GHB

GHB (gammahydroksybutyrat) er en naturlig forekommende fettsyre i menneskekroppen som brukes som legemiddel og rusmiddel. GHB gir en kortvarig rus som kan minne om alkohol, med sentralstimulerende virkning i lave doser og sentraldempende virkning i høyere doser.
Normal dose:
1-3 gram (saltform)
Varighet:
1,5-2,5 timer ved rusdose
4+ timer ved søvndose
Risiko:
Akutt dødelighet: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Giftighet over tid: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Avhengighet: ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat)
Kognitive problemer: ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav)
Uønskede hendelser: ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy)
Interaksjoner: ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy)

Se forklaring av risikoprofil nedenfor.
1. Kort om GHB
GHB (gammahydroksybutyrat) er en fettsyre som forekommer naturlig i menneskekroppen. Det er nært beslektet med hjernens signalstoff GABA (gamma-aminobutyrat) og har vært i bruk som legemiddel siden 1960-tallet og rusmiddel siden 1980-tallet. GHB fås i Norge på resept som sovemiddel brukes også i behandling av alkoholavhengighet i enkelte land. Som rusmiddel inntas GHB ofte som GBL (gammabutyrolakton) og noen ganger BD (1,4-butandiol). Disse er industriløsemidler som omdannes til GHB i kroppen og bør tynnes ut for å unngå etseskader. Ulovlig produsert GHB bør også alltid tynnes ut, siden det kan inneholde spor av lut. GHB, GBL og BD regnes alle som narkotika.

GHB gir en kortvarig rus som kan minne om alkohol, med sentralstimulerende virkning i lave doser og sentraldempende virkning i høyere doser. Svært høye doser medfører dyp, narkoseliknende søvn som varer i noen timer. GHB er vanskelig å dosere, både fordi det er liten forskjell mellom rusdose og søvndose og fordi man føler seg edru lenge før stoffet er ute av blodet. Man bør derfor alltid måle opp dosen med en medisinsprøyte, vente minst tre kvarter mellom hver nye dose og halvere mengden etter første dose. Man bør aldri ta mer enn 2 ml når man prøver en ny ladning for første gang, da GHB kan variere i konsentrasjon eller vise seg å være GBL. Aller helst bør GHB kokes ned til salt i en kjele og blandes på nytt, slik at man vet nøyaktig hvor mye virkestoff man har.

Hverken GHB, GBL eller BD er spesielt skadelige for kroppens organer. Overdosedødsfall forekommer imidlertid, først og fremst som følge av kombinasjon med andre rusmidler. Kombinasjon med alkohol eller andre sentraldempende øker risikoen for overdose og pustestans, samt oppkast i bevisstløs tilstand. Kombinasjon med sentralstimulerende stoffer kan utsette en overdose til det sentralstimulerende stoffet slutter å virke, slik at man kan få i seg en farlig mengde GHB hvis man ikke er oppmerksom på dosering. Svært hyppig bruk av GHB over tid kan føre til abstinenssymptomer som likner dem man ser ved alkoholavhengighet, med risiko for livsfarlige anfall ved brått avsluttet bruk.

2. Rusvettregler
Les våre 10 generelle rusvettregler. I tillegg bør du være bevisst på følgende:

  • Bruk ALDRI GHB sammen med alkohol, opioider eller andre sentraldempende. Vær også svært varsom med å kombinere GHB med ketamin eller andre dissosiativer.

  • Unngå å dosere GHB med bruskork eller liknende. Bruk en medisinsprøyte eller annet presist måleutstyr.

  • Hvis du kjøper ferdigblandet GHB med ukjent styrke, bør du koke den til alt vannet fordamper og bare GHB-salt er igjen. Vei deretter saltet, slik at du vet nøyaktig hvor mye GHB du har, og bland så din egen løsning med for eksempel 0,5 mg salt per ml total væske.

  • Hvis du prøver ferdigblandet GHB med ukjent styrke, skal du ALDRI ta mer enn 2 ml av gangen. Hvis dosen er for svak, bør du vente minst to timer fra du merker virkning til du eventuelt tar en ny. Husk at en liten økning kan gjøre stor forskjell!

  • Ønsker du å vedlikeholde rusvirkningen, kan du ta halvparten av første dose etter tre kvarter og fortsette med denne mengden hvert tredje kvarter. Bruk stoppeklokkefunksjonen på mobilen din eller ta bilde av klokkeslettet hver gang du doserer. Blir rusen sterkere etter noen runder, bør du vente en hel time.

  • Vær særlig oppmerksom på dosering og virketid hvis du bruker sentralstimulerende sammen med GHB. Sentralstimulerende stoffer gjør det vanskelig å merke at man har tatt for mye GHB, og kan utsette en helt til de slutter å virke. Unngå helst å kombinere GHB med kortvirkende sentralstimulerende, for eksempel kokain.

  • Ikke ta store doser GHB alene, og sørg for at noen vet hva du har tatt og hva de skal gjøre hvis du sovner. Ikke bruk GHB sammen med folk du ikke stoler på.

  • Ikke gi GHB til noen som ikke vet hva GHB er eller som har tatt eller kommer til å ta et annet sentraldempende stoff. Unngå å ta med GHB til settinger med mye alkohol.

  • Hvis du har GHB i en flaske: Merk flasken tydelig eller ha sterk konditorfarge i blandingen, og ikke la den stå fremme hvor noen kan drikke av den. Rist alltid flasken før bruk.

  • Ikke bruk GHB hver dag. Dersom du utvikler abstinenser, skal du trappe ned gradvis over et par uker. Å slutte på dagen kan være farlig. Oppsøk lege for nedtrapping med beroligende medikamenter hvis du ikke har nok GHB til å trappe ned selv.

  • Hvis du tror noen har tatt en GHB-overdose: Legg vedkommende i stabilt sideleie, sørg for frie luftveier og sjekk pusten. Ring ALLTID 113 hvis pusten blir langsommere enn åtte ganger per minutt, hvis du ikke har erfaring med GHB-overdoser eller hvis du mistenker at vedkommende kan ha inntatt alkohol, opioider eller andre sentraldempende i tillegg til GHB.
    3. Risikoprofil
    Rusopplysningen bruker en femtrinns risikoskala med verdier fra "svært lav" til "svært høy" innen seks kategorier: 1. Akutt dødelighet. 2. Giftighet over tid. 3. Avhengighet. 4. Kognitive problemer. 5. Uønskede hendelser. 6. Interaksjoner.

    Verdiene er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av tilgjengelig kunnskap og må kun ses som veiledende. De er også relative, slik at "svært lav risiko" ikke betyr at noe er ufarlig. Risikoskalaen tar utgangspunkt i normalindivider; rus- og legemidler som tolereres godt av de aller fleste, kan likevel være farlige for noen. Den tar også utgangspunkt i normal bruk; rusmidler som er skadelige ved en viss type bruk, men sjelden brukes slik, regnes som mindre skadelige enn tilsvarende skadelige rusmidler som ofte brukes slik.


    AKUTT DØDELIGHET

    ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

    Risikoen for overdose er høy ved bruk av GHB. Dette skyldes dels at det er liten margin mellom en rusdose og en dose som fører til midlertidig søvn eller koma. I tillegg lures mange til å tro at de er edru før stoffet er ute av blodet, siden GHB har en sentralstimulerende virkning ved lavere blodkonsentrasjoner.

    En GHB-overdose vil sjelden føre til pustestans så lenge man ikke også har inntatt andre sentraldempende. (Slik kombinasjon kan derimot fort bli dødelig, se nedenfor om interaksjoner.) Det er ikke kjent hvor mye GHB et menneske typisk må ta for å dø, men dødsfall ved bruk av GHB som sovemedisin er svært sjeldne, og i dyreforsøk inntreffer døden ved mellom 5 og 15 ganger en komadose.

    Det er likevel alltid fare for kvelning ved GHB-overdose hvis man blir liggende i en stilling som blokkerer luftveiene eller kaster opp i bevisstløs tilstand. Personer som sovner etter å ha fått for mye GHB, bør derfor legges i stabilt sideleie og holdes øye med. Er det noen mistanke om at de har fått i seg flere sentraldempende enn GHB, puster de langsommere enn åtte ganger i minuttet, eller har man ingen erfaring med overdoser, skal man umiddelbart ringe 113.


    GIFTIGHET OVER TID

    ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

    GHB finnes naturlig i menneskekroppen og brytes ned til karbondioksid og vann. Stoffet forskrives som sovemedisin til bruk hver natt i store doser uten tilsynelatende skadevirkninger. GBL tolereres også godt, men kan gi etseskader hvis det ikke tynnes ut. BD brytes først ned til gammabutyraldehyd, som trolig er giftig. Dette brytes imidlertid ned til GHB raskt nok ned til at det neppe gjør skade, og dyreforsøk finner ingen nevneverdig toksisitet. Rottestudier viser nevrotoksisk virkning av GHB ved gjentatt administrering av lave, men ikke høye doser. Ulovlig produsert GHB kan likevel inneholde skadelige mengder lut (kaustisk soda), og GBL og BD til industribruk vil kunne inneholde potensielt skadelige tilsetningsstoffer.


    AVHENGIGHET

    ⦿⦿⦿⦾⦾ (Moderat risiko)

    Avhengighet av GHB har likhetstrekk med avhengighet av alkohol og benzodiazepiner, men GHBs korte virketid gjør at det normalt må brukes flere ganger om dagen før fysisk avhengighet oppstår. GHB kan imidlertid være mer fristende å bruke ofte, da det foruten å virke kort gir både minimal bakrus og god søvn – dersom det doseres riktig. Abstinenssyndromet likner det man ser ved alkohol- og benzodiazepinavhengighet, og det er vanlig å oppleve symptomer som angst, søvnløshet, skjelving og irritabilitet i noen uker etter endt bruk. Avhengige brukere som ønsker å slutte, bør trappe ned gradvis over noen uker, ettersom brått avbrudd kan føre til psykose eller farlige epileptiske anfall.


    KOGNITIVE PROBLEMER

    ⦿⦿⦾⦾⦾ (Lav risiko)

    Måteholden bruk av GHB later ikke til å være forbundet med psykiske helseproblemer. Bruk av GHB ved leggetid kan imidlertid gi søvnmangel over tid dersom man kun tar én dose, da en søvndose vanligvis går fra å ha sentraldempende og søvndyssende virkning til å få sentralstimulerende og oppkvikkende virkning etter 4-5 timer. Man vil gjerne føle seg mye mer uthvilt etter disse timene enn normalt ved tilsvarende søvnmengde, da GHB både fremmer dyp søvn (såkalt deltasøvn) og gjør at man våkner sentralstimulert. Dette gjør at enkelte fristes til å bruke GHB for å klare seg med mindre søvn. Holder man på slik over lengre tid, vil et søvnunderskudd likevel kunne bygge seg opp gradvis, og man kan da oppleve hukommelsesproblemer, depresjon og økt risiko for psykose. Dersom man velger å bruke GHB til søvn, bør man derfor dosere to ganger per natt, slik medisinske brukere gjør.


    UØNSKEDE HENDELSER

    ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)

    På grunn av den høye risikoen for å sovne eller falle i midlertidig koma, medfører bruk av GHB en betydelig fare for å bli utsatt for seksuelle overgrep, ran eller andre former for utnyttelse. I kaldt vær eller i forbindelse med bading er det også risiko for å fryse ihjel eller drukne. Man bør ikke bruke GHB på utrygge steder eller med personer man ikke er trygg på, og man bør alltid ha noen til å passe på i tilfelle overdose.

    GHB hemmer impulskontrollen og kan føre til grenseoverskridende atferd, spesielt i kombinasjon med andre rusmidler. Særlig sentralstimulerende kan motvirke den søvndyssende effekten og forsterke den oppkvikkende effekten, slik at man fortsatt er våken og i stand til å gjøre ting når man har tatt for mye GHB. Mange opplever imidlertid at GHB gir en mer klartenkt rus enn alkohol eller benzodiazepiner, og personer påvirket av GHB kan være svært til stede mentalt selv om de sjangler eller holder på å sovne.

    GHB påvirker motorikk og koordinasjon kraftig i høyere doser, og selv moderat påvirkede individer kan bli merkbart ustø. Dette gir økt risiko for ulykker i situasjoner hvor kroppskontroll og balanse er avgjørende.


    INTERAKSJONER

    ⦿⦿⦿⦿⦿ (Svært høy risiko)

    Kombinasjon av GHB med alkohol, opioider eller benzodiazepiner gir betydelig økt risiko for overdose og pustestans. Det gir i tillegg økt risiko for oppkast i bevisstløs tilstand. Kombinasjon med andre sentraldempende, som z-hypnotika eller gabapentinoider, er også svært risikabelt. Er det mistanke om at en bevisstløs person har fått i seg både GHB og et annet sentraldempende stoff, skal man ringe 113 umiddelbart.

    Kombinasjon med sentralstimulerende stoffer gjør at man merker mindre av GHBs sentraldempende virkning – i hvert fall frem til den sentralstimulerende virkningen avtar og den sentraldempende virkningen av GHB plutselig merkes for fullt. Risikoen for overdose er høyest ved bruk av kortvarige sentralstimulerende, som for eksempel kokain eller enkelte katinoner, samt når GHB inntas på "nedturen" (slutten) av den sentralstimulerende rusen.

    For å se hvilke lovlige legemidler som potensielt kan interagere med GHB, kan du sjekke Felleskatalogen. Merk at GBL og BD kan interagere ulikt GHB med visse stoffer, da de brytes ned til GHB av enzymer som ikke er involvert i nedbrytning av GHB.

    4. Dosering og inntaksmåte
    GHB fås vanligvis som en flytende løsning. Enkelte forhandlere selger også GHB-salt i pulverform for lettere transport, men dette har dårlig holdbarhet hvis ikke det oppbevares vakumpakket, ettersom saltet suger til seg fuktighet fra omgivelsene. En rusdose vil typisk være fra 1 g til 3 g rent salt avhengig av kroppsvekt, individuell toleranse og ønsket virkning. Hva slags saltforbindelse man har, gjør også en forskjell; natriumsalt er det vanligste og mest potente, men kaliumsalt forekommer også. En sterk GHB-løsning kan inneholde mer enn 1 g GHB-salt per ml, men løsninger sterkere enn 0,7 g per ml er svært tyktflytende. (GBL kan imidlertid være sterkere enn dette uten å være tyktflytende.)

    1. Dosering ved ukjent styrkegrad:

    Når GHB fås i en løsning med ukjent styrkegrad, og ikke som salt, må man prøve seg forsiktig frem med små mengder for å finne sin optimale startdose. Man bør da ikke ta mer enn 2 ml første gangen i tilfelle løsningen er sterk, og man bør vente minst to timer fra man merker virkning til man eventuelt prøver en høyere dose. Dosen bør økes svært gradvis, da små økninger kan gjøre stor forskjell.

    Hvis man har kjøpt ferdigblandet GHB med ukjent styrke, bør man koke løsningen i en kjele til alt vannet fordamper og bare GHB i saltform er igjen. Man kan deretter veie saltet og blande sin egen løsning med for eksempel 0,5 mg salt per ml total væske. Merk at dette bare kan gjøres hvis man vet at blandingen inneholder GHB og ikke GBL eller 1,4-butandiol. Dette er enkelt å finne ut, da kun GHB smaker salt.

    2. Dosering ved kjent styrkegrad:

    Når man har identifisert en startdose som gir optimal rusvirkning, kan man vedlikeholde denne rusvirkningen ved å ta halvparten av startdosen etter tre kvarter. Man kan så fortsette å ta halvparten av startdosen hvert tredje kvarter. Man bør bruke en stoppeklokke eller ta bilde av klokkeslettet på mobilen for å unngå å dosere etter for kort tid. Dersom man etter flere runder merker at rusen blir sterkere, bør man utvide ventetiden mellom hver dose til en hel time.

    GBL (gammabutyrolakton) og BD (1,4-butandiol) er stoffer som brytes ned til GHB i kroppen. Disse selges enten som GHB eller som alternativ til GHB. Begge stoffer er løsemidler som kan skade hud og slimhinner i ren form, og de må tynnes ut før de kan inntas. Merk at GBL og BD har ulik styrkegrad: 1 ml ren GBL tilsvarer ca. 1,7 g GHB, mens 1 ml ren BD tilsvarer ca. 1 g GHB. I praksis har dette lite å si, da man som oftest ikke vet sikkert hverken hvor sterk løsningen er eller hvilket stoff man har fått. GBL er svært utbredt på markedet siden det også brukes i fremstilling av GHB, mens BD er ganske lite utbredt. GBL og BD kan identifiseres ved at de smaker løsemiddel-/alkoholaktig, mens GHB smaker salt. (Kaliumsaltet av GHB har en lakrisaktig bismak som natriumsaltet ikke har.)

    GHB inntas vanligvis i en uttynnet løsning som igjen blandes ut i drikke. Noen brukere inntar også ren GBL i store gelatinkapsler. Dette kan være en enkel måte å dosere på, men man bør da passe på å svelge kapslene med nok drikke, siden ren GBL kan irritere magen. GHB, GBL og BD er alle tyngre enn vann, og man bør derfor alltid riste flasken før man måler opp en dose. Ingen av stoffene bør drikkes uutblandet, da GBL og BD i ren form er skadelige for slimhinnene, og ulovlig produsert GHB kan inneholde spor av lut (kaustisk soda) fra fremstillingsprosessen.

    5. Virkning og rusopplevelse
    VIRKEMEKANISME

    GHB har i likhet med alkohol og benzodiazepiner sin hovedvirkning på GABA-reseptorene i hjernen, som er ansvarlige for stoffets sentraldempende effekt. Mens alkohol virker ved både GABA A- og GABA B-reseptorene, og benzodiazepiner i hovedsak virker ved GABA A-reseptorene, virker GHB i hovedsak ved GABA B-reseptorene. GHB virker i tillegg ved GHB-reseptorene, som gir en sentralstimulerende effekt ved å frigjøre dopamin i hjernen. Siden GHB lettere binder seg til GHB-reseptorene enn til GABA-reseptorene, er stoffet mer sentralstimulerende i lave doser og mer sentraldempende i høye doser.

    VARIGHET

    Det tar vanligvis inntil en halvtimes tid før virkningen av GHB merkes, men dette kan variere avhengig av hvor mye og hvor nylig man har spist. Rusvirkningen varer normalt i cirka to timer fra den merkes, men mange opplever at de vil ta mer etter en times tid, idet den går fra å være mer beroligende til å bli mer oppkvikkende. Det er da anbefalt at man ikke tar mer enn halvparten av den første dosen (så fremt denne gav ønsket virkning) siden rundt halvparten av GHB-en fortsatt kan være i blodet. Mens GBL virker cirka dobbelt så fort som GHB, med full virkning etter så lite som 10 minutter, virker BD cirka halvparten så fort som GHB, med full virkning etter halvannen time eller mer.

    RUSVIRKNING

    Det er vanlig å føle eufori og kroppslig velbehag av GHB, hvilket har gitt stoffet tilnavnet "liquid ecstasy". Rusen er likevel nærmere alkohol enn stoffer som MDMA i opplevelse – selv om mange opplever å være mer klartenkt under påvirkning av GHB enn ved tilsvarende alkoholpåvirkning. GHB reduserer i likhet med alkohol angst og hemninger, og enkelte kan bli ukritiske og impulsive, eventuelt også utagerende. Mange opplever at GHB er et sosialt rusmiddel som gir økt følelse av kjærlighet til andre, og stoffet er populært å bruke i forbindelse med sex, da mange opplever at det fremmer seksuell nytelse. (Slik bruk er ikke uproblematisk, ettersom risikoen for å miste bevisstheten er høy ved bruk av GHB.)

    BIVIRKNINGER

    GHB påvirker motorikken sterkt, og sjangling og ustø gange er ikke uvanlig ved inntak av større doser. Den lille marginen mellom rusgivende og søvndyssende dose gjør også at man lett kan bli trøtt og sovne fra festen etter å ha dosert for mye eller for tidlig etter forrige dose. GHB kan forårsake kvalme og fordøyelsesbesvær hos noen brukere.

    GHB gir normalt ingen ubehagelig bakrus, men man blir gjerne svært våken når rusen gir seg. Dette skyldes at stoffets sentralstimulerende effekten blir dominerende etter hvert som virkningen avtar. Dette kan være forstyrrende for nattesøvnen hvis man tar GHB sent om kvelden – og er årsaken til at GHB som sovemiddel må tas to ganger hver natt. Enkelte brukere opplever munntørrhet og tørre øyne dagen etter bruk av GHB. Noen opplever også sengevæting ved bruk av GHB i søvndyssende doser.

      Flere rusmidler
      ALKOHOL
      Alkohol (etanol/etylalkohol) er blitt fremstilt i ulike sivilisasjoner i minst 10 000 år, og er det mest brukte rusmiddelet i verden i dag etter tobakk, kaffe og te.
      CANNABIS
      Cannabis er en plante med flere tusen års historie. Den vanligste inntaksmåten er å røyke plantematerialet, men cannabis kan også spises eller drikkes som te.
      MDMA
      MDMA, virkestoffet i ecstasy, er et sentralstimulerende stoff som gjør brukeren glad, rolig, empatisk, åpen og pratsom.
      LSD
      LSD er et lengevirkende og svært kraftig psykedelisk stoff som gir forsterkede følelser, sansebedrag, frie tankeassosiasjoner og økt våkenhet.
      Fant du det du lette etter? *
      Hvis nei, kan du fortelle oss hva du lurer på?
      Det er helt anonymt. Vi spør bare for å kunne videreutvikle nettsiden vår.