle opplevelser. I litteraturen har disse derfor vært omtalt som «fordelsforsterkene strategier» («benefit-enhancement strategies») [2].

Listen til høyre/under angir eksempler på ulike fordelsforsterkende strategier som brukes. Merk at listen bare er en gjengivelse av strategier folk har rapportert å benytte seg av, og det er ikke gitt at de vil fungere for å unngå ubehagelige opplevelser.

Eksempler på fordelsforsterkende strategier
  • Sette en intensjon og fokusere på denne under økten.
  • Bruke seremonielle teknikker under økten.
  • Sette av et område som et «safe space».
  • Forberede en spilleliste til økten.
  • Gjøre rommet man skal være i komfortabelt.
  • Unngå distraksjoner under økten.
  • Ha en guide/tripsitter.
  • Ha økten sammen med venner.
  • Skaffe stoffet fra en kilde man stoler på.
  • Meditere i forkant av økten.
  • Unngå alkohol og andre rusmidler.
  • Ha en venn man kan snakke om opplevelsen med i etterkant.
  • Skrive ned opplevelsen i etterkant av økten.
Unngå, håndtere og behandle psykedeliske kriser
Unngå, håndtere og behandle psykedeliske kriser
Hvordan unngå psykedeliske kriser?
De to mest avgjørende faktorene for hvordan en psykedelisk opplevelse arter seg, er hvilken sinnsstemning man har i utgangspunktet (set) og omgivelsene man er i under den psykedeliske opplevelsen (setting). Ved å være i trygge omgivelser og med mennesker man stoler på, og ikke bruke psykedelika når man er nedstemt, utmattet, stresset eller trøtt, reduserer man risikoen for at den psykedeliske opplevelsen blir veldig krevende. Å sette en intensjon i forkant av økten kan også fungere som et anker man kan vende tilbake til dersom opplevelsen skulle begynne å bli ubehagelig.

Hvis man planlegger å bruke psykedelika, bør det fortrinnsvis være i rolige omgivelser, og man bør unngå å bruke psykedelika i situasjoner der man er utsatt for mange sterke inntrykk. Dette er særlig viktig dersom man har lite erfaring med psykedelika fra før. Man bør også sørge for at området man tenker å være i er ryddig og rent, slik at det oppleves behagelig å oppholde seg der. I tilfelle man blir rastløs, kan det være lurt å tilrettelegge for flere ulike type aktiviteter, slik som å danse, gjøre yoga, lytte til musikk, skrive, eller å tegne eller male. Å forberede en spilleliste på forhånd har vist seg å redusere risikoen for en ubehagelig opplevelse [2]. Dersom man planlegger å bruke psykedelika på en fest eller på en festival, er det fornuftig å sette av et rolig område man kan trekke seg tilbake til dersom inntrykkene blir overveldende.

Mange rapporterer økt tilknytning til naturen under påvirkning av psykedelika, og foretrekker derfor å bruke psykedelika i naturlige omgivelser [3]. Å oppholde seg i naturen har dessuten vist seg å kunne redusere angst og stress, og vil dermed også kunne redusere ubehagelige følelser mens man er påvirket av psykedelika [4]. Dersom man tar psykedelika utendørs, bør man imidlertid sørge for at man har enkel og rask tilgang til et privat innendørs område der man føler seg trygg, slik at man slipper å bekymre seg for å gå seg vill eller slite med å komme seg hjem. Et alternativ til å ta psykedelika i naturen, kan være å innrede området man oppholder seg i med planter og bilder av natur.

Det er lurt å ha en person man stoler på i nærheten som kan se til en, og eventuelt hjelpe til dersom det blir vanskelig. Dette er særlig viktig om man planlegger å bruke psykedelika for første gang, eller tar en høyere dose enn det man pleier. Uansett om man planlegger å bruke psykedelika på egen hånd, bør man likevel ha en person man stoler på som man kan ringe til eller ta kontakt med på andre måter i tilfelle ting blir vanskelig.

Ettersom psykedelika kan forsterke det man føler på i øyeblikket, har humøret mye å si for opplevelsen. Man bør derfor sørge for å få i seg nok mat og drikke, slik at man unngår å gå tørst eller sulten. Det er ganske vanlig å miste sultfølelsen under påvirkning av psykedelika, slik at man glemmer å spise. Det kan derfor være lurt å ha frukt, nøtter, juice og annen enkel mat lett tilgjengelig og synlig i rommet man oppholder seg.

Dersom man planlegger å ta et psykedelisk rusmiddel for første gang, bør man på forhånd lese seg opp på hvilke effekter man kan forvente og hvor lenge rusvirkningen varer. På denne måten vil man være mer forberedt på hvilke opplevelser man kan forvente, og mindre bekymret for at disse kan være et tegn på at noe er galt [5].

Å kombinere psykedelika med cannabis kan gjøre opplevelsen mer forvirrende, samt forsterke angstfølelser og vrangforestillinger. Folk som ikke er svært trygge på både psykedelika og cannabis, bør derfor unngå å kombinere disse.
Hvordan håndtere en psykedelisk krise?
Selv om man har tatt alle forholdsreglene over, vil man aldri kunne sikre seg mot ubehagelige eller krevende opplevelser.

Disse opplevelsene kan være:
  • Generell angst og uro.
  • Skremmende visuelle endringer eller mentale bilder.
  • Sterk forvirring og vanskeligheter med å orientere seg i omgivelsene.
  • Vanskeligheter med å kommunisere eller å forstå hva andre forsøker å kommunisere.
  • Vanskeligheter med å kunne følge en sammenhengende tankerekke, eller at den «indre monologen» opphører.
  • Tankelooper, der man opplever å igjen og igjen vende tilbake til de samme tankene, og at man ikke kommer seg noe videre.
  • En følelse av at man er i ferd med å gå i oppløsning, smelte eller eksplodere.
  • Endring i tidsoppfatning, for eksempel at tiden står stille, går veldig sakte eller går i en sirkel.
  • Frykt for at man har mistet forstanden for godt, eller at man aldri vil «komme ned» igjen.
  • Frykt for at man er i ferd med å dø/at man allerede er død, eller at kroppen ikke fungerer som den skal.
  • Sterk mistro til menneskene rundt seg, eller en forestilling om at noen er ute etter å «ta» en.

Å ta forholdsregler kan imidlertid gjøre disse opplevelsene mindre krevende, eller i det minste enklere å håndtere. I tillegg er det flere grep man kan ta under selve økten som kan hjelpe en med å håndtere en psykedelisk krise:
  • Akseptere opplevelsen som den er, snarere enn å stritte imot eller forsøke å styre den.
  • Fokusere på pusten.
  • Fokusere på intensjonen man satte seg for økten.
  • Flytte oppmerksomheten til noe eksternt, for eksempel ved å snakke med noen.
  • Minne seg selv på at man opplever det man gjør fordi man har tatt et psykedelisk rusmiddel, og at opplevelsene vil gå over etter rusvirkningen avtar.
  • Fysisk kontakt, slik som å holde noen i hånden eller holde rundt noen.

Det viktigste rådet for å håndtere krevende opplevelser eller en psykedelisk krise, er å ikke stritte imot opplevelsen, men heller overgi seg til den. Dersom man for eksempel sliter med forstyrrende eller skremmende mentale bilder, kan man forestille seg at man oppsøker de forstyrrende bildene og forsøker å interagere med dem. Tilsvarende, hvis man føler at man er i ferd med å gå i oppløsning, smelte eller eksplodere, kan man innstille seg på å la seg gå i oppløsning, smelte eller eksplodere [5]. Om man føler på en frykt for å ha gått fra forstanden eller at man aldri vil komme ned igjen, kan man søke å utforske hva det egentlig vil innebære. Å stritte imot ubehagelige opplevelser fører ofte til økt stressnivå, som kan ha en selvforsterkende effekt. Man bør derfor minne seg selv på at opplevelsene i seg selv ikke er i stand til å skade noen, at kroppen er trygg og i stand til å ta vare på seg selv, og at opplevelsen uansett vil gå over idet rusvirkningen avtar.

Om de ubehagelige opplevelsene vedvarer på tross av at man forsøker søker å overgi seg til dem, kan man forsøke å fokusere på pusten eller på intensjonen man satte seg for økten. Dette flytter oppmerksomheten over på noe annet, noe som kan være nok for å ta en ut av et negativt tankespor. Man kan også forsøke å innlede en samtale med en annen person. Enkelte opplever imidlertid at det kan være såpass krevende å kommunisere at det gjør en mer stresset, så her er det viktig å føle på hva man er komfortabel med. Alternativt kan en liten endring i omgivelsene, for eksempel å skifte musikk, endre positur, bytte rom, eller endre belysning, hjelpe med å dreie tankene i en mer positiv retning.

Hvis opplevelsen blir veldig ubehagelig, og det ikke nytter å endre omgivelser eller flytte fokus til pusten eller intensjonen, kan fysisk kontakt – som å holde noen i hånden eller holde rundt noen – være effektivt for å redusere stress og engstelse [5]. Man bør avklare på forhånd med dem man er sammen med at det går greit for dem at man tar fysisk kontakt ved behov; ikke alle er komfortable med det.

Hvis man har det ekstremt ubehagelig, og ingenting annet hjelper, har benzodiazepiner vist seg å være effektive for å komme ut av en psykedelisk krise. Merk at benzodiazepiner er svært avhengighetsdannende [6]. Man bør derfor kun bruke det som en siste utvei, men å vite at man har det tilgjengelig kan i seg selv være så betryggende at man slipper det.
Integrering
I etterkant av en psykedelisk opplevelse er det viktig å sette av tid til å integrere opplevelsen, særlig dersom man har gjennomgått en psykedelisk krise. Ved en guidet økt er det vanlig å sette av tid til integrering noen dager etter økten som en del av opplegget [7]. Dersom man ikke hadde en guide under økten, kan man avtale med en nær venn om å møtes for å prate om opplevelsen.

Målet med integreringen er å skape en bro mellom den psykedeliske opplevelsen og hverdagslivet. Dette kan gjøres ved å stille seg selv spørsmål som:
  • Hva er det du ønsker å huske eller å ta med deg av opplevelsen?
  • Lærte du noe som du ønsker å videreformidle til andre?
  • Hvordan kan du iverksette det du lærte i livet ditt, enten det er snakk om jobb, forhold eller privat?
  • Hvordan kan denne opplevelsen bidra til personlig vekst, slik at du kommer nærmere den personen du ønsker å være?
  • Hvordan kan denne opplevelsen bidra til oppnåelse av dine overordnede mål eller behov?

I sjeldne tilfeller kan man oppleve såpass sterke psykedeliske kriser at man sitter igjen med traumer, angst eller depresjonssymptomer. I disse tilfellene er det særlig viktig at man setter av tid til integrering, helst med en erfaren terapeut med god kjennskap til psykedelika.

Her finner du en oversikt over terapeuter rundt om i verden som tilbyr integreringsterapi: https://integration.maps.org/
Psykedelisk støttearbeid
Noen ganger kan man befinne deg i en situasjon der man må hjelpe noen som gjennomgår en psykedelisk krise. Dette kan være i sammenhenger der en har takket ja til å fungere som en såkalt «tripsitter», men det kan også inntreffe mer uplanlagt, for eksempel hvis en deltar i en sosial tilstelning der det brukes psykedelika. Helsepersonell kan også fra tid til annen måtte håndtere noen som gjennomgår en psykedelisk krise.

Om man skulle befinne seg i en slik situasjonen, er det viktig å ha grunnleggende kjennskap til hvordan psykedeliske kriser kan arte seg, og de ulike teknikkene personen kan benytte seg av for å lettere håndtere en psykedelisk krise. På denne måten vil det være lettere å vise at man er der for personen som gjennomgår en psykedelisk krise, selv om man ikke har gjennomgått en tilsvarende opplevelse selv, og man vil kunne veilede personen i bruk av teknikkene.

Hvis man ønsker å lære mer om psykedelisk støttearbeid, finnes det en rekke ressurser tilgjengelig på nettet:

De viktigste prinsippene for psykedelisk støttearbeid er imidlertid:
  • Ikke forlat folk som gjennomgår en psykedelisk krise. Dersom du må gå på toalettet eller forlate personen i en kort tid, bør du informere om dette og forsikre om at du snart vil komme tilbake.
  • Fremstå som en trygg person, og vær tydelig på at uansett hva personen opplever, er det noe dere kan håndtere i sammen.
  • Unngå å argumentere mot eller fremstå avvisende til det personen beskriver. Vis at du forstår, eller forsøker å forstå, hva det er personen opplever.
  • Gi folk tid, og ikke forsøk å presse frem en progresjon eller en finne en enkel løsning på den psykedeliske krisen.
Kilder
Kilder
Kilder
1. Gashi, L., S. Sandberg, and W. Pedersen, Making "bad trips" good: How users of psychedelics narratively transform challenging trips into valuable experiences. International Journal of Drug Policy, 2021. 87: p. 102997.

2. Lancelotta, R.L. and A.K. Davis, Use of Benefit Enhancement Strategies among 5-Methoxy-N,N-Dimethyltryptamine (5-MeO-DMT) Users: Associations with Mystical, Challenging, and Enduring Effects. J Psychoactive Drugs, 2020. 52(3): p. 273-281.

3. Kettner, H., et al., From Egoism to Ecoism: Psychedelics Increase Nature Relatedness in a State-Mediated and Context-Dependent Manner. International journal of environmental research and public health, 2019. 16(24): p. 5147.

4. Gandy, S., et al., The potential synergistic effects between psychedelic administration and nature contact for the improvement of mental health. Health Psychology Open, 2020. 7(2): p. 2055102920978123.

5. Johnson, M., W. Richards, and R. Griffiths, Human hallucinogen research: guidelines for safety. J Psychopharmacol, 2008. 22(6): p. 603-20.

6. Rusopplysningen. Benzodiazepiner. [cited 2021 18.12]; Available from: https://www.rusopplysningen.no/benzodiazepiner.

7. Fadiman, J., The Psychedelic Explorer's Guide: Safe, Therapeutic and Sacred Journeys. 2011, Rochester, Vermont: Park Street Press.

Relaterte artikler
Show more