Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.
Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.
AKUTT DØDELIGHET ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)
De vanligste opioidene er såkalte fullagonister, hvilket betyr at de kan aktivere opioidreseptorene fullstendig. Disse virker sterkt dempende på hjernens pustesenter, slik at overdose lett kan føre til pustestans. Marginen mellom en rusdose og en dødelig overdose er mindre for fullagonistopioider enn for noe annet utbredt rusmiddel, og mellom to og fire ganger en rusdose vil ofte kunne være dødelig. Overdosefaren er ekstra stor ved bruk av illegalt produsert stoff, ettersom f. eks. gateheroin kan variere i renhet med en faktor som er langt større enn overdosemarginen. Man bør aldri bruke fullagonistopioider til rus uten å ha nalokson tilgjengelig; se en oversikt over utleveringssteder for nalokson i Norge
her.
Opioider kan være vanskelige å dosere, siden toleranse utvikles svært raskt ved hyppig bruk, men forsvinner igjen svært raskt ved avhold. De som har brukt opioider lenge i høye doser, kan ofte bruke doser som ville være dødelige for andre mennesker, men kan miste det meste av toleranse i løpet av bare noen dager hvis de avstår fra å bruke opioider. Dette gjør overdoserisikoen særlig høy dersom bruksmønsteret ikke er konsekvent og bruken er noenlunde hyppig, ettersom det kan være vanskelig å beregne hvor stor dose man trenger etter et kort opphold.
Opioider som er
delvise agonister, som buprenorfin, tramadol og kratom, har et "tak" på sin sentraldempende virkning ettersom de kun gir delvis reseptoraktivering, og vil normalt ikke kunne føre til pustestans brukt alene.
OBS! Bruk av delvise agonister kan likevel bidra til pustestans dersom de kombineres med andre sentraldempende stoffer.
GIFTIGHET OVER TID ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)
Opioider er lite giftige for kroppens organer. Sporadisk bruk er som regel lite problematisk, utenom ved overdose. Hyppig bruk av opioider vil imidlertid føre til forstoppelse, og langvarig bruk av fullagonistopioider kan gi nedsatt egenproduksjon av kjønnshormoner som østrogen og testosteron, som igjen kan føre til ulike fysiske og psykiske plager. Enkelte opioidbrukere utvikler med tiden diffuse smerter og overfølsomhet for fysiske stimuli (såkalt
hyperalgesi) som resultat av at kroppen kompenserer for opioidenes smertestillende effekt. Opioidbruk kan også føre til pusteforstyrrelser under søvn, hvilket er forbundet med økt risiko for hjertesykdom. Metadon kan gi livstruende hjerterytmeforstyrrelser hos personer med underliggende sårbarhet, samtidig som det kan føre til slik sårbarhet ved bruk over tid.
AVHENGIGHET ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)
Opioider er én av de mest vanedannende rusmiddeltypene, om ikke den mest vanedannende. Ved langvarig bruk er det ikke uvanlig å oppleve russug selv lenge etter avrusning, typisk ved aktiviteter som forbindes med rusen. Avhengighet oppstår tilsynelatende lettere ved høye doser og med inntaksmåter som gir raskere virkning – slik som injisering, røyking, sniffing eller inntak via endetarmen. Fullagonister er generelt noe mer vanedannende enn delvise agonister, men også delvise agonister er sterkt vanedannende.
Når man slutter med opioider etter daglig bruk i høye doser i én ukes tid eller mer, vil man normalt oppleve et abstinenssyndrom. Dette innebærer kroppslige symptomer som muskelsmerter, kramper, oppkast og diaré, men også psykiske symptomer som angst, depresjon, søvnløshet og irritabilitet. Symptomene blir kraftigere og mer langvarige jo høyere doser man har brukt og jo lenger bruken har pågått. Opioider med mer kortvarig virkning gir vanligvis mer kortvarige, men til gjengjeld mer intense abstinenssyndrom, mens opioider med mer langvarig virkning gir mindre intense, men til gjengjeld mer langvarige abstinenssyndrom. Fullagonister gir også vanligvis et kraftigere abstinenssyndrom enn delvise agonister. Merk likevel at det er individuelt hvordan de ulike opioidenes abstinenssyndrom oppleves, og ulike personer kan oppleve ulike opioider som lettere eller vanskeligere å slutte med.
Opioidavhengige får i dag tilbud om stabilisering på lovlige opioide medikamenter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Dette gjøres på grunn av den høye risikoen for tilbakefall og overdose etter avrusning. De vanligste medikamentene i LAR er de langtidsvirkende opioidene metadon og buprenorfin, men også andre opioider gis i ulike land, for eksempel morfin, diacetylmorfin (heroin) og hydromorfon. Ønsker brukerne å bli medikamentfrie, er det anbefalt å trappe ned medisineringen langsomt i samråd med lege fremfor å slutte brått, slik at abstinensene blir mer håndterlige og risikoen for tilbakefall og overdose minst mulig.
KOGNITIVE PROBLEMER ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)
Opioider er i motsetning til rusmidler flest ikke forbundet med økt risiko for psykose, og de kan heller ha en antipsykotisk effekt under rusen. Psykose kan likevel forekomme ved abstinens, men vil normalt opphøre hvis bruken gjenopptas. Metadon kan utløse psykose i sjeldne tilfeller, muligens på grunn av dets dissosiative egenskaper.
Opioidene har heller ingen stor effekt på kognitiv fungering utenom sløvhet under akutt rus, men kronisk bruk ser ut til å påvirke evnen til oppmerksomhet negativt. Forskningen på senskader av langvarig opioidbruk er ikke entydig, men ikke-dødelige overdoser kan føre til hjerneskade på grunn av svekket oksygentilførsel til hjernen. Pusteforstyrrelser om nettene ved regelmessig bruk kan i tillegg bidra til kognitive problemer ved å gi nedsatt søvnkvalitet. Ønsker man å redusere risikoen for dette, bør man unngå opioider eller doser som gir sterkt nedsatt pust, samt unngå å bruke opioider kort tid før man skal sove.
UØNSKEDE HENDELSER ⦿⦿⦿⦿⦾ (Høy risiko)
Bruk av opioider i høye doser fører lett til nedsatt bevissthet eller bevissthetstap. Dette kan være farlig hvis man befinner seg i utrygge situasjoner eller med personer man ikke stoler på, ettersom man da blir sårbar for ulykker, overgrep og ran.
Opioidabstinens kan føre til aggressiv oppførsel og irrasjonelle handlinger som kan skade relasjoner til andre mennesker eller få juridiske konsekvenser. Opioidavhengige kan i tillegg være sårbare for utnyttelse dersom de ikke har jevn tilgang til opioider, ettersom de ved kraftige abstinenssymptomer kan være villige til å gjøre ting de ellers ikke ville ha gjort.
INTERAKSJONER ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)
Opioider er ekstremt farlige å kombinere med andre sentraldempende stoffer – på grunn av den forsterkende effekten dette har på dempingen av hjernens pustesenter. Særlig gjelder dette ved kombinasjon med alkohol, benzodiazepiner og GHB, men også kombinasjon med gabapentinoider (pregabalin, gabapentin, phenibut) eller z-hypnotika (zopiklon, zolpidem) øker faren for dødelig overdose betydelig. Kombinasjon med andre sentraldempende stoffer kan også føre til dødelig overdose ved bruk av delvise opioidagonister. Dissosiative stoffer, som lystgass, ketamin, PCP, MXE og DXM, kan òg forsterke effekten av opioider, men gjør dette i mindre grad.
Samtidig bruk av opioider og sentralstimulerende stoffer muliggjør bruk av opioider i langt høyere doser enn en vanligvis tåler. Dette reduserer i utgangspunktet risikoen for overdose, men kan samtidig
føre til overdose hvis det sentralstimulerende stoffet slutter å virke før opioidet. Risikoen er særlig høy ved bruk av kortvirkende sentralstimulerende (f. eks. kokain) og/eller lengevirkende opioider, eller dersom opioidet brukes til å dempe "nedturen" fra et sentralstimulerende stoff.
Tramadol er risikabelt å kombinere med sentralstimulerende stoffer som kokain, amfetamin, MDMA, metylfenidat eller katinonstoffer. Tramadol bør heller ikke kombineres med andre rusmidler som senker terskelen for epileptiske anfall, for eksempel psykedelika, da tramadol i seg selv kan forårsake anfall i høye doser.
En rekke andre stoffer kan også være farlige å kombinere med opioider. Dette gjelder særlig såkalte MAO-hemmere som harmalin og harmin, brukt i DMT-blandinger som
ayahuasca og
changa, samt atypiske antidepressiva som moklobemid og fenelzin. For å se hvilke lovlige legemidler som kan interagere med hvert enkelt opioid, bør du sjekke
Felleskatalogen.
Nedenfor er hurtiglenker med interaksjonsoversikt for noen vanlige opioider: