Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.
Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.
AKUTT DØDELIGHET ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)
Klassiske opioider er såkalte fullagonister, hvilket betyr at de kan aktivere opioidreseptorene fullstendig. Disse virker sterkt dempende på hjernens pustesenter, slik at overdose lett kan føre til pustestans. Marginen mellom en rusdose og en dødelig overdose er mindre for fullagonistopioider enn for noe annet rusmiddel, og to til fire ganger en rusdose kan være dødelig. Overdosefaren er ekstra stor ved bruk av gateheroin, som kan variere i styrkegrad med en faktor som er langt større enn overdosemarginen. Man bør aldri bruke klassiske opioider til rus uten å ha nalokson tilgjengelig; se en oversikt over utleveringssteder for nalokson i Norge
her.
Opioider kan være vanskelige å dosere, siden toleranse utvikles svært raskt ved hyppig bruk, men forsvinner igjen svært raskt ved avhold. De som har brukt opioider lenge i høye doser, kan ofte bruke doser som ville være dødelige for andre mennesker, men kan miste mye av denne toleransen i løpet av noen dager hvis de avstår fra opioider. Dette gjør overdoserisikoen særlig høy når opioider brukes periodevis, ettersom det kan bli vanskelig å beregne hvor stor dose man trenger – og tåler.
GIFTIGHET OVER TID ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Klassiske opioider er svært lite giftige for kroppens organer ved sporadisk bruk. Hyppig bruk vil imidlertid føre til forstoppelse, og langvarig bruk kan gi nedsatt egenproduksjon av kjønnshormoner som østrogen og testosteron, som igjen kan føre til ulike fysiske og psykiske plager. Enkelte opioidbrukere utvikler med tiden diffuse smerter og overfølsomhet for fysiske stimuli (
hyperalgesi) som resultat av at kroppen kompenserer for opioidenes smertestillende effekt. Opioidbruk kan også føre til pusteforstyrrelser under søvn, hvilket er forbundet med økt risiko for hjertesykdom. Metadon kan gi livstruende hjerterytmeforstyrrelser hos personer med underliggende sårbarhet for dette, og kan også skape eller forverre slik sårbarhet ved bruk over tid.
AVHENGIGHET ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)
Klassiske opioider regnes som den mest avhengighetsskapende rusmiddeltypen. Ved langvarig bruk er det ikke uvanlig å oppleve russug lenge etter avrusning ved aktiviteter eller situasjoner som forbindes med rusen. Opioidavhengighet oppstår tilsynelatende lettere ved høye doser og inntaksmåter som gir rask virkning – som injisering, røyking og sniffing.
Når man slutter med opioider etter å ha brukt høye doser i én ukes tid eller mer, vil man normalt oppleve et abstinenssyndrom. Dette innebærer kroppslige symptomer som muskelsmerter, kramper, oppkast og diaré, men også psykiske symptomer som angst, depresjon, søvnløshet og irritabilitet. Symptomene blir kraftigere og mer langvarige jo høyere doser man har brukt og jo lenger bruken har pågått. Opioider med mer kortvarig virkning gir vanligvis mer kortvarige, men til gjengjeld mer intense abstinenssyndrom, mens opioider med mer langvarig virkning gir mindre intense, men til gjengjeld mer langvarige abstinenssyndrom.
Opioidavhengige får i dag tilbud om stabilisering på lovlige opioide medikamenter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Dette gjøres på grunn av den høye risikoen for tilbakefall og overdose etter avrusning. De vanligste medikamentene i LAR er de langtidsvirkende opioidene metadon og buprenorfin, men også andre opioider gis i ulike land, for eksempel morfin, diacetylmorfin (heroin) og hydromorfon. Ønsker brukerne å bli medikamentfrie, er det anbefalt å trappe ned medisineringen langsomt i samråd med lege fremfor å slutte brått, slik at abstinensene blir mer håndterlige og risikoen for tilbakefall og overdose minst mulig.
KOGNITIVE PROBLEMER ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
Klassiske opioider gir i motsetning til rusmidler flest ikke økt risiko for psykose, og kan snarere ha en antipsykotisk effekt. Psykose kan likevel forekomme ved opioidabstinens, men vil normalt opphøre hvis bruken gjenopptas. Metadon kan utløse psykose i sjeldne tilfeller, muligens på grunn av dets dissosiative egenskaper.
Opioidene har ingen stor effekt på kognitiv fungering utenom sløvhet under akutt rus, men kronisk bruk ser ut til å påvirke evnen til oppmerksomhet negativt. Forskningen på senskader av langvarig opioidbruk er ikke entydig, men ikke-dødelige overdoser kan føre til hjerneskade på grunn av svekket oksygentilførsel til hjernen. Pusteforstyrrelser om nettene ved regelmessig bruk kan i tillegg bidra til kognitive problemer ved å gi nedsatt søvnkvalitet. Ønsker man å redusere risikoen for dette, bør man unngå å ta høye doser kort tid før man skal sove.
UØNSKEDE HENDELSER ⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy risiko)
Bruk av opioider i høye doser fører lett til nedsatt bevissthet eller bevissthetstap. Dette kan være farlig hvis man befinner seg i utrygge situasjoner eller med personer man ikke stoler på, ettersom man da blir sårbar for ulykker, overgrep og ran.
Opioidabstinens kan føre til aggressiv oppførsel og irrasjonelle handlinger som kan skade relasjoner til andre mennesker eller få juridiske konsekvenser. Opioidavhengige kan i tillegg være sårbare for utnyttelse dersom de ikke har jevn tilgang til opioider, ettersom de ved kraftige abstinenssymptomer kan være villige til å gjøre ting de ellers ikke ville ha gjort.
INTERAKSJONER ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)
Opioider er ekstremt farlige å kombinere med andre sentraldempende stoffer på grunn av den forsterkende effekten dette har på dempingen av hjernens pustesenter. Særlig gjelder dette ved kombinasjon med alkohol, benzodiazepiner og GHB, men også kombinasjon med gabapentinoider (pregabalin, gabapentin, phenibut) eller z-hypnotika (zolpidem, zopiklon) kan føre til dødelig overdose. Kombinasjon med andre sentraldempende kan også føre til dødelig overdose ved bruk av delvise opioidagonister. Dissosiative stoffer som lystgass og ketamin kan òg forsterke effekten av opioider, men i mindre grad.
Samtidig bruk av opioider og sentralstimulerende stoffer muliggjør bruk av opioider i langt høyere doser enn en vanligvis tåler. Dette reduserer i utgangspunktet risikoen for overdose, men kan samtidig
føre til overdose hvis det sentralstimulerende stoffet slutter å virke før opioidet. Risikoen er særlig høy ved bruk av kortvirkende sentralstimulerende (f. eks. kokain) og/eller lengevirkende opioider, eller dersom opioidet brukes til å dempe "nedturen" fra et sentralstimulerende stoff.
En rekke andre stoffer kan også være farlige å kombinere med opioider. Dette gjelder særlig såkalte MAOI-er som harmalin og harmin, brukt i DMT-blandinger som
ayahuasca og
changa, samt atypiske antidepressiva som moklobemid og fenelzin. For å se hvilke lovlige legemidler som kan interagere med hvert enkelt opioid, bør du sjekke
Felleskatalogen.
Nedenfor er hurtiglenker med interaksjonsoversikt for noen vanlige opioider: