Kava

Kava (piper methysticum) er en psykoaktiv plante i pepperfamilien som er blitt brukt som rusmiddel i Oseania i minst 3000 år. Den inneholder en gruppe farmakologisk unike virkestoffer kalt kavalaktoner, som gir en beroligende rus og virker søvndyssende i store doser. I motsetning til mange rusmidler med liknende rusvirkning, påvirker kava kognitiv fungering i liten grad og er ikke forbundet med aggresjon. Det er ogå lite vanedannende, og daglig bruk er kun forbundet med abstinenssymptomer ved svært høye doser. Tradisjonelt fremstilt kava regnes som et av de minst skadelige rusmidlene for brukeren og omgivelsene, men kava fremstilt på andre måter kan ha en annen risikoprofil. Kava påvirker nedbrytningen av andre rus- og legemidler og bør ikke kombineres med sterke sentraldempende, MDMA eller ayahuasca/changa.

Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Skade på kroppen over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.

AKUTT DØDELIGHET

⦿⦾⦾⦾⦾ (Svært lav risiko)

Tradisjonell kava er ikke forbundet med overdosedødsfall eller livstruende skader. Utradisjonelle kava-produkter kan imidlertid ha en annen risikoprofil, og et høyt forbruk av slike produkter er blitt knyttet til leversvikt i noen få tilfeller [3].

SKADE PÅ KROPPEN OVER TID

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Tradisjonell kava er tilsynelatende lite skadelig for kroppen. Verdens helseorganisasjon anslår at et ukentlig forbruk tilsvarende 240-440 gram oppmalte røtter er forholdsvis trygt, og et daglig inntak av 240 milligram kavalaktoner virker å være veltolerert i kliniske forsøk [3,11]. I en ekspertvurdering av skadepotensialet til de 22 mest utbredte rusmidlene i Australia, ble kava rangert som minst skadelig [14].

Det er ikke dokumentert høyere forekomst av leversykdom i kava-drikkende samfunn, selv om et høyt forbruk er forbundet med endret leverfunksjon [3,11]. Det er likevel dokumentert alvorlig leverskade hos noen brukere, som regel ved bruk av utradisjonelle kava-produkter. Disse kan være fremstilt fra deler av planten som vokser over bakken, som inneholder stoffet pipermetystin, eller fra medisinske plantevarianter som inneholder mer av stoffet flavokavin B. Begge stoffer er skadelige for leveren [1]. Utradisjonelle kava-produkter kan også være skadelige selv om de er laget av riktig plantevariant og plantedel, dersom måten de er fremstilt på fører til at brukeren får i seg flere stoffer enn de som siver ut i vannet ved tradisjonell tilberedning. Dette gjelder særlig "mikronisert" kava og enkelte løsemiddelekstrakter [1].

En del tyder på at kava har antikarsinogene egenskaper. Forskere har påpekt at kava-drikkende samfunn har uvanlig lav kreftforekomst tross høyt tobakksforbruk, og at kreftforekomsten er lavest i områdene med høyest kava-forbruk [7]. Noe av effekten kan muligens forklares med at samfunn med høyt kava-forbruk har lavere alkoholforbruk, da en slik utskiftningseffekt skal ha blitt sett ved innføring av kava på australske territorier med store alkoholutfordringer [13]. Imidlertid tyder flere studier på at virkestoffene flavokavin A, B og C i kava hemmer dannelse og spredning av ulike krefttyper. Et høyt kava-forbruk antas likevel å forhøye risikoen for leverkreft indirekte via ikke-genotoksiske mekanismer, men dette er foreløpig ikke blitt bekreftet av epidemiologisk forskning blant mennesker [1].

AVHENGIGHET

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Kava regnes som lite vanedannende og er normalt ikke forbundet med utvikling av et abstinenssyndrom, selv ved daglig bruk [3,11]. Dette skiller kava fra de fleste andre beroligende rusmidler. Abstinenssymptomer er likevel dokumentert blant ekstrembrukere, hvilket kan skyldes at andre virkemekanismer i hjernen blir mer fremtredende når dosene blir svært høye.

KOGNITIVE PROBLEMER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Bruk av kava er i liten grad forbundet med kognitive problemer selv ved relativt høyt forbruk, men daglig bruk ser ut til å ha en viss negativ effekt på hukommelse [11]. Kavalaktoner ser ikke ut til å påvirke søvnkvaliteten negativt i samme grad som benzodiazepiner gjør.


UØNSKEDE HENDELSER

⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

Bruk av kava kan føre til ulykker som følge av ustøhet eller annen motorisk svekkelse, mens den kognitiv svekkelsen er mindre uttalt. Forsøk i kjøresimulator tyder på at kava i moderate doser ikke påvirker kjøreevnen. Risikoen for utagering og vold er også lav, da kava er kjent for å gjøre brukeren mindre aggressiv [3].


INTERAKSJONER

⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

Kava bør helst ikke kombineres med sterkt sentraldempende stoffer som alkohol, opioider, GHB eller benzodiazepiner. Dette forhøyer risikoen for bevissthetstap og kan senker terskele for en overdose av disse stoffene.

Kava hemmer også en rekke enzymer som er involvert i nedbrytningen av de fleste vanlige rus- og legemidler. Dette inkluderer CYP1A2, CYP2C9, CYP2C19, CYP2D6, CYP3A4, CYP4A9/11 og monoaminoksidase [5, 8]. Man bør derfor være varsom med andre rusmidler hvis man bruker kava fast, samt være varsom med kava dersom man bruker medisiner eller kosttilskudd fast som kan være farlige i høye doser.

DOSERING

Én kopp kava inneholder typisk 1-1,5 gram pulverisert rotmateriale [3]. Med gjennomsnittlig styrkegrad tilsvarer dette 100-150 milligram kavalaktoner [14].

FORMAT

Tradisjonell kava fås typisk som oppmalt rotmateriale. Dette plasseres tradisjonelt i en tøypose som knas i en bolle med vann, så virkestoffene siver ut [14]. En annen, mer moderne tilberedningsmåte er å plassere rotmaterialet i en beholder med finmasket netting som så ristes hardt i en shaker.

Andre vanlige kavaprodukter i dag er mikronisert pulver, samt pastaer og tabletter inneholdende gass- eller løsemiddelekstrakter av planten. Mens enkelte av disse produktene (f. eks. CO2-ekstrakter) trolig er ganske trygge, kan andre (f. eks. alkoholekstrakter) inneholde flere skadelige plantestoffer. Enkelte produsenter benytter også kraftigere og skadeligere plantevarianter ("tudei kava") som tradisjonelt kun blir brukt til rituelle formål, eller tar i bruk hele planten og ikke bare røttene.

Det er derfor tryggest å holde seg til oppmalte røtter av "noble kava", aller helst fra en velrennomert produsent.

INNTAKSMÅTE

Kava inntas normalt ved drikking/svelging, men ekstrakter i pastaform kan også opptas gjennom slimhinnene i munnen.

VIRKEMEKANISME

Røttene til kava-planten inneholder minst 18 ulike kavalaktoner, hvorav seks – kavain, dihydrokavain, metysticin, dihydrometysticin, yangonin og desmetoksyyangonin – antås å være ansvarlige for det meste av plantens psykoaktive virkning. Disse stoffenes individuelle virkemekanismer i hjernen er ikke fullstendig kartlagt, men det antas at mange av effektene deres kan tilskrives blokkering av spenningskontrollerte kalsium- og natriumionekanaler [6]. Selv om kava er sterkt beroligende, binder de seks primære kavalaktonene seg ikke direkte til GABA-reseptorene slik benzodiazepiner gjør. Kavain gjør likevel GABA A-reseptorene mer følsomme for GABA via en ukjent mekanisme [1,10]. Yangonin aktiverer også CB1-reseptoren, men i langt mindre grad enn cannabis' virkestoff THC gjør [9].

VARIGHET

Hovedvirkningen av kava varer normalt 1-3 timer.

RUSVIRKNING

Kava virker først og fremst beroligende og gir en kroppslig og mental ro som merkes svært raskt hos tilvente brukere. Førstegangsbrukere kan imidlertid oppleve en viss sensitiseringseffekt, slik at de må innta kava i flere omganger eller flere kvelder på rad før det virker skikkelig. Rusen kan minne om både benzodiazepiner og cannabis, men er mildere og innebærer ofte ikke den samme kognitive svekkelsen og forvirringen som disse rusmidlene kan gi. Kava er også smertedempende, og det har en rask lokalbedøvende effekt som kan minne om lidokain (tannlegebedøvelse) eller kokain. Ved drikking kan følelsen av nummenhet og kribling i munn og svelg "blande" seg med smaksopplevelsen, og over tid kan dette skape positive forventninger på samme måte som den brennende fornemmelsen en får fra sterkt alkoholholdig drikke.

BIVIRKNINGER

Et høyt kava-forbruk over lengre tid vil ofte føre til itchtyose. Dette er en hudtilstand som i mindre alvorlige tilfeller kjennetegnes av tørrhet og avflassing, mens det i mer alvorlige tilfeller kan oppstå misfarging, fortykning og skjelldannelse i et "krokodilleaktig" mønster. Denne tilstanden kan være skjemmende, selv om den i enkelte kava-drikkende samfunn gir status blant menn, men den er relativt ufarlig og vil normalt gå over hvis kava-forbruket opphører eller reduseres [4].

Hverken kava eller virkestoffene i kavaplanten er oppført på narkotikalisten i Norge. De er derimot legemidler uten markedsføringstillatelse i Norge, og dermed er det ikke tillatt å bestille dem ved postforsendelse fra utlandet. Det er likevel tillatt å kjøpe kava på reise i utlandet og ta det med til Norge så lenge man kan dokumentere at de er lovlig kjøpt i opprinnelseslandet og til personlig bruk.

1. Soares et al., An Updated Review on the Psychoactive, Toxic and Anticancer Properties of Kava. Journal of Clinical Medicine, 2022.

2. Aporosa et al., De-mythologizing and re-branding of kava as the new 'world drug' of choice. Drug Science, Policy & Law, 2019.

3. FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO), Verdens Helseorganisasjon (WHO): Kava: A review of the safety of traditional and recreational beverage consumption. Technical Report, 2016.

4. Kaeleigh, P. & Reynolds, E., Kava-Induced Ichthyosis. Journal of the Dermatology Nurses' Association, 2019.

5. Mathews et al., Inhibition of Human Cytochrome P450 Activities by Kava Extract and Kavalactones. Drug Metabolism and Disposition, 2002.

6. Sarris et al., Kava: A Comprehensive Review of Efficacy, Safety, and Psychopharmacology. Australia and New Zealand Journal of Psychiatry, 2011.

7. Steiner, G.G., The correlation between cancer incidence and kava consumption. Hawaii Medical Journal, 2000.

8. Prinsloo et al., Monoamine Oxidase Inhibition by Kavalactones from Kava (Piper Methysticum). Planta Medica, 2019.

9. Ligresti et al., Kavalactones and the endocannabinoid system: the plant-derived yangonin is a novel CB₁ receptor ligand. Pharmacological Research, 2012.

10. Chua et al., Kavain, the Major Constituent of the Anxiolytic Kava Extract, Potentiates GABA_A Receptors: Functional Characteristics and Molecular Mechanism. PLoS One, 2016.

11. Sarris et al., Kava for generalized anxiety disorder. Australian and New Zealand Journal of Psychiatry, 2020.

12. Aporosa et al., The impact of traditional kava (Piper methysticum) use on cognition: Implications for driver fitness. Journal of Ethnopharmacology, 2022.

13. Cawte, J., Parameters of kava used as a challenge to alcohol. Australia and New Zealand Journal of Psychiatry, 1986.

14. Food Standards Australia & New Zealand. Kava (Piper methysticum) beverage for traditional
and recreational use. Risk and technical assessment, Urgent proposal P1057, 2021.